Benzodiazepiner og benzodiazepinliknende preparater (BoBLP) er de mest brukte legemidlene mot angst og søvnforstyrrelser, og medfører et betydelig misbrukspotensial samt risiko for toleranseutvikling. Avhengighet kan oppstå etter 2-4 ukers bruk innenfor terapeutiske doser. Seponering etter jevnlig bruk kan til tider gi alvorlige abstinenssymptomer. På tross av at nasjonale og internasjonale retningslinjer anbefaler korttidsbruk av BoBLP, er langtidsbruk fortsatt et utbredt fenomen. Vi ønsker i denne oppgaven å kartlegge effektive tiltak for å redusere langtidsbruk av BoBLP, og på bakgrunn av dette skissere et forbedringsprosjekt for en allmennpraksis.
I eksisterende litteratur ble hovedsakelig to intervensjoner identifisert; (1) minimal intervensjon; for eksempel å gi enkle råd i form av brev, og (2) systematisk nedtrapping; behandlingsprogrammer ledet av lege eller psykolog. Det er evidens for effekt av begge de identifiserte intervensjonene. Vi valgte minimal intervensjon med utsending av brev som hovedtiltak i vårt forbedringsprosjekt.
Forbedringsarbeidet går ut på å skissere et opplegg for å implementere bruk av informasjons- og motivasjonsbrev for å initiere nedtrapping og seponering av BOBLP, samt oppfordre til timebestilling for evalueringssamtale. Tiltaket skal implementeres ved hjelp av informasjonsskriv og kollegabasert terapiveiledning for de involverte allmennlegene. Vi ser for oss en prøveperiode på 6 måneder før vi, basert på våre indikatorer, evaluerer tiltaket.
Vi konkluderer med at det er behov for et slikt tiltak, og at de foreslåtte intervensjonene er rimelige, lite arbeidskrevende og effektive
