The impact of speculation in commodity futures on food prices Modelling the impact of speculation using a generalized autoregressive conditional heteroscedasticity model (GARCH).

Master thesis Business Administration- University of Agder, 2015This thesis examine how speculative activities in the commodity futures market affect the commodity spot prices. The relationship between the commodity futures volume of contracts traded, open interest, speculative open interest and the commodity spot price are investigated. There is considerable disagreements about whether there exist a linkage here or not in the related literature. This study provides evidence that speculative activity do destabilize the commodity spot prices by increasing the volatility of the price process. KEYWORDS: Speculation, agriculture, futures market, GARCH-model. JEL-classification: G10, Q10

Hvordan Kunstig Intelligens Kan Bidra Til Bærekraftig Innovasjon i Oljesektoren

Verden er i stor endring, og digitalisering og fokus på bærekraft berører de fleste industrier i stadig større grad. Oljebransjen er en av bransjene som merker det som blant annet Equinor kaller for en digital revolusjon. I spissen av denne digitaliseringen som foregår i oljebransjen, finner vi ulike former for kunstig intelligens, en teknologi som blir beskrevet som avgjørende i henhold til bærekraft i denne bransjen. Kunstig intelligens har vist et enormt potensiale i henhold til å gjøre oljebransjen mer bærekraftig, spesielt med tanke på redusering av CO2 utslipp, vedlikeholdsarbeid, og å forhindre potensielle oljelekkasjer og lignende. Gjennom denne oppgaven vil jeg ta for meg nettopp hva kunstig intelligens i oljebransjen er, hva det betyr, og hvordan det spiller en avgjørende rolle mot en mer bærekraftig og ansvarlig oljebransje.The world is changing rapidly, and digitalisation and the focus on sustainability are increasingly affecting most industries. The oil industry is one of the industries that marks what Equinor, among others, calls a digital revolution. At the forefront of this digitalisation that is taking place in the oil industry, we find various forms of artificial intelligence, a technology that is described as crucial in terms of sustainability in this industry. Artificial intelligence has shown enormous potential in terms of making the oil industry more sustainable, especially in terms of reducing CO2 emissions, maintenance work, and preventing potential oil leaks and the like. Through this thesis, I will consider exactly what artificial intelligence in the oil industry is, what it means, and how it plays a crucial role towards a more sustainable and responsible oil industry

The impact of speculation in commodity futures on food prices Modelling the impact of speculation using a generalized autoregressive conditional heteroscedasticity model (GARCH).

Master thesis Business Administration- University of Agder, 2015This thesis examine how speculative activities in the commodity futures market affect the commodity spot prices. The relationship between the commodity futures volume of contracts traded, open interest, speculative open interest and the commodity spot price are investigated. There is considerable disagreements about whether there exist a linkage here or not in the related literature. This study provides evidence that speculative activity do destabilize the commodity spot prices by increasing the volatility of the price process. KEYWORDS: Speculation, agriculture, futures market, GARCH-model. JEL-classification: G10, Q10

The use of force in caring for dementia patients

Bachelor i sykepleie, 2012Problemstilling: På bakgrunn av case ønsker vi å presentere vår problemstilling som en etisk refleksjon: «Hvordan kan vi som sykepleiere forholde oss i en situasjon der en pasient med Alzheimers sykdom motsetter seg å ta livsnødvendig medisin?». Avgrensning: I følge Høgskolen i Hedmarks retningslinjer for bacheloroppgaven i sykepleier utdanningen, skal den avsluttende oppgaven i sykepleie inneholde et bestemt antall ord, i tillegg til at det settes krav til oppgavens oppbygging. Videre fortsetter vi oppgaven med en metodedel der vi først tar for oss valg av litteratur som vi stiller oss kildekritiske til. Deretter beskriver vår fremgangsmåte i vårt søk etter forskningsartikler som vi siden presenterer. Avslutningsvis i metodedelen tar vi for oss anonymisering i forhold til case. Deretter kommer oppgavens teoridel som vi har valgt å dele opp i en pasient- og en sykepleieteoretisk del. For å spesifisere oppgavens innhold har valgt å avgrense teorien om demens sykdom til å omhandle pasienter med Alzheimers sykdom. Pasientteorien starter derfor med teori om Alzheimers sykdom og hvordan det er å leve med sykdommen. Vi tar siden for oss de ulike utfordringene i sykepleien til pasienter med Alzheimers sykdom. Vi har avgrenset utfordringene i sykepleien til pasienter med Alzheimers sykdom til det å ivareta integritet og autonomi, samt bruken av tvang i møte med pasienten. Disse utfordringene anses å være de mest krevende og er i tillegg de som er mest relevante i forhold til vår case, da vi avgrenser bruken av tvang til når pasienten motsetter seg livsnødvendig medikamentbehandling. Videre ønsker vi å ha fokus på relasjonen mellom pasient og sykepleier i hjemmesykepleien og vi har derfor valgt å utelukke pårørende fra situasjonen. Vi fortsetter pasientteorien med en kort beskrivelse hva diabetes mellitus er, og velger så å avgrense sykdommen til diabetes mellitus type 1, som krever insulininjeksjoner. Vi avgrenser på denne måten for å bevare fokuset på Alzheimers sykdom og for å sette pasientsituasjonen på spissen. Vi har valgt å utelukke eventuelle senkomplikasjoner av diabetes mellitus type 1 da fokuset vårt er situasjonen her og nå. Oppgaven fortsetter så med en sykepleierrelatert teoridel der vi starter med å ta for oss Kari Martinsens omsorgsteori og de ulike aspektene hun deler omsorgen inn i. Videre tar vi for oss sykepleierens rolle sett ut i fra et maktperspektiv. Deretter følger teori om etikk, der vi først tar for oss de etiske prinsippene etterfulgt av etiske teorier. Til slutt har vi presentert og beskrevet Aadlands etiske refleksjons modell. Gjennom denne etiske refleksjonsmodellen får vi muligheten til å analysere pasientsituasjonen på en systematisk og konstruktiv måte, som vil belyse situasjonen på en helhetlig måte. Vi valgte nettopp denne modellen fordi den er oversiktlig og forholdsvis enkel å forholde seg til (Aadland, 2000). Vi tar så for oss oppgavens drøftingsdel som vi har valgt å dele inn etter Aadlands etiske refleksjonsmodell. Innledningsvis i dette kapitlet for oss forforståelsen etterfulgt av analyse, også handlingsalternativer. Avslutningsvis i denne oppgaven kommer konklusjonen som vi etter Aadlands etiske refleksjonsmodell har valgt å kalle for handling

Hvordan Kunstig Intelligens Kan Bidra Til Bærekraftig Innovasjon i Oljesektoren

Verden er i stor endring, og digitalisering og fokus på bærekraft berører de fleste industrier i stadig større grad. Oljebransjen er en av bransjene som merker det som blant annet Equinor kaller for en digital revolusjon. I spissen av denne digitaliseringen som foregår i oljebransjen, finner vi ulike former for kunstig intelligens, en teknologi som blir beskrevet som avgjørende i henhold til bærekraft i denne bransjen. Kunstig intelligens har vist et enormt potensiale i henhold til å gjøre oljebransjen mer bærekraftig, spesielt med tanke på redusering av CO2 utslipp, vedlikeholdsarbeid, og å forhindre potensielle oljelekkasjer og lignende. Gjennom denne oppgaven vil jeg ta for meg nettopp hva kunstig intelligens i oljebransjen er, hva det betyr, og hvordan det spiller en avgjørende rolle mot en mer bærekraftig og ansvarlig oljebransje

Cycling and recycling: The effects of group context and member involvement on social capital

Social capital---what it is, how it is generated, and what it may or may not do for the larger political system---is the subject of a large and ongoing debate within political science. This dissertation seeks to answer the question: "What is it about group membership that may or may not produce social capital?" Much of the social capital literature alludes to a relationship between group membership and social capital, yet findings are often mixed on the importance of group membership for the production of social capital. Before the relationship between group membership and social capital can be discounted, it is critical to examine whether or not the organizational structure of a group has an impact on social capital. A theory of organizational structure and member involvement on the production of social capital is introduced and suggests that appropriately structured groups provide a context in which social capital can be produced. Appropriately structured groups are groups that promote face-to-face interaction between members and leaders, avenues for member participation in decision-making and the setting of group goals, communication between members and leaders, and member participation in strategies to achieve group goals. It is expected that the level of member participation within the group will mediate the influence of the group organizational structure. Data used to examine the influence of member involvement and general group structure on the production of social capital are from the American National Election Study, 1996 and the American Citizen Participation Study, 1990. Original data collected from a random sample of members of the Texas Bicycle Coalition and the Lone Star Chapter of the Sierra Club are used to examine more closely the impact of group structure and member involvement on social capital. Overall, the findings indicate that group structure affects the production of social capital and suggest that future research should focus on examining the organizational structure of a larger number of groups

Formativ vurdering for læring i ungdomsskolen som bidrag til dybdelæringsprosesser - I Matematikkfaget

Formålet med denne studien er å belyse viktige elementer innen formativ vurdering for å se om disse kan ha en sammenheng medraden av dybdelæring hos ungdomsskoleelever i matematikk. Bakgrunnen for dette valget baserer seg på savn etter kunnskap om vurderingsarbeid i skolen blant studenter og nyutdannede lærere. Etter satsingen på «vurdering for læring» i 2013-2014, har begrepet «formativ vurdering» muligens aldri vært så hett som nå, og har en betydelig plass i implementeringen av Fagfornyelsen, LK20. I denne sammenheng skal denne masteroppgaven belyse fenomenene «formativ vurdering» og «dybdelæring» sett i et lærerperspektiv, hvor hensikten er å bevege seg gjennom styringsdokumenter som et bakteppe for de mer inngående og avklarende teoretiske definisjonene, for å få en bedre forståelse over hvordan studiens fenomener fremtrer i norsk skole. Basert på dette er studiens problemstilling: “Hvordan kan lærere bruke formativ vurdering i ungdomsskolen som et redskap for å bedre elevenes dybdelæring i matematikk?” Tidligere forskning viser til at elever lærer best når de forstår hva som skal læres og hva som forventes av dem. Likevel finner man utfordringer i norsk skole som viser til at vurdering ofte omhandler å måle elevene framfor å fokusere på at elevene skal oppnå læring. Målet med studien har vært å la styringsdokumenter danne et bakteppe opp mot teori og empirisk data for å lete etter sammenheng mellom teoretisk forankring og funn. Hovedfunnene i oppgaven viser til at det er stor samsvar mellom respondentene når de tolker «formativ vurdering» og «dybdelæring», men at beskrivelsen av hvordan de benytter seg av fenomenene i praksis, vektlegges ulikt. Til tross for dette viser fellestrekkene til matematikkundervisningens sosiale aspekter, hvor læring som preges av utforsking, dialog og relasjonell forståelse, muliggjør en kontinuerlig kartleggingsprosess av elever. Denne prosessen kan også fungere som en veiledningsprosess som er med på å bevisstgjøre elevene på hvor de er og hvor de skal i sitt læringsløp. Studien vil være et bidrag til norske studenter, lærere, skoleledere og politikere i håp om å tydeliggjøre viktigheten av å ha en felles forståelse av begrepene. Jeg håper med dette at studenter, lærere og skoleledelser finner inspirasjon, og at politikere kan stille seg kritisk til om fenomenene «formativ vurdering» og «dybdelæring» er spisset nok til at lærere i norsk skole kan drive med gitte fenomener ut fra hva som ønskes fra styringsdokumentene

Bruk av tvang i omsorgen for pasienter med demens

Problemstilling: På bakgrunn av case ønsker vi å presentere vår problemstilling som en etisk refleksjon: «Hvordan kan vi som sykepleiere forholde oss i en situasjon der en pasient med Alzheimers sykdom motsetter seg å ta livsnødvendig medisin?». Avgrensning: I følge Høgskolen i Hedmarks retningslinjer for bacheloroppgaven i sykepleier utdanningen, skal den avsluttende oppgaven i sykepleie inneholde et bestemt antall ord, i tillegg til at det settes krav til oppgavens oppbygging. Videre fortsetter vi oppgaven med en metodedel der vi først tar for oss valg av litteratur som vi stiller oss kildekritiske til. Deretter beskriver vår fremgangsmåte i vårt søk etter forskningsartikler som vi siden presenterer. Avslutningsvis i metodedelen tar vi for oss anonymisering i forhold til case. Deretter kommer oppgavens teoridel som vi har valgt å dele opp i en pasient- og en sykepleieteoretisk del. For å spesifisere oppgavens innhold har valgt å avgrense teorien om demens sykdom til å omhandle pasienter med Alzheimers sykdom. Pasientteorien starter derfor med teori om Alzheimers sykdom og hvordan det er å leve med sykdommen. Vi tar siden for oss de ulike utfordringene i sykepleien til pasienter med Alzheimers sykdom. Vi har avgrenset utfordringene i sykepleien til pasienter med Alzheimers sykdom til det å ivareta integritet og autonomi, samt bruken av tvang i møte med pasienten. Disse utfordringene anses å være de mest krevende og er i tillegg de som er mest relevante i forhold til vår case, da vi avgrenser bruken av tvang til når pasienten motsetter seg livsnødvendig medikamentbehandling. Videre ønsker vi å ha fokus på relasjonen mellom pasient og sykepleier i hjemmesykepleien og vi har derfor valgt å utelukke pårørende fra situasjonen. Vi fortsetter pasientteorien med en kort beskrivelse hva diabetes mellitus er, og velger så å avgrense sykdommen til diabetes mellitus type 1, som krever insulininjeksjoner. Vi avgrenser på denne måten for å bevare fokuset på Alzheimers sykdom og for å sette pasientsituasjonen på spissen. Vi har valgt å utelukke eventuelle senkomplikasjoner av diabetes mellitus type 1 da fokuset vårt er situasjonen her og nå. Oppgaven fortsetter så med en sykepleierrelatert teoridel der vi starter med å ta for oss Kari Martinsens omsorgsteori og de ulike aspektene hun deler omsorgen inn i. Videre tar vi for oss sykepleierens rolle sett ut i fra et maktperspektiv. Deretter følger teori om etikk, der vi først tar for oss de etiske prinsippene etterfulgt av etiske teorier. Til slutt har vi presentert og beskrevet Aadlands etiske refleksjons modell. Gjennom denne etiske refleksjonsmodellen får vi muligheten til å analysere pasientsituasjonen på en systematisk og konstruktiv måte, som vil belyse situasjonen på en helhetlig måte. Vi valgte nettopp denne modellen fordi den er oversiktlig og forholdsvis enkel å forholde seg til (Aadland, 2000). Vi tar så for oss oppgavens drøftingsdel som vi har valgt å dele inn etter Aadlands etiske refleksjonsmodell. Innledningsvis i dette kapitlet for oss forforståelsen etterfulgt av analyse, også handlingsalternativer. Avslutningsvis i denne oppgaven kommer konklusjonen som vi etter Aadlands etiske refleksjonsmodell har valgt å kalle for handling