The «three part conversation», a practical contribution to a professionally oriented teacher education?

Norsk: Det nasjonale PIL-prosjektet arbeider med utviklingen av praksissamarbeidet innenfor flere lærerutdanninger. Hovedintensjonen med prosjektet er å bidra til å skape en mer praksisforankret lærerutdanning. Denne delrapporten har oppmerksomheten rettet mot praksis i allmennlærerutdanningen, men resultatene har relevans også for den nye grunnskolelærerutdanningen. Rapporten vår beskriver erfaringer fra et utviklingsarbeid ved Høgskolen i Hedmark for å bedre det faglige og praktiske samarbeidet mellom de to hovedaktørene i norsk lærerutdanning, høgskolens faglærere og grunnskolens praksislærere. Vi reiser spørsmålet om hvordan de to arenaene i lærerutdanningen sammen kan fremme en helhetlig og praksisnær utdanning. De synspunktene og resultatene vi redegjør for, har sin empiri fra intervju med praksislærere og studenter ved Høgskolen i Hedmark 2008–2010. Vi har ved vår høgskole prøvd ut en ny modell for praksis der den såkalte trepartsamtalen går inn som et helt sentralt element. De tre aktørene i trepartsamtalen er lærerstudenter, praksislærere og faglærere fra høgskolen. I intervjusamtalene reflekterte de tre partene omkring praksisplanen, trepartsamtalen og mulige måter å forbedre samarbeidet mellom høgskolen og praksisskolen, og vi gjengir noen av konklusjonene nedenfor: ·· Likeverdighet mellom de to lærergruppene må etterstrebes, og vi må understreke overfor studentene at begge parter er lærerutdannere ·· Studentene må få møte både faglærer og praksislærer tidlig i første semester ·· Førsteårsstudentenes ønske om undervisning i rent metodiske grep må tas på alvor av faglærerne på høgskolen ·· Partene må møtes hyppigere enn i dag, og informasjonsflyten må bedres ·· Partene må kjenne hverandres planer og være fleksible i felles planlegging ·· Et utvidet og forpliktende samarbeidsmønster må forankres både i høgskolens og partnerskolens planer ·· Det må legges til rette for at faglærer får møte sitt eget fag i praksismøtene på skolene ·· Trepartsamtalen må ha et tydelig faglig-didaktisk innhold i tillegg til det generelt pedagogiske ·· Ambisjonsnivået i praksisplanene må ikke overstige mulighetene for gjennomføring ·· Prosjekter må ikke være avhengig av ildsjeler for å videreføresEnglish: The national PIL project is working with the practice collaboration within various areas of teacher education. The main intention of the project is to help develop a teacher education more related to teaching practice. This preliminary report has its attention on teacher practice in «general teacher education», but the results from it have relevance for the new primary school teacher education as well. Our report describes results from a developmental study at The Hedmark University College (HUC) in order to improve the cooperation between the two key players in Norwegian teacher education, i.e. the college teachers and the teachers at the primary schools. We raise the question whether these two parts in teacher education together are able to promote an education more unified and related to practice. The views and results that we explain originate from teachers having been interviewed at schools and from students at HUC 2008-2010. We have tried out a new model for practice where the so-called «three part conversation» is a basis. The three groups of persons in this conversation are college students, teacher trainers and teachers at HUC. These interviews revealed interesting reflections concerning the schedule for the teacher training periods, the «three-part conversation» and possible ways of improving the cooperation between HUC and the primary school teachers supervising student teachers. ·· Equivalence between these two groups of teachers must the rule, and we need to stress that both parts are teacher educators ·· Students must get the possibility to meet both the teacher at the college and the teacher training teacher early in the autumn semester ·· First year students` wishes to be taught in instructional methods exclusively must be taken seriously by the college teachers ·· The teacher groups need to meet more frequently than today, and the information flow must be improved ·· The groups of teachers must get to know each other`s plans and be flexible in their common planning ·· An extended and binding pattern for co-operation should be related both to college and teacher training school planning ·· It must be standard procedure that a college teacher is present at those meetings where his/her special subject is being discussed ·· The «three-part conversation» must have a clear scientific-didactic content in addition to general pedagogy ·· The ambition level in teacher training should not exceed the possibilities for implementation ·· Projects should not depend on the efforts of activists to be continue

PIL – Praksis som integrerende element i lærerutdanningen: Sluttrapport fra lokalt PIL-prosjekt ved Høgskolen i Hedmark. Treklangsamarbeid og Trepartsamtaler

Høgskolen i Hedmark, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, har siden februar 2009 vært en del av det nasjonale PIL-prosjektet. Gjennom dette prosjektet har høgskolen fått anledning til å kvalitetssikre og videreutvikle tiltak som er iverksatt for å styrke samarbeidet og relasjonen mellom høgskolen og praksisfeltet. I det lokale PIL-prosjektet har vi forsket på egen praksis. PIL-rapporten fra Høgskolen i Hedmark presenterer i oppsummerende punkter noe av det vi har gjort, noe av det vi har lært og litt om hva vi ønsker å arbeide videre med. Så presenterer vi et tilbakeblikk på samarbeidstiltak og praksisorganisering som kom forut for PIL-prosjektet. Disse tiltakene har lagt vikte premisser for PIL-prosjektet. Deretter kommer en kortversjon av PIL-gruppenes arbeid ved Høgskolen i Hedmark. Så følger fullstendige rapporter fra hvert delprosjekt. Delrapportene finnes også som selvstendige rapporter i Høgskolen i Hedmarks rapportserie

Trepartsamtalen, et praktisk bidrag til en profesjonsrettet lærerutdanning?

Norsk: Det nasjonale PIL-prosjektet arbeider med utviklingen av praksissamarbeidet innenfor flere lærerutdanninger. Hovedintensjonen med prosjektet er å bidra til å skape en mer praksisforankret lærerutdanning. Denne delrapporten har oppmerksomheten rettet mot praksis i allmennlærerutdanningen, men resultatene har relevans også for den nye grunnskolelærerutdanningen. Rapporten vår beskriver erfaringer fra et utviklingsarbeid ved Høgskolen i Hedmark for å bedre det faglige og praktiske samarbeidet mellom de to hovedaktørene i norsk lærerutdanning, høgskolens faglærere og grunnskolens praksislærere. Vi reiser spørsmålet om hvordan de to arenaene i lærerutdanningen sammen kan fremme en helhetlig og praksisnær utdanning. De synspunktene og resultatene vi redegjør for, har sin empiri fra intervju med praksislærere og studenter ved Høgskolen i Hedmark 2008–2010. Vi har ved vår høgskole prøvd ut en ny modell for praksis der den såkalte trepartsamtalen går inn som et helt sentralt element. De tre aktørene i trepartsamtalen er lærerstudenter, praksislærere og faglærere fra høgskolen. I intervjusamtalene reflekterte de tre partene omkring praksisplanen, trepartsamtalen og mulige måter å forbedre samarbeidet mellom høgskolen og praksisskolen, og vi gjengir noen av konklusjonene nedenfor: ·· Likeverdighet mellom de to lærergruppene må etterstrebes, og vi må understreke overfor studentene at begge parter er lærerutdannere ·· Studentene må få møte både faglærer og praksislærer tidlig i første semester ·· Førsteårsstudentenes ønske om undervisning i rent metodiske grep må tas på alvor av faglærerne på høgskolen ·· Partene må møtes hyppigere enn i dag, og informasjonsflyten må bedres ·· Partene må kjenne hverandres planer og være fleksible i felles planlegging ·· Et utvidet og forpliktende samarbeidsmønster må forankres både i høgskolens og partnerskolens planer ·· Det må legges til rette for at faglærer får møte sitt eget fag i praksismøtene på skolene ·· Trepartsamtalen må ha et tydelig faglig-didaktisk innhold i tillegg til det generelt pedagogiske ·· Ambisjonsnivået i praksisplanene må ikke overstige mulighetene for gjennomføring ·· Prosjekter må ikke være avhengig av ildsjeler for å videreføre

PIL – Praksis som integrerende element i lærerutdanningen: Sluttrapport fra lokalt PIL-prosjekt ved Høgskolen i Hedmark. Treklangsamarbeid og Trepartsamtaler

Høgskolen i Hedmark, Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, har siden februar 2009 vært en del av det nasjonale PIL-prosjektet. Gjennom dette prosjektet har høgskolen fått anledning til å kvalitetssikre og videreutvikle tiltak som er iverksatt for å styrke samarbeidet og relasjonen mellom høgskolen og praksisfeltet. I det lokale PIL-prosjektet har vi forsket på egen praksis. PIL-rapporten fra Høgskolen i Hedmark presenterer i oppsummerende punkter noe av det vi har gjort, noe av det vi har lært og litt om hva vi ønsker å arbeide videre med. Så presenterer vi et tilbakeblikk på samarbeidstiltak og praksisorganisering som kom forut for PIL-prosjektet. Disse tiltakene har lagt vikte premisser for PIL-prosjektet. Deretter kommer en kortversjon av PIL-gruppenes arbeid ved Høgskolen i Hedmark. Så følger fullstendige rapporter fra hvert delprosjekt. Delrapportene finnes også som selvstendige rapporter i Høgskolen i Hedmarks rapportserie