Biologiske konsekvenser ved utvidelse av Rødtangen småbåthavn, Hurum kommune

Årsliste 2008Eksisterende småbåthavn ved Rødtangen i Hurum kommune planlegges utvidet. Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) har gjort en utredning av marinbiologiske kvaliteter i området og mulige konsekvenser for det marine plante- og dyrelivet ved en eventuell utvidelse av båthavnen. Det ble observert et relativt rikt dyreliv (med hensyn til antall arter og individer) både i sedimentet og nær bunnen. Innenfor reguleringsområdet for den planlagte båthavna ble det registrert en liten ålegraseng med tett og fin vegetasjon. Verken ålegras eller tang var nedslammet eller bevokst med større mengder trådformede alger, og sedimentet fremstod som friskt ut fra bunnprøvene som ble tatt. En utvidelse av båthavna vil kunne svekke vannomrøringen ved at havneområdet skjermes for vind- og bølgepåvirkning. Større bryggeareal vil hemme lysinnstråling og danne større overflate for begroing av organismer. Mindre sollys og mer tilførsel av organisk materiale vil virke negativt på ålegrasengen innenfor reguleringsområdet. Økt nedfall av organisk materiale kan fremme veksten av trådformede alger og gi dårlige forhold i og nær sedimentet. Ved større tilvekst av trådformede alger vil kvaliteten på badeområdet nord for båthavna bli redusert og området vil bli mindre attraktivt. Økning av båttrafikk vil gi en økt fare for forurensing i området.Hindhamar AS Landskapsarkitekte

Perspektivstudie av kråkeboller - fra problem til ressurs. - Analyse av ressursgrunnlaget for høsting av kråkeboller og veurdering av økologiske perspektiver knyttet til høstingen

NIVA har utarbeidet modeller over fordeling av tare og høstbare forekomster av kråkeboller i våre tre nordligste fylker. Det er anslått at bunnarealer i størrelsesorden 3 500 km2 er nedbeitet og at det er ca. 80 milliarder kråkeboller i dette området. Det foreslås en høstestrategi for kommersiell utnyttelse av kråkeboller som går ut på å høste i grensesonen ut mot tareskog der kråkebollene forventes å ha best kondisjon. Det er også anbefalt en høstestrategi som vil føre til gradvis gjenvekst av tareskog, noe som vil gi miljømessig gevinst ved økt biologisk produksjon og mangfold på kysten samt at ny tareskog binder opp CO2.Fiskeri- og havbruksnæringens servicekonto

Økologiske effekter av taretråling. Analyser basert på GIS-modellering og empiriske data

Årsliste 2006Et område på Mørekysten er valgt ut for beregning av effekter av taretråling basert på høstestatistikk, eksisterende kunnskap om tareskog og taretråling, og GIS baserte modeller for å beregne arealmessig utbredelse av tareskog. Beregnet innehold av tarebiomasse i området er langt over det som høstes totalt for hele landet. Den estimerte høsteeffektiviteten varierer mellom trålsonene og er avhengig av hvilke modellkriterier som blir brukt. For hele området er årlig høsteffektivitet beregnet til å ligge på noen få prosent av totalt stående tarebiomasse, men innen de områder og dybdeintervall der man antar at taren er størst og trålingen mest lønnsom vil gjennomsnittlig høsteffektivitet ligge mellom 9 og 18 %. Høsteeffektiviteten i enkelte soner er estimert til å være så høy som 40 %. Beregningene viser at innen de tareskogsområdene som direkte berøres av tråling vil taretrålingen redusere primær- og sekundærproduksjonen vesentlig. Primærproduksjonen blir redusert med ca 45 % og sekundærproduksjonen fra 70-98 %. I mengde innebærer dette en reduksjon på ca 50 000 tonn i primærproduksjonen og ca 10 000 tonn i redusert sekundærproduksjon. Men gitt det relativt lite arealet som sannsynligvis tråles (ca 7 km2) i forhold til tilgjengelig tareskogsareal (beregnet til ca 200 km2) blir den totale effekten sannsynligvis liten. Disse resultatene er representative for miljøforholdene og landskapstypen ved midt-Norge, som har optimale vekstforhold for stortaren. Andre områder som Rogaland og Hordaland har annen landskapstype, andre bunnforhold og andre miljøforhold enn det studerte området. Dette påvirker både vekstforholdene og utbredelsen til stortaren, samt hvor effektivt trålerne klarer å høste taren. I tillegg høstes taren oftere (hvert 4. år) i Rogaland enn andre steder langs kysten. Tilsvarende undersøkelser i disse områdene vil kunne vise regionale forskjeller i høsteeffektivitet og økologiske effekter av taretråling.Fiskeri- og kystdepartemente

Veileder til startpakkene for kartlegging av marint biologisk mangfold - Troms

Den foreliggende rapporten utgjør en veileder til Troms sin digitale startpakke, med oversikt over hvilke informasjon som er inkludert i startpakken, status for kartleggingen for de ulike naturtypene, og et forslag til prioritering av framtidig innsats for å få kartlagt de gjenstående viktigste forekomstene

Veileder til startpakkene for kartlegging av marint biologisk mangfold - Sør-Trøndelag

Den foreliggende rapporten utgjør en veileder til Sør-Trøndelags digitale startpakke, med oversikt over hvilke informasjon som er inkludert i startpakken, status for kartleggingen for de ulike naturtypene, og et forslag til prioritering av framtidig innsats for å få kartlagt de gjenstående viktigste forekomstene

Kysttorsk og miljø. Dataserier og verktøy for studier av miljøets betydning for bestandssituasjonen

Årsliste 2005Bestanden av kysttorsk har gått sammenhengende tilbake fra 1994. Overbeskatning anses som en hovedårsak. Kysttorsk består trolig av en mosaikk av ulike delbestander, og trusselfaktorene kan tenkes å variere mellom ulike områder. Denne rapporten gir en kortfattet oversikt over miljømessige trusselfaktorer for norsk kysttorsk, og peker på noen viktige oppgaver for å kartlegge årsaker, omfang av trusler mot kysttorskens habitat. Lange dataserier fra Kystovervåkingen kan danne grunnlag for nasjonale, regionale og lokale trendanalyser i tidsrommet før og under kysttorskens tilbakegang. Oversikt over miljøgifter knyttet til sedimenter kan utgjøre lokale trusselfaktorer. Det er også påvist omfattende skader på torskens oppvekst-habitat, både langs Skagrarrakkysten og i våre fire nordligste fylker. På Skagerrakkysten og lokalt i ferskvannspåvirkete fjorder på Vestlandet, kan estuarine blandsoner med tilførsler av forsuret, aluminiumsholdig vann ha spilt en rolle for overlevelse av ungstadier av torsk. Informasjon om kysttorskens gyteområder foreligger i en rekke ulike kilder, primært Fiskeridirektoratet, lokale kystsoneplaner og avgrensete pilotprosjekter av vitenskapelig karakter.NIV