Peer review for academic jobs and grants continues to be shaped by metrics, especially if your reviewer is highly ranked

The aim of peer review for research grants and academic hiring boards is to provide expert independent judgement on the quality of research proposals and candidates. Based on findings from a recent survey, Liv Langfeldt, Dag W. Aksnes and Ingvild Reymert, find metrics continue to play a significant role in shaping these decisions, especially for reviewers who are highly ranked themselves

Managing mergers – governancing institutional integration

-Despite striking similarities, the adoption and implementation of policy shifts regarding higher education governance vary considerably across the globe, suggesting a mixed picture of diversification and isomorphism both within and across national higher education systems. By unpacking one particular structural reform process, this paper focuses on mergers as both a governance tool and a governance result in higher education. The paper analyzes the strategic decisions taken by Norwegian higher education institutions during 2014 in the light of a proposed national reform to merge institutions in order to enhance quality in higher education. The empirical basis of the paper consists of analyses of the commissioned self-evaluations of the higher education institutions, and the strategic choices and dilemmas they expressed. The process can be seen as organizational engineering in the sense that it emerges from the selfevaluation process, but is also subject to governancing on the part of the ministry

Kunnskap om virkning og drift av utstyrssentraler. Delrapport 1: Rammevilkår og drift

Denne rapporten presenterer første del av en studie hvor vi undersøker utlånssentralers virkning og drift. Utstyrssentraler tilbyr gratis lån (eller, i noen tilfeller, rimelig utleie) av utstyr til sport og friluftsliv og fremheves ofte som et lavterskeltilbud som kan bidra til å redusere de negative konsekvensene av å vokse opp i en lavinntektsfamilie. Denne første delrapporten gir innsikt i utstyrssentralenes rammevilkår og drift. Formålet med rapporten er todelt. For det første undersøker vi overordnede føringer og rammevilkår for utstyrssentralene, herunder hvordan formålet med utstyrssentraler fremstilles av offentlige nasjonale og lokale myndigheter, av utstyrssentralene selv og, der det er aktuelt, av deres nasjonale organisasjoner og nettverk. For det andre undersøker vi hva som kjennetegner utstyrssentralenes organisering og drift, og hvordan utlånstilbyderne forstår sentralens formål, målgruppe og rolle i lokalsamfunnet. Funn som presenteres i rapporten, bygger på kvantitative og kvalitative data som kan gi både bredde og dybde til forståelsen av norske utstyrssentralers rammevilkår og drift. Det kvantitative datamaterialet er basert på en spørreundersøkelse som ble formidlet til alle utstyrssentraler i Norge, der daglig leder eller annet nøkkelpersonell ved 160 utstyrssentraler deltok. Det kvalitative datamaterialet er basert på intervjuer med daglige ledere eller annet nøkkelpersonell ved seks utstyrssentraler lokalisert i fire kommuner i ulike deler av landet (Drammen, Lindesnes, Stord og Tromsø). Samlet sett gir data fra spørreundersøkelse og intervju innsikt i hvordan daglige ledere og annet nøkkelpersonell forstår den enkelte utstyrssentrals formål, målgruppe og rolle i lokalsamfunnet, samt innsikt i utstyrssentralenes økonomi og investeringer, bemanning, nettverk, informasjonsstrategier, beliggenhet og tilgjengelighet. Et sentralt aspekt ved utstyrssentralenes overordnede føringer og rammevilkår er dessuten ulike aktørers tanker om hvilke formål utstyrssentralene skal tjene. For å få et innblikk i dette inkluderer rapporten også en analyse av hvordan nasjonale og lokale offentlige myndigheter, utstyrssentralenes organisasjoner og nettverk og utstyrssentralene selv omtaler utstyrssentralenes formål. Videre har vi undersøkt hvordan utstyrssentralenes formål fremstilles i forskning og rapporter som omhandler utstyrssentralene.publishedVersio

Metodenotat: Dokumentasjon av data fra spørreskjemaundersøkelsen til fast vitenskapelig ansatte i U&H-sektoren våren 2013 – Revidert og utvidet utgave

Kunnskapsdepartementet finansierer et strategisk forskningsprosjekt (2012-2014) om kvalitet i høyere utdanning og samspill mellom UH-sektoren og samfunnet. NIFU - Nordisk Institutt for Studier av innovasjon, forskning og utdanning - leder prosjektet. En viktig del av datagrunnlaget er en elektronisk spørreundersøkelse til fast vitenskapelig ansatte i universitets- og høyskolesektoren, som nå er avsluttet.Her beskrives spørreundersøkelsens formål, utvalg og datainnsamlingsprosess, samt hvilke tiltak som har vært gjort for å få en høy svarprosent, betraktninger om undersøkelsens representativitet og påkobling av registerdata. Til slutt finnes noen viktige presiseringer

Controlling the Future of Academe: Academic and Managerial Logics in Professorial Recruitment

This thesis explores the dynamics between professional and managerial logics in professorial recruitment through historical institutional and neo-institutional perspectives. This dynamic is studied with a mixed methods approach that includes analysis of confidential recruitment reports from 66 recruitment processes in four disciplines at three Norwegian universities from 2000 to 2017, interviews, and crossnational survey data from five countries. This unique data set opens the black box of what happens inside these confidential processes, which are generally not open to public scrutiny. The thesis reveals how academic recruitment processes are primarily anchored in disciplinary evaluative cultures and are highly robust processes dominated by academic logic. At the same time, recruitment are increasingly influenced by managerial logic, however, only moderately. This shows that managerialism has reached the strongholds of professionalism which we least likely expected to adopt managerialism. At the same time the continuous dominance of the academic logic also say something of the limits of the proliferation of managerialism when faced with strong professions

Bibliometrics in academic recruitment: A screening tool rather than a game changer

This paper investigates the use of metrics to recruit professors for academic positions. We analyzed confidential reports with candidate evaluations in economics, sociology, physics, and informatics at the University of Oslo between 2000 and 2017. These unique data enabled us to explore how metrics were applied in these evaluations in relation to other assessment criteria. Despite being important evaluation criteria, metrics were seldom the most salient criteria in candidate evaluations. Moreover, metrics were applied chiefly as a screening tool to decrease the number of eligible candidates and not as a replacement for peer review. Contrary to the literature suggesting an escalation of metrics, we foremost detected stable assessment practices with only a modestly increased reliance on metrics. In addition, the use of metrics proved strongly dependent on disciplines where the disciplines applied metrics corresponding to their evaluation cultures. These robust evaluation practices provide an empirical example of how core university processes are chiefly characterized by path-dependency mechanisms, and only moderately by isomorphism. Additionally, the disciplinary-dependent spread of metrics offers a theoretical illustration of how travelling standards such as metrics are not only diffused but rather translated to fit the local context, resulting in heterogeneity and context-dependent spread

Høyrepopulister uten kvinneappell : Hvorfor færre kvinner enn menn stemmer på høyrepopulistiske partier i Europa

Denne masteroppgaven har som siktemål å studere hvorfor færre kvinner enn menn på høyrepopulistiske partier. Problemstillingen bygges på tidligere studier av kjønnsforskjeller i velgeratferd og høyrepopulistiske partier, og spør om : 1. Hvordan og i hvilken grad varierer kjønnsforskjellene mellom de høyrepopulistiske partiene i Europa? 2. Hvordan og i hvilken grad kan sosioøkonomiske faktorer forklare hvorfor færre kvinner enn menn stemmer på høyrepopulistiske partier? 3. Hvordan og i hvilken grad kan holdninger og verdier forklare hvorfor færre kvinner enn menn stemmer på høyrepopulistiske partier? I analysene finner jeg at mannsdominansen i velgermassen til de høyrepopulistiske partiene er så markant at vi kan argumentere for at det er et like tydelig kjennetegn ved disse partiene som deres fremmedfiendtlighet. Sammen med sektortilhørighet kan holdninger som holdninger til økonomiske spørsmål, selvplassering på høyre/venstre-skalaen, feministisk bevissthet, innvandringsfiendtlighet og autoritarianisme forklarer hvorfor disse partiene mangler kvinneappell. Grunnen til at færre kvinner enn menn stemmer på høyrepopulistiske partier er derfor en kombinasjon av sosioøkonomiske faktorer og holdninger og verdier

Indikatorer på kvalitet i høyere utdanning

Forord Dette notatet ser nærmere på og diskuterer et utvalg indikatorer som brukes for å måle kvalitet i høyere utdanning i Norge. Utvalget av indikatorer er gjort med utgangspunkt i indikatorer som er viktige for utdanningskvalitet og hva som kan sies å måle dette. Notatet er en del av prosjektet Quality of Norwegian Higher Education: Pathways, Practices and Performances, en forskningsbasert evaluering av kvalitet i norsk høyere utdanning som NIFU utfører i samarbeid med IPED ved UiO

Skillelinjer i universitets- og høgskolesektoren: Et eksplorerende notat

I dette notatet reiser vi spørsmålet om hva som er de grunnleggende institusjonsforskjellene i norsk høyere utdanningssektor. Formålet har vært å teste ut metoder til å tegne et «kart» over de norske lærestedene i høyere utdanning basert på noen sentrale faktorer basert på data samlet inn blant fast vitenskapelig ansatte i UH-sektoren som ledd i et strategisk forskningsprosjekt for Kunnskapsdepartementet .Til tross for at institusjonene tilsynelatende har blitt likere i de siste ti årene, hvor de har blitt behandlet av felles lov, stillingsstruktur, finansieringsmodell og høgskolene har hatt mulighet til å bli akkreditert universitet, finner vi fremdeles det samme hovedskillet mellom de eldre universitetene som forskningsintense og de statlige høgskolene. Norge har fremdeles en klart todelt sektor, på tross av de senere års utvikling