Implementering av pasientbrev for nedtrapping og seponering av benzodiazepiner og benzodiazepinliknende preparater : ved Gågata legesenter

Benzodiazepiner og benzodiazepinliknende preparater (BoBLP) er de mest brukte legemidlene mot angst og søvnforstyrrelser, og medfører et betydelig misbrukspotensial samt risiko for toleranseutvikling. Avhengighet kan oppstå etter 2-4 ukers bruk innenfor terapeutiske doser. Seponering etter jevnlig bruk kan til tider gi alvorlige abstinenssymptomer. På tross av at nasjonale og internasjonale retningslinjer anbefaler korttidsbruk av BoBLP, er langtidsbruk fortsatt et utbredt fenomen. Vi ønsker i denne oppgaven å kartlegge effektive tiltak for å redusere langtidsbruk av BoBLP, og på bakgrunn av dette skissere et forbedringsprosjekt for en allmennpraksis. I eksisterende litteratur ble hovedsakelig to intervensjoner identifisert; (1) minimal intervensjon; for eksempel å gi enkle råd i form av brev, og (2) systematisk nedtrapping; behandlingsprogrammer ledet av lege eller psykolog. Det er evidens for effekt av begge de identifiserte intervensjonene. Vi valgte minimal intervensjon med utsending av brev som hovedtiltak i vårt forbedringsprosjekt. Forbedringsarbeidet går ut på å skissere et opplegg for å implementere bruk av informasjons- og motivasjonsbrev for å initiere nedtrapping og seponering av BOBLP, samt oppfordre til timebestilling for evalueringssamtale. Tiltaket skal implementeres ved hjelp av informasjonsskriv og kollegabasert terapiveiledning for de involverte allmennlegene. Vi ser for oss en prøveperiode på 6 måneder før vi, basert på våre indikatorer, evaluerer tiltaket. Vi konkluderer med at det er behov for et slikt tiltak, og at de foreslåtte intervensjonene er rimelige, lite arbeidskrevende og effektive

Surgery for degenerative rotator cuff tears: a health technology assessment

Source at https://www.fhi.no/.Vi har utarbeidet en fullstendig metodevurdering av kirurgi med sutur sammenlignet med ikke-kirurgisk behandling ved degenerativ fulltykkelse rotatorcuff-ruptur. Vi inkluderte fem randomiserte og 18 ikke-randomiserte studier. Vi sammenstilte studiene i metaanalyser og vurderte tilliten til effektestimatene med GRADE-tilnærmingen. For pasienter med ruptur i én sene gir kirurgi liten eller ingen klinisk relevant forskjell i smerte, nattesmerte, funksjon, pasienttilfredshet og helserelatert livskvalitet sammenlignet med ikke-kirurgisk behandling ved ett år (GRADE: middels til lav). For pasienter med ruptur i én eller to sener gir kirurgi litt høyere pasienttilfredshet, men liten eller ingen klinisk relevant forskjell i smerte, nattesmerte, funksjon og helserelatert livskvalitet sammenlignet med ikke-kirurgisk behandling ved ett år (GRADE: middels til lav). Re-ruptur / manglende tilheling forekom hos mellom 5 % og 35 % seks måneder til ti år etter kirurgi og økt rupturstørrelse hos 59 % etter ti år ved ikke-kirurgisk behandling (GRADE: ikke vurdert). Det ble rapportert få alvorlige uønskede hendelser, men kunnskapsgrunnlaget her er tynt og vi er usikre på absolutt risiko. Den helseøkonomiske hovedanalysen viste at kirurgi er det mest kostbare alternativet, med en kostnadsforskjell på ca 36 000 kroner og en forventet akkumulert forskjell i effekt over fem år på 0,09 QALYs. Dette gir en IKER på 389 035 kroner per QALY. • Potensielle årlige kostnadsbesparelser ved å velge kun ikke-kirurgisk behandling framfor kirurgi kan utgjøre inntil 81 millioner kroner. Estimatet er usikkert, og vil antakelig være noe lavere siden kirurgi vil være et behandlingsalternativ for enkelte pasienter. </uli

Elective induction of labor: A prospective observational study.

The aim of the present study was to assess indications for induction and describe the characteristics and delivery outcome in medical compared to non-medical/elective inductions. During a three-month period, 1663 term inductions were registered in 24 delivery units in Norway. Inclusion criteria were singleton pregnancies with cephalic presentation at gestational age 37+0 and beyond. Indications, pre-induction Bishop scores, mode of delivery and adverse maternal and fetal outcomes were registered, and compared between the medically indicated and elective induction groups. Ten percent of the inductions were elective, and the four most common indications were maternal request (35%), a previous negative delivery experience or difficult obstetric history (19%), maternal fatigue/tiredness (17%) and anxiety (15%). Nearly half of these inductions were performed at 39+0-40+6 weeks. There were fewer nulliparous women in the elective compared to the medically indicated induction group, 16% vs. 52% (p<0.05). The cesarean section rate in the elective induction group was 14% and 17% in the medically indicated group (14% vs. 17%, OR = 0.8, 95% CI 0.5-1.3). We found that one in ten inductions in Norway is performed without a strict medical indication and 86% of these inductions resulted in vaginal delivery

Elective induction of labor: A prospective observational study

The aim of the present study was to assess indications for induction and describe the characteristics and delivery outcome in medical compared to non-medical/elective inductions. During a three-month period, 1663 term inductions were registered in 24 delivery units in Norway. Inclusion criteria were singleton pregnancies with cephalic presentation at gestational age 37+0 and beyond. Indications, pre-induction Bishop scores, mode of delivery and adverse maternal and fetal outcomes were registered, and compared between the medically indicated and elective induction groups. Ten percent of the inductions were elective, and the four most common indications were maternal request (35%), a previous negative delivery experience or difficult obstetric history (19%), maternal fatigue/tiredness (17%) and anxiety (15%). Nearly half of these inductions were performed at 39+0-40+6 weeks. There were fewer nulliparous women in the elective compared to the medically indicated induction group, 16% vs. 52% (p<0.05). The cesarean section rate in the elective induction group was 14% and 17% in the medically indicated group (14% vs. 17%, OR = 0.8, 95% CI 0.5-1.3). We found that one in ten inductions in Norway is performed without a strict medical indication and 86% of these inductions resulted in vaginal delivery

Elective induction of labor: A prospective observational study

The aim of the present study was to assess indications for induction and describe the characteristics and delivery outcome in medical compared to non-medical/elective inductions. During a three-month period, 1663 term inductions were registered in 24 delivery units in Norway. Inclusion criteria were singleton pregnancies with cephalic presentation at gestational age 37+0 and beyond. Indications, pre-induction Bishop scores, mode of delivery and adverse maternal and fetal outcomes were registered, and compared between the medically indicated and elective induction groups. Ten percent of the inductions were elective, and the four most common indications were maternal request (35%), a previous negative delivery experience or difficult obstetric history (19%), maternal fatigue/tiredness (17%) and anxiety (15%). Nearly half of these inductions were performed at 39+0–40+6 weeks. There were fewer nulliparous women in the elective compared to the medically indicated induction group, 16% vs. 52% (p<0.05). The cesarean section rate in the elective induction group was 14% and 17% in the medically indicated group (14% vs. 17%, OR = 0.8, 95% CI 0.5–1.3). We found that one in ten inductions in Norway is performed without a strict medical indication and 86% of these inductions resulted in vaginal delivery