Kritisk-alternative initiativ i norsk byplanlegging : en studie av Byutviklingens År i Tromsø og Nyhavna-Regjeringen i Trondheim

Avhandlingen undersøker møter mellom kritisk-alternative initiativ og kommunale planpraksiser i norsk byplanlegging, med siktemål om å undersøke hvorvidt, hvordan og hvorfor (ikke) de kritisk-alternative initiativene influerer og endrer etablerte byplanpraksiser hva angår byutviklingspolicy, planforståelser, planmetodikk og beslutningsprosedyrer. “Kritisk-alternative initiativ” er et konsept utviklet i og med avhandlingen for å kunne identifisere, beskrive og analysere en spesifikk form for deltagelse i byplanleggingen. Kritisk-alternative initiativ har tre hovedkjennetegn. For det første er de initiert og/eller utført av aktører utenfor formelle planpraksiser, som regel sivilsamfunnsaktører. Dette i motsetning til tradisjonelle deltagelsespraksiser som er initiert og kontrollert av planmyndigheten selv. For det andre er kritisk-alternative initiativ grunnleggende kritiske til byens byutviklingspolicy og byplanpraksiser som sådan. I forlengelsen av dette vil de for det tredje utvikle alternativ byutviklingspolicy og planforståelser. De skiller seg således også fra uformelle, aksjonsbaserte deltagelsespraksiser, hvis kjennetegn er en orientering kun mot avgrensede prosjekter og saker. Avhandlingen gjennomfører to enkeltcase-analyser, med en påfølgende komparasjon. Casene er Byutviklingens År i Tromsø og Nyhavna-Regjeringen i Trondheim. Med utgangspunkt i Maarten Hajers argumentative diskursanalyse undersøkes møtene mellom kritisk-alternative initiativ og kommunal planmyndighet, som møte mellom ulike diskursive forståelser av hva byplanlegging er, kan og bør være. Perspektivet søker å etablere forståelse for hvordan ulike aktører søker å oppnå dominans for sine diskurser gjennom argumentative og relasjonelle prosesser, samtidig som det vektlegges hvordan disse prosessene er forankret i ulike (institusjonelle) praksiser. Avhandlingen identifiserer hvorvidt og hva slags type endringer de to initiativene etablerer og analyserer hvorfor resultatene ble som det ble. Avhandlingen synliggjør to kritisk-alternative initiativ som problematiserer prosjektbasert, markedsinitiert byplanlegging, men også en forståelse av byplanlegging som kun et spørsmål om arealforvaltning og en planlegging konstituert av en regulativ logikk. Begge søker en mer strategisk, kreativ og eksperimenterende planleggingspraksis hvor et bredere aktørmangfold bidrar. På bakgrunn av de teoretiske perspektivene og den empiriske analysen foreslår avhandlingen en analytisk modell for å analysere utenfra-baserte endringsinitiativ, samt konkrete faktorer som kan være relevante for å forstå kritisk-alternative initiativers endringskapasitet utover de to casene

Deltagelse, dialog og dominans. En kritisk undersøkelse av planteori og -praksis

Etter at den instrumentell-rasjonalistiske planleggingen i større eller mindre grad kom i disfavør på 70- og 80-tallet vokste det frem en rekke planleggingsteorier og planleggingsformer innenfor det man gjerne kaller den kommunikative planmodellen. Disse postulerer at man gjennom inkluderende prosesser med dialoger basert på Habermas’ teorier om kommunikativ handling skulle få en informert og demokratisk forankret planlegging. Her er det sentralt at man skal trekke inn aktører fra næringsliv og sivilsamfunn for å få en planlegging som er demokratisk, forankret i lokal kunnskap og som gjennom konsensusbyggende prosesser kan sikre at planleggingen forankres blant alle samfunnets aktører. Disse teoriene har igjen blitt kritisert av planteoretikere og forskere inspirert av Michel Foucault. Disse mener Habermas’ ideer om kommunikativ handling, herredømmefri dialog og konsensussøken er et uheldig utgangspunkt for planlegging. De mener heller at planleggingen er preget av rasjonalisering, konflikt, og maktmisbruk heller enn samarbeid, argumentenes makt og konsensussøken. Oppgaven har et todelt formål: For det første å kritisk undersøke samarbeidende, kommunikativ planlegging i praksis. For det andre en kritisk vurdering av hvor i den planteoretiske diskurs, preget av motsetningen mellom Habermas- og Foucault-inspirerte teoretikere, man finner de mest adekvate tilnærmingene til kritisk og konstruktiv forskning og planleggingspraksis. Oppgavens empiriske utgangspunkt er en case-studie av byplanprosessen i Larvik som startet opp i 2003. I denne la man stor vekt på at man skulle ha bred deltagelse i prosessen. Dette ble gjennomført blant annet ved en involvering av 40 deltagere fra sivilsamfunn, næringsliv og offentlig forvaltning som sammen skulle jobbe i fire temaspesifikke arbeidsgrupper. Deltagelsen ble begrunnet med at man ønsket demokratiutvikling, hensynstagen til lokal kunnskap og forankring av prosjektet. Altså en prosess designet etter inspirasjon fra den kommunikative planmodellen. Oppgaven analyserer hvilke hindringer og barrierer dette gruppearbeidet i byplanprosessen møtte på som kunne hindre/har hindret de idealer man innenfor den kommunikative planmodellen legger til grunn. Oppgaven drøfter på bakgrunn av analysen av byplanprosessen hvorvidt det tilnærmet antagonistiske forholdet mellom Habermas- og Foucault-inspirerte planleggingsteorier, som har preget den planteoretiske diskurs, er fruktbare for forskning og praksis. Oppgaven foreslår en form for assosiativ/agonistisk planteori som et forsøk på overkomme noen av motsetningene mellom Habermas- og Foucault-orienterte planleggingsteorier

Which specific value-addes contributions do entrepreneurs receive from investors and how they are given?

Master in Business Administration (MBA) - Nord universitet 202

Open versus laparoscopic liver resection for colorectal liver metastases (the Oslo-CoMet study): study protocol for a randomized controlled trial

Background Laparoscopic liver resection is used in specialized centers all over the world. However, laparoscopic liver resection has never been compared with open liver resection in a prospective, randomized trial. Methods/Design The Oslo-CoMet Study is a randomized trial into laparoscopic versus open liver resection for the surgical management of hepatic colorectal metastases. The primary outcome is 30-day perioperative morbidity. Secondary outcomes include 5-year survival (overall, disease-free and recurrence-free), resection margins, recurrence pattern, postoperative pain, health-related quality of life, and evaluation of the inflammatory response. A cost-utility analysis of replacing open surgery with laparoscopic surgery will also be performed. The study includes all resections for colorectal liver metastases, except formal hemihepatectomies, resections where reconstruction of vessels/bile ducts is necessary and resections that need to be combined with ablation. All patients will participate in an enhanced recovery after surgery program. A biobank of liver and tumor tissue will be established and molecular analysis will be performed. Discussion After 35 months of recruitment, 200 patients have been included in the trial. Molecular and immunology data are being analyzed. Results for primary and secondary outcome measures will be presented following the conclusion of the study (late 2015). The Oslo-CoMet Study will provide the first level 1 evidence on the benefits of laparoscopic liver resection for colorectal liver metastases

Laparoscopic versus open liver resection in the posterosuperior segments: a sub-group analysis from the OSLO-COMET randomized controlled trial

Background Laparoscopic liver resection in the posterosuperior segments is technically challenging. This study aimed to compare the perioperative outcomes for laparoscopic and open resection of colorectal liver metastases located in the posterosuperior segments. Methods This was a subgroup analysis of the OSLO-COMET randomized controlled trial, where 280 patients were randomly assigned to open or laparoscopic parenchyma-sparing liver resections of colorectal metastases. Patients with tumors in the posterosuperior segments were identified, and perioperative outcomes and health related quality of life (HRQoL) were compared. Results We identified a total of 136 patients, 62 in the laparoscopic and 74 in the open group. The postoperative complication rate was 26% in the laparoscopic and 31% in the open group. The blood loss was less in the open group (500 vs. 250 ml, P = 0.006), but the perioperative transfusion rate was similar. The operative time was similar, while postoperative hospital stay was shorter in the laparoscopic group (2 vs. 4 days, P < 0.001). HRQoL was significantly better after laparoscopy at 1 month. Conclusion In patients undergoing laparoscopic or open liver resection of colorectal liver metastases in the posterosuperior segments, laparoscopic surgery was associated with shorter hospital stay and comparable perioperative outcomes

Quality of life from a randomized trial of laparoscopic or open liver resection for colorectal liver metastases

Background Most treatments for cancer cause a decline in patients' health‐related quality of life (HRQoL). Limiting this decline is a universal goal for healthcare providers. Using minimally invasive instead of open surgical techniques might be one way to achieve this. The aim of this study was to compare postoperative HRQoL after open and laparoscopic liver resection. Methods This was a predefined substudy of an RCT comparing open with laparoscopic liver resection. Patients with colorectal liver metastases were assigned randomly to open or laparoscopic parenchyma‐sparing liver resection. HRQoL was assessed with the Short Form 36 questionnaire at baseline, and 1 and 4 months after surgery. Results A total of 280 patients were randomized, of whom 273 underwent surgery (129 laparoscopic, 144 open); 682 questionnaires (83.3 per cent) were available for analysis. One month after surgery, patients in the laparoscopic surgery group reported reduced scores in two HRQoL domains (physical functioning and role physical), whereas those in the open surgery group reported reduced scores in five domains (physical functioning, role physical, bodily pain, vitality and social functioning). Four months after surgery, HRQoL scores in the laparoscopic group had returned to preoperative levels, whereas patients in the open group reported reduced scores for two domains (role physical and general health). The between‐group difference was statistically significant in favour of laparoscopy for four domains after 1 month (role physical, bodily pain, vitality and social functioning) and for one domain after 4 months (role physical). Conclusion Patients assigned to laparoscopic liver surgery reported better postoperative HRQoL than those assigned to open liver surgery. For role limitations caused by physical health problems, patients in the laparoscopic group reported better scores up to 4 months after surgery. Registration number: NCT01516710 ( http://www.clinicaltrials.gov)

Laparoscopic Versus Open Resection for Colorectal Liver Metastases: The OSLO-COMET Randomized Controlled Trial

Objective: To perform the first randomized controlled trial to compare laparoscopic and open liver resection. Summary Background Data: Laparoscopic liver resection is increasingly used for the surgical treatment of liver tumors.However, high-level evidence to conclude that laparoscopic liver resection is superior to open liver resection is lacking. Methods: Explanatory, assessor-blinded, single center, randomized superiority trial recruiting patients from Oslo University Hospital, Oslo, Norway from February 2012 to January 2016. A total of 280 patients with resectable liver metastases from colorectal cancer were randomly assigned to undergo laparoscopic (n ¼ 133) or open (n ¼ 147) parenchyma-sparing liver resection. The primary outcome was postoperative complications within 30 days (Accordion grade 2 or higher). Secondary outcomes included cost-effectiveness, postoperative hospital stay, blood loss, operation time, and resection margins. Results: The postoperative complication rate was 19% in the laparoscopicsurgery group and 31% in the open-surgery group (12 percentage points difference [95% confidence interval 1.67–21.8; P ¼ 0.021]). The postoperative hospital stay was shorter for laparoscopic surgery (53 vs 96 hours, P < 0.001), whereas there were no differences in blood loss, operation time, and resection margins. Mortality at 90 days did not differ significantly from the laparoscopic group (0 patients) to the open group (1 patient). In a 4-month perspective, the costs were equal, whereas patients in the laparoscopicsurgery group gained 0.011 quality-adjusted life years compared to patients in the open-surgery group (P ¼ 0.001). Conclusions: In patients undergoing parenchyma-sparing liver resection for colorectal metastases, laparoscopic surgery was associated with significantly less postoperative complications compared to open surgery. Laparoscopic resection was cost-effective compared to open resection with a 67% probability. The rate of free resection margins was the same in both groups. Our results support the continued implementation of laparoscopic liver resection. Keywords: colorectal liver metastases, cost and cost analysis, hepatectomy, laparoscopic, laparoscopy, liver resection, minimally invasive surgery, parenchyma-sparing liver surgery, randomized clinical trial, randomized controlled tria