Kvinneidealet i russisk litteratur på 1800-tallet: en sammenlignende analyse av Pu kins Tat jana og Turgenevs Liza

Tema for min studie er kvinneidealet i russisk litteratur på 1800-tallet. Et av russisk litteraturs fremste kjennetegn er idealiserte heltinner med nesten utelukkende positive karaktertrekk. I min analyse tar jeg i bruk en ny term, «den positive heltinne», som jeg mener bør benyttes i fremtidig litteraturforskning. Fromhet, troskap og selvoppofrelsene er nøkkelordene i de russiske forfatternes kvinneideal. Disse karakteregenskapene kommer hos de russiske heltinnene langt sterkere og klarere til uttrykk enn hos kvinneskikkelser i skjønnlitteraturen i andre nasjoner. Selve utgangspunktet for studien er et sitat av Fjodor Dostoevskij: «Man kan vel si at det i hele vår litteratur hverken før eller senere er skapt et så positivt bilde av den russiske kvinne [som Tat jana i Pu kins Evgenij Onegin], - det måtte i så fall være Liza i Turgenevs roman Et adelsrede.» I en sammenlignende analyse studerer jeg likheter og forskjeller mellom Tat jana og Liza. Mot slutten av analysen trekker jeg inn inn fire andre av de mest anerkjente heltinnene i russisk litteratur: fyrstinne Mary i Lermontovs Vår tids helt, Ol ga i Gončarovs Oblomov, Sonja i Dostoevskijs Forbrytelse og straff og Nata a i Tolstojs Krig og fred. Slik forsøker jeg å få et klart svar på hva den russiske litteraturs kvinneideal er

Kvinnens stilling i patriarkalske samfunn på Balkan beskrevet av forfatterne Bora Stankovic, Dinko Simunovic og Simo Matavulj

I min studie gjør jeg rede for hvorledes tre sydslaviske forfattere, Bora Stankovic, Dinko Simunovic og Simo Matavulj, beskriver kvinnens stilling under patriarkalske samfunnsforhold på Balkan. Ved bruk av litterær analyse undersøker jeg om skjønnlitteraturens skildringer stemmer overens med beskrivelser i faglitteraturen. Videre undersøker jeg om det finnes regionale forskjeller mellom de tre patriarkalske samfunnene jeg tar for meg – Vranje, Dalmatinska Zagora og Montenegro – og bakgrunnen for det balkanske kvinnesyn. Min konklusjon er at det på det patriarkalske Balkan hersker et herre-slave-forhold mellom mann og kvinne. De skjønnlitterære skildringene stemmer i stor grad overens med faglitteraturens beskrivelser. De tre samfunnene har det til felles at kvinnen er undertrykt, men bortsett fra det registrerer vi bemerkelsesverdige regionale forskjeller. Årsakene til kvinnesynet ligger delvis i gamle balkanske tradisjoner, delvis i religion