Determinants of Blockchain Technology Introduction in Organizations: an Empirical Study among Experienced Practitioners

Blockchain is expected to enable new types of interorganizational relationships, new approaches to governance and new approaches to settlement and clearing processes. Neverthless, although the interest on blockchain is on the rise, there are not many blockchain implementations in organizations and there is limited empirical research investigating the reasons for this. This paper contributes to filling this gap by investigating the following research question: what are the impeding and motivating factors for organizational blockchain adoption? Data were collected through a survey based on pairwise comparisons of key factors identified in the literature. The data collected were analyzed using the Analytical Hierarchy Process (AHP) which is a structured approach for deriving priorities among diverse elements. The results provide insights about the issues that matter the most for practitioners and show that infrastructural qualities (reliability, transparency, immutability) matter more than characteristics related to blockchain´s transformative potential (automation of transactions, decentralization). Furthermore, the results for impeding factors indicate that the most prominent concerns relate to maturity and scalability.publishedVersio

Yrkesretting og praktisk anvendelse av fellesfagene

I studien undersøker jeg læreprosessens arbeidsmåter og integrering av faginnhold ved yrkesretting av fellesfag, som tar utgangspunkt i yrkenes praktiske arbeidsoppgaver. Begrepet yrkesretting av fellesfag er sentralt ved en slik tilnærming til yrkesopplæring. Det empiriske utvalget i studien er tre yrkesskoleklasser innen programfagene Elektrofag vg1, Teknikk og industriell produksjon vg1 og Transportfag vg2. Jeg har analysert skolens interne dokumenter etter arbeidsoppgavenes faginnhold, problembasert læring og gruppearbeid. Elevenes handlinger i skolehverdagen ved gjennomføring av problembasert læring og gruppearbeid ved yrkesretting av fellesfag har blitt observert. I tillegg har elever og lærere i fellesfag og programfag blitt intervjuet individuelt og i grupper. Videre har jeg notert mine egne refleksjoner som forsker underveis i feltarbeidet. Resultatene i studien viser til behovet for yrkesretting og praktisk anvendelse av fellesfagene. Særlig betydningsfullt er det for elever med lav måloppnåelse i fellesfagene. Organiseringen av undervisningsoppleggene gjennomføres med arbeidsmåtene problembasert læring og gruppearbeid. Når utgangspunktet er elevenes praktiske handlinger med yrkesrelevante problemstillinger og arbeidsoppgaver ute ved skolenes verksteder, viser det seg å være positivt for elevenes lærelyst. Men resultatene viser også utfordringer og forbedringer, som manglende medvirkning for elevene ved planleggingen av den problembaserte yrkesrettingen og en for lang kontekstfri oppstart. I den forbindelse nevnes flere modeller som kan legge bedre til rette for en forbedring av undervisningsoppleggenes gjennomføring. Fellesfagene hadde størst betydning for elevene når fagene måtte anvendes i praktiske handlinger, og mest betydningsfullt var fellesfaget matematikk. Samhandlingen i gruppearbeidet fungerte både når gruppesammensetningen bestod av heterogene og homogene grupper, men for prosjekter av lengre varighet anbefales en heterogen samarbeidende gruppesammensetning. Yrkesretting og praktisk anvendelse av fellesfagene viser seg å være dårlig forankret i skolenes strategier og tradisjoner og bærer preg av at enkelte kontaktlærere er sentrale for å kunne legge til rette for de felles undervisningsoppleggene

Photocatalytic Arylation of Alkenes, Alkynes and Enones with Diazonium Salts

Teaching old dogs new tricks: Visible light photoredox catalysis improves the classic Meerwein arylation protocol significantly and allows the light-controlled arylation of alkenes, alkynes and enones by diazonium salts

Pårørende til personer med frontotemporallapsdemens. Møtet med helsetjenesten

Bakgrunnen for oppgaven er tilbakemeldinger fra pårørende til yngre personer med frontotemporallapsdemens (FTD). Flere har fortalt meg at de er misfornøyde med måten de har blir møtt på av helsetjenesten. Tidligere forskning taler for at pårørende til yngre personer med FTD opplever en betydelig pårørendebelastning. Forskningen taler også for at de opplever en rekke utfordringer. Ikke bare i møtet med sykdommen, men også i møtet med helsetjenesten. Denne oppgaven tar for seg hvilke utfordringer pårørende til yngre personer med FTD har beskrevet i fra samhandlingen med den norske helsetjenesten. Studien er en kvalitativ undersøkelse. Pårørendes beskrivelser er innhentet gjennom fire semistrukturerte intervjuer. 5 informanter deltok i undersøkelsen. En ektemann, en mor, en far og to døtre av yngre personer som er rammet av FTD. Prosjektet er gjennomført ved hjelp av Stegvis- deduktiv induktiv metode, utviklet av Aksel Tjora. Oppgaven har med utgangspunkt i SDI undersøkt hvordan en kan forstå og imøtekomme de utfordringene som er beskrevet. Dette er gjort med utgangspunkt i teori som omhandler samhandling og deltakelse. Oppgavens hensikt er å belyse de utfordringer informantene har beskrevet fra sitt møte med helsetjenesten, samt søke en dypere forståelse av hvorfor de utfordringer som beskrives oppleves utfordrende. Denne kunnskapen bør være grunnleggende om en skal søke å imøtekomme de utfordringer som beskrives. Hvor involvert den enkelte informant opplever og ha vært i samhandlingen med helsetjenesten, ser ut til å variere. Det er både likheter og ulikheter i materialet. Kort oppsummert har jeg i oppgaven identifisert følgende utfordringer: Lang utredningstid og manglende diagnose, mangel på informasjon og kunnskap, dårlig kommunikasjon med helsepersonell og manglende arenaer for samhandling. Studiens funn synliggjør også at informantenes behov og ønsker i møtet med helsetjenesten er forskjellige. Dette understreker viktigheten av at helsepersonell snakker med den enkelte pårørende for å få innblikk i den enkeltes ønsker og behov