Sirkulær masseforvaltning. Materialstrømsanalyse av overskuddsmasser fra bygg- og anleggsnæringen

Prosjektet "Sirkulær masseforvaltning" skal utvikle nye tjenester for å effektivisere bruk, ombruk og gjenvinning samt lagring og transport av byggeråstoff mellom aktører i bygg- og anleggsbransjen. Dette omfatter både gravemasser og sprengte steinmasser. Massehåndtering er ofte en utfordring i bygg- og anleggsprosjekter. Utfordringen er knyttet til masseoverskudd og masseunderskudd, hvor et enkelt prosjekt kan ha både overskudd og underskudd, men i ulike faser av gjennomføringen eller av ulike kvaliteter. Bruk av massene internt i prosjekter begrenses ofte av flere faktorer, slik som • mangel på nødvendig areal til å mellomlagre massene fra de tas ut til de skal brukes • massenes kvalitet med tanke på ulike bruksformål • mangel på nødvendig areal eller riktige forhold (støy, støv etc.) for å kunne prosessere ønsket produkt av massene lokalt. I et slikt grensesnitt er det nødvendig å se masseuttaket fra prosjekter i et geografisk område i sammenheng. Gjennom prosjektet "Sirkulær masseforvaltning" er det et mål å finne gode løsninger slik at man både kan identifisere gjenbrukspotensialet i overskuddsmasser fra et eller flere prosjekt med masseoverskudd og sikre tiltak for håndtering, transport, produksjon, testing og dokumentasjon så de kan benyttes til de formål de er best mulig egnet til. Det vil bidra til en mer effektiv ressursutnyttelse ved redusert behov for deponiarealer og uttak av jomfruelige masser. Der forholdene ligger til rette for det kan det også bidra til redusert CO2-fotavtrykk ved redusert behov for massetransport på grunn av større andel returlass/mindre tomtransport ved mindre deponering, at de enkelte masser håndteres færre ganger, og i enkelte tilfeller muligheter for transport direkte mellom prosjekter med nærhet til hverandre. Denne rapporten er en del av arbeidspakke "H1 Materialstrømsanalyser" og har fokus på ressurstilgang og materialflyt på tre nivåer: nasjonalt, regionalt og prosjektnivå. I dette ligger både innsamling og kartlegging av data, men også en evaluering av datakilder med tanke på kvalitet og tilgjengelighet. Byggeråstoff er essensielle for all samfunnsutvikling, og hvert år trengs det store mengder sand, grus og pukk for å bygge og vedlikeholde veger, hus, og vann-, energi- og kommunika-sjonsinfrastruktur. Basert på mineralstatistikken forbruker hver nordmann i gjennomsnitt ca. 13 tonn mineralske byggeråstoff hvert år [6]. Dette tallet er sannsynligvis for lavt da mineralstatistikken ikke omfatter uttak av såkalte ikke-konsesjonspliktige masser. Med dette menes masser fra infrastrukturprosjekter eller uttak som hovedsakelig er en del av annen utnyttelse av grunnen, for eksempel grunnarbeider i forbindelse med utvikling av næringsareal og annen bygge-aktivitet. Med bakgrunn i dette har prosjektet Sirkulær masseforvaltning kommet fram til seks anbe-falinger: #1 Systemperspektivet: Økt ombruk må bli en del av framtiden, jf. Det grønne skiftet. I dette ligger blant annet større fokus på utarbeidelse av gode massehåndteringsplaner, økt tilgang på massemottak lokalt slik at transportdistanser kan reduseres samt insentiver for god ressurs-utnyttelse. #2 Nasjonal kunnskapsbase undergrunn: Det må etableres en felles nasjonal kunnskapsdata-base med obligatorisk innrapportering av geologisk informasjon, både fra offentlige og private aktører. En slik database bør forvaltes av en offentlig aktør og være åpent tilgjengelig. #3 Ressurssikring og bærekraftig ressursutnyttelse: Sørge for tilgang til riktige masser til riktig formål. Det innebærer blant annet at man gjennom statlige føringer og retningslinjer sikrer tilgang på masser og massemottak/mellomlager på alle nivåer, både nasjonalt, regionalt og lokalt. I dette ligger også økt bevisstgjøring knyttet til behovet for byggematerialer, i tillegg til hvilke krav som settes til masser innenfor ulike bruksområder. #4 Tilrettelegging av markedet for sirkulær masseforvaltning: Tilgjengeliggjøre relevante data over framtidige (planlagte) masser som vil oppstå og knytte disse opp mot materialbehovet i et område. #5 Statistikk og data over fullført uttak: Produksjonsmengder av masser fra både konsesjonert uttak og uttak gjennom bygg- og anleggsprosjekter bør inngå i årlige statistikker. Slike statistiske data må tilgjengeliggjøres på detaljnivå (stedfestet med koordinat) for å være samfunnsnyttige. #6 Informasjonsinfrastruktur for bærekraftig ressursbruk: Det bør etableres en nasjonal informasjonsinfrastruktur for bærekraftig ressursbruk som kobler forvaltning av ressurser i undergrunnen mot planlegging og forvaltning av arealer og materialer i det bygde miljø.publishedVersio

Factors associated with testicular self-examination among unaffected men from multiple-case testicular cancer families

<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p>The lifetime testicular cancer (TC) risk in the general population is relatively low (~1 in 250), but men with a family history of TC are at 4 to 9 times greater risk than those without. Some health and professional organizations recommend consideration of testicular self-examination (TSE) for certain high-risk groups (e.g. men with a family history of TC). Yet little is known about factors associated with TSE behaviors in this at-risk group.</p> <p>Methods</p> <p>We collected information on this subject during an on-going NCI multidisciplinary, etiologically-focused, cross-sectional Familial Testicular Cancer (FTC) study. We present the first report specifically targeting TSE behaviors among first- and second-degree relatives (n = 99) of affected men from families with ≥ 2 TC cases. Demographic, medical, knowledge, health belief, and psychological factors consistent with the Health Belief Model (HBM) were evaluated as variables related to TSE behavior, using chi-square tests of association for categorical variables, and t-tests for continuous variables.</p> <p>Results</p> <p>For men in our sample, 46% (n = 46) reported performing TSE regularly and 51% (n = 50) reported not regularly performing TSE. Factors associated (p < .05) with regularly performing TSE in multivariate analysis were physician recommendation and testicular cancer worry. This is the first study to examine TSE in unaffected men from FTC families.</p> <p>Conclusion</p> <p>The findings suggest that, even in this high-risk setting, TSE practices are sub-optimal. Our data provide a basis for further exploring psychosocial issues that are specific to men with a family history of TC, and formulating intervention strategies aimed at improving adherence to TSE guidelines.</p

Functional outcomes of acute medical illness and hospitalization in older persons

BACKGROUND: Short-stay hospitalization in older patients is frequently associated with a loss of function, which can lead to a need for postdischarge assistance and longer-term institutionalization. Because little is known about this adverse outcome of hospitalization, this study was conducted to (1) determine the discharge and 3-month postdischarge functional outcomes for a large cohort of older persons hospitalized for medical illness, (2) determine the extent to which patients were able to recover to preadmission levels of functioning after hospital discharge, and (3) identify the patient factors associated with an increased risk of developing disability associated with acute illness and hospitalization. METHODS: A total of 1279 community-dwelling patients, aged 70 years and older, hospitalized for acute medical illness were enrolled in this multicenter, prospective cohort study. Functional measurements obtained at discharge (Activities of Daily Living) and at 3 months after discharge (Activities of Daily Living and Instrumental Activities of Daily Living) were compared with a preadmission baseline level of functioning to document loss and recovery of functioning. RESULTS: At discharge, 59% of the study population reported no change, 10% improved, and 31% declined in Activities of Daily Living when compared with the preadmission baseline. At the 3-month follow-up, 51% of the original study population, for whom postdischarge data were available (n=1206), were found to have died (11%) or to report new Activities of Daily Living and/or Instrumental Activities of Daily Living disabilities (40%) when compared with the preadmission baseline. Among survivors, 19% reported a new Activities of Daily Living and 40% reported a new Instrumental Activities of Daily Living disability at follow-up. The 3-month outcomes were the result of the loss of function during the index hospitalization, the failure of many patients to recover after discharge, and the development of new postdischarge disabilities. Patients at greatest risk of adverse functional outcomes at follow-up were older, had preadmission Instrumental Activities of Daily Living disabilities and lower mental status scores on admission, and had been rehospitalized. CONCLUSION: This study documents a high incidence of functional decline after hospitalization for acute medial illness. Although there are several potential explanations for these findings, this study suggests a need to reexamine current inpatient and postdischarge practices that might influence the functioning of older patients

Sirkulær masseforvaltning. Materialstrømsanalyse av overskuddsmasser fra bygg- og anleggsnæringen

Prosjektet "Sirkulær masseforvaltning" skal utvikle nye tjenester for å effektivisere bruk, ombruk og gjenvinning samt lagring og transport av byggeråstoff mellom aktører i bygg- og anleggsbransjen. Dette omfatter både gravemasser og sprengte steinmasser. Massehåndtering er ofte en utfordring i bygg- og anleggsprosjekter. Utfordringen er knyttet til masseoverskudd og masseunderskudd, hvor et enkelt prosjekt kan ha både overskudd og underskudd, men i ulike faser av gjennomføringen eller av ulike kvaliteter. Bruk av massene internt i prosjekter begrenses ofte av flere faktorer, slik som • mangel på nødvendig areal til å mellomlagre massene fra de tas ut til de skal brukes • massenes kvalitet med tanke på ulike bruksformål • mangel på nødvendig areal eller riktige forhold (støy, støv etc.) for å kunne prosessere ønsket produkt av massene lokalt. I et slikt grensesnitt er det nødvendig å se masseuttaket fra prosjekter i et geografisk område i sammenheng. Gjennom prosjektet "Sirkulær masseforvaltning" er det et mål å finne gode løsninger slik at man både kan identifisere gjenbrukspotensialet i overskuddsmasser fra et eller flere prosjekt med masseoverskudd og sikre tiltak for håndtering, transport, produksjon, testing og dokumentasjon så de kan benyttes til de formål de er best mulig egnet til. Det vil bidra til en mer effektiv ressursutnyttelse ved redusert behov for deponiarealer og uttak av jomfruelige masser. Der forholdene ligger til rette for det kan det også bidra til redusert CO2-fotavtrykk ved redusert behov for massetransport på grunn av større andel returlass/mindre tomtransport ved mindre deponering, at de enkelte masser håndteres færre ganger, og i enkelte tilfeller muligheter for transport direkte mellom prosjekter med nærhet til hverandre. Denne rapporten er en del av arbeidspakke "H1 Materialstrømsanalyser" og har fokus på ressurstilgang og materialflyt på tre nivåer: nasjonalt, regionalt og prosjektnivå. I dette ligger både innsamling og kartlegging av data, men også en evaluering av datakilder med tanke på kvalitet og tilgjengelighet. Byggeråstoff er essensielle for all samfunnsutvikling, og hvert år trengs det store mengder sand, grus og pukk for å bygge og vedlikeholde veger, hus, og vann-, energi- og kommunika-sjonsinfrastruktur. Basert på mineralstatistikken forbruker hver nordmann i gjennomsnitt ca. 13 tonn mineralske byggeråstoff hvert år [6]. Dette tallet er sannsynligvis for lavt da mineralstatistikken ikke omfatter uttak av såkalte ikke-konsesjonspliktige masser. Med dette menes masser fra infrastrukturprosjekter eller uttak som hovedsakelig er en del av annen utnyttelse av grunnen, for eksempel grunnarbeider i forbindelse med utvikling av næringsareal og annen bygge-aktivitet. Med bakgrunn i dette har prosjektet Sirkulær masseforvaltning kommet fram til seks anbe-falinger: #1 Systemperspektivet: Økt ombruk må bli en del av framtiden, jf. Det grønne skiftet. I dette ligger blant annet større fokus på utarbeidelse av gode massehåndteringsplaner, økt tilgang på massemottak lokalt slik at transportdistanser kan reduseres samt insentiver for god ressurs-utnyttelse. #2 Nasjonal kunnskapsbase undergrunn: Det må etableres en felles nasjonal kunnskapsdata-base med obligatorisk innrapportering av geologisk informasjon, både fra offentlige og private aktører. En slik database bør forvaltes av en offentlig aktør og være åpent tilgjengelig. #3 Ressurssikring og bærekraftig ressursutnyttelse: Sørge for tilgang til riktige masser til riktig formål. Det innebærer blant annet at man gjennom statlige føringer og retningslinjer sikrer tilgang på masser og massemottak/mellomlager på alle nivåer, både nasjonalt, regionalt og lokalt. I dette ligger også økt bevisstgjøring knyttet til behovet for byggematerialer, i tillegg til hvilke krav som settes til masser innenfor ulike bruksområder. #4 Tilrettelegging av markedet for sirkulær masseforvaltning: Tilgjengeliggjøre relevante data over framtidige (planlagte) masser som vil oppstå og knytte disse opp mot materialbehovet i et område. #5 Statistikk og data over fullført uttak: Produksjonsmengder av masser fra både konsesjonert uttak og uttak gjennom bygg- og anleggsprosjekter bør inngå i årlige statistikker. Slike statistiske data må tilgjengeliggjøres på detaljnivå (stedfestet med koordinat) for å være samfunnsnyttige. #6 Informasjonsinfrastruktur for bærekraftig ressursbruk: Det bør etableres en nasjonal informasjonsinfrastruktur for bærekraftig ressursbruk som kobler forvaltning av ressurser i undergrunnen mot planlegging og forvaltning av arealer og materialer i det bygde miljø

Guidelines, Practice Policies, and Parameters: The Case for Geriatrics.

OBJECTIVE: As the population ages, the care of older persons becomes more important. At the same time, practice guidelines that provide recommendations for appropriate care are being published in greater numbers. The purpose of this work is to determine the proportion of guidelines that contain specific information about older persons. DESIGN: Through a random sample of published guidelines listed in the AMA Directory of Practice Parameters, 1992 Edition, we determined the proportion of guidelines that contain specific age-related information. We also determined if, over time, there was a difference in the proportion of practice guidelines containing information about older persons. RESULTS: 45.9% (95% CI, range 33.4-58.4) of guidelines that could conceivably pertain to older persons contain no age information; 24.6% (95% CI, range 13.8-35.4) of guidelines contain information only about persons less than 65 years of age; 29.5% (95% CI, range 18.1-41.0) of guidelines contain specific information about older persons. Moreover, there were no secular trends in the proportion of guidelines pertaining to older persons. CONCLUSIONS: Only a minority of practice guidelines contain information about older persons. Possible causes and solutions to this shortfall are discussed