Digital storytelling, student engagement and deep learning in Geography

Author's accepted version (postprint).This is an Accepted Manuscript of an article published by Routledge in Journal of Geography in Higher Education on (04/10/2020).Available online: https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/03098265.2020.1833319acceptedVersio

Et landskap for lek: Minner om barndommens utendørs lek og betydning for opplevelsen av omgivelsene i dag

Opplevelse er relatert til øyeblikkets hendelse, men vil være farget av tidligere erfaringer, kunnskap og sosial deltakelse i kulturelle fellesskap. Omgivelsene hvor hendelsene foregår blir en integrert del av opplevelsen, og oppfatningen av omgivelsene vil derfor være dynamisk. Artikkelen tar utgangspunkt i spørsmålet om hvilken betydning utendørs lek i barndommen har for stedstilhørighet og opplevelser i nåtid. Empirien er fra 120 historier skrevet av 15-åringer fra tre regioner i Norge. Leken er sentral i historiene, og minnene om barndomsomgivelsene er i stor grad positive og knyttet til verdier som forlystelse, trygghet, mangfold og frihet. Ungdomstiden viser et mer anstrengt forhold til hjemplassen, blant annet fordi ungdommene forbinder lek med barndom, og mulighetsrommet er redusert. Overordnet kan det knyttes til oppfatningen av hva lek er, rom for lek, og at det lekende menneske legger bånd på seg selv. Minnene og verdiene relatert til lekdriften er ikke synlig, men gjør at en oppfatter landskapet og omgivelsene med nye øyne

Innovasjon og entreprenørskap i kreative og kulturbaserte utdanninger: sluttrapport

Det norske utdanningssystemet er fremdeles bare i startfasen av å implementere tekning relatert til innovasjon og entreprenørskap, et grep som er avgjørende dersom Norge skal lykkes bedre med innovasjon. Dette fordrer en helhetlig tenkning, der forskning og utdanning har en praksisnær tilnærming, og der utviklingen skjer i et samspill, og i en lokal og regional kontekst som tar hensyn til de globale og nasjonale samfunnsutfordringene. I de nordiske landene har man begynt å forholde seg til slike tanker, men realiseringen i ny praksis er fortsatt mangelfull. Det handler om at man ikke lenger bare skal formidle og forvente, men heller aktivere kunnskapsressurser. Dette utfordrer utdanningssystemet til å tenke nyskapende, både med tanke på undervisningsmetoder og -former, hvordan man involverer studenter og næringsliv i undervisningen, og hvilke spørsmål man søker svar på i forskningen.Norgesuniversitete

Systematic literature review as a digital collaborative research-like learning activity: a case study

Within the higher education sector, the principle of student-active and researchbased education are established in strategy documents and action plans, but at the same time there is an ongoing debate about what is meant by research-based learning and how it can be applied in practical teaching contexts. The aim of this empirical study is to explore inclusion of research elements in higher education. The study introduces the concept of using systematic literature review (SLR) and digital collaboration as a learning method, and addresses how to succeed with digital collaborative systematic literature review as a research-like learning activity in higher education. An exploratory multiple case design is used, with participatory observation technique and thematic analysis. A practical contribution of this study is an example of how SLR is well-suited to do collective research-like learning activities. The main contribution is that the higher education teacher needs integrated knowledge, including research competence in addition to the traditional link between professional, didactic and technological competence. A model for research-like learning is proposed, which illustrates the need for research knowledge in relation to the technological pedagogical content knowledge

Havlandet: et destinasjonsutviklingsprosjekt mellom kommunene Roan, Osen, Flatanger og Namdalseid: sluttrapport i samarbeid med Høgskolen i Nord-Trøndelag

Bakgrunnen var et ønske om utvikling av et felles destinasjonsprosjekt mellom kommunene Flatanger, Roan, Osen og Namdalseid. En av tankene var å skape en mulig ”reiserute” med gode og kvalitetssikre destinasjoner gjennom de fire aktuelle kommunene, som samlet kan tiltrekke flere turister til Nord-Fosen

Samfunnsanalyse Namdalsregionen: samhandlingen mellom Namsos som regionby og omlandet med mål om økt vekstkraft

Byregion Namsos, her også omtalt som Namdalsregionen, er en av totalt 33 byregioner som ble med i første fase av byregionprogrammet, initiert av Kommunal- og Moderniseringsdepartementet i 2014. Byregionprogrammet skal øke kunnskapen om samspill mellom by og omland, og regionenes næringsmessige potensiale. Det interkommunale nettverket Region Namdal, som består av ordførere i 13 kommuner, er ansvarlige for søknaden fra Byregion Namsos. Første fase av byregionprogrammet handler om å gjennomføre en helhetlig samfunnsanalyse (innen 2014). Høgskolen i Nord-Trøndelag ble tildelt oppdraget, og utredningen er utført i samarbeid med Trøndelag Forskning og Utvikling, Steinkjer. Region Namdal har i sin prosjektbeskrivelse fremhevet at samfunnsanalysen skal bidra til å øke det samlede kunnskapsgrunnlaget knyttet til regional utvikling. Bakgrunnen for oppdraget er: «Gjennomføre en samfunnsanalyse som peker ut muligheter for samhandling i regionen med fokus på næringsliv, kunnskap og kompetanse, arbeidsmarked og infrastruktur». Den overordnede målsettingen for denne utredningen: Utvikle kunnskap om samhandling i Byregion Namsos med tanke på et langsiktig perspektiv om å styrke vekstkraften i Namdalsregionen.Region Namdal ved Midt Namdal Samkommun

Transforming embodied experiences of academic conferences through creative practice : Participating in an instant choir at the nordic geographers’ meeting in 2019

Author's accepted version (postprint).This is an Accepted Manuscript of an article published by Sage in Cultural Geographies on 18/08/2021.Available online: https://journals.sagepub.com/doi/pdf/10.1177/14744740211039831acceptedVersio

Havlandet: et destinasjonsutviklingsprosjekt mellom kommunene Roan, Osen, Flatanger og Namdalseid: sluttrapport i samarbeid med Høgskolen i Nord-Trøndelag

Bakgrunnen var et ønske om utvikling av et felles destinasjonsprosjekt mellom kommunene Flatanger, Roan, Osen og Namdalseid. En av tankene var å skape en mulig ”reiserute” med gode og kvalitetssikre destinasjoner gjennom de fire aktuelle kommunene, som samlet kan tiltrekke flere turister til Nord-Fosen

A Cenozoic record of seawater uranium in fossil corals

We measured U/Ca ratios, 4He concentrations, 234U/238U, and 238U/235U in a subset of well-preserved aragonitic scleractinian fossil corals previously described by Gothmann et al. (2015). Comparisons of measured fossil coral He/U ages with the stratigraphic age demonstrate that well-preserved coral aragonite retains most or all of its radiogenic He for 10’s of millions of years. Such samples must be largely or entirely free of alteration, including neomorphism. Measurements of 234U/238U and 238U/235U further help to characterize the fidelity with which the original U concentration has been preserved. Analyses of fossil coral U/Ca show that the seawater U/Ca ratio rose by a factor of 4–5 between the Early Cenozoic and today. Possible explanations for the observed increase include (1) the stabilization of U in seawater due to an increase in seawater [CO32−], and a resulting increase in UO2-CO3 complexation as originally suggested by Broecker (1971); (2) a decrease in the rate of low-temperature hydrothermal alteration from Early Cenozoic to present, leading to a diminished U sink and higher seawater [U]; or (3) a decrease in uranium removal in reducing sediments, again leading to higher seawater [U]