LÆRERMOD 2020-2040. Tilbud og etterspørsel for fem grupper av lærerutdanninger

Prosjektet er finansiert av Kunnskapsdepartementet.Det framskrives en økning i lærertettheten fram mot 2040. Med lærertetthet menes antall lærerutdannede årsverk per barn i barnehage og antall lærerutdannede årsverk per elev i skolen. Både for barnehagelærere, grunnskolelærere, faglærere, yrkesfaglærere, lektorutdannede og de med praktisk-pedagogisk utdanning i allmenne fag framskrives et såkalt overskudd i 2040. Det er bare for lærere med praktisk-pedagogisk utdanning innenfor yrkesfag (PPU-Y) at det framskrives et underskudd, altså en lavere tetthet framover i forhold til i dag. Et overskudd må ikke tolkes i absolutte termer. Et overskudd betyr en økning i lærertettheten utover nivået i utgangsåret og må sees oppimot lærermangelen, altså antall årsverk ansatt i lærerstillinger uten lærerutdanning i startåret for beregningene. Et overskudd betyr med andre ord ikke at vi utdanner for mange lærere, men at lærermangelen i dag trolig kan reduseres på sikt. Vi belyser lærermangelen i barnehager, grunnskolen og videregående skole i utgangsåret i kapittel 9. Merk at statistikk på lærermangel ikke nødvendigvis tar hensyn til det ønskede behovet av lærere, slik som pedagognormen i barnehager og lærernormen i grunnskolen. Framskrivningene beror på LÆRERMOD. Modellen ser flere variabler i sammenheng og er mer nyansert enn et ensidig fokus på antall nye lærerstudenter. Modellen tar utgangspunkt i sysselsatte lærere, fordelingen av lærerutdannede på sysselsettingsområder (i og utenfor sektoren) og lærertettheten i de ulike sysselsettingsområdene i utgangsåret. Deretter beregnes kandidatproduksjonen (som antas konstant i perioden), den framtidige pensjoneringen og utviklingen i antall barn og elever i barnehage og skole. LÆRERMOD-framskrivingene viser at det ikke nødvendigvis er et 1:1 forhold mellom en nedgang i studenttallene og en økning i lærermangelen. Forholdet avhenger av flere variabler. For eksempel kan studenttallene gå noe ned uten at dette påvirker lærermangelen, så lenge gjennomføringen til lærerstudentene øker og/eller det blir færre barn og unge. For grunnskolelærere ser vi for eksempel en nedgang i studenttallene i 2021, men en økning i gjennomføringen basert på tidligere studentkull. I tillegg stipuleres færre framtidige elever i grunnskolen. Totalt sett framskrives dermed et overskudd av grunnskolelærere, der overskuddet må tolkes relativt til utgangspunktet. Altså en forbedring i lærertettheten, sett i forhold til dagens situasjon. LÆRERMOD besvarer følgende spørsmål: vil en konstant kandidatproduksjon lik nivået i utgangsåret være bærekraftig på sikt? Et framskrevet overskudd betyr ja – vi kan opprettholde samt trolig forbedre lærertettheten i de ulike sysselsettingsområdene i årene framover, gitt utviklingen i de andre variablene i modellen. Lærertettheten kommer dermed mest sannsynlig til å øke framover – ut over nivået i 2021 - både i barnehager, grunnskolen og videregående skole – foruten for lærere med PPU-Y. Dette kan igjen bidra til å redusere dagens lærermangel betydelig – og gjør det lettere å nå de strategiske målene for lærertetthet i barnehage og skole. Kapittel 10 korrigerer det beregnede overskuddet (som er relativt til utgangsåret) med lærermangelen i utgangsåret. Resultatene hviler på at kandidatproduksjonen av nye lærere opprettholdes på 2021-nivået i hvert framskrivingsår, samt at SSBs befolkningsframskrivinger, som det er knyttet usikkerhet til, «treffer». Produseres det færre lærerkandidater enn antatt reduseres tilbudet. Og blir det flere barn og elever enn det vi har lagt til grunn, øker etterspørselen. Lavere tilbud og høyere etterspørsel reduserer det såkalte overskuddet. Vi antar at lærerkandidatene fordeler seg på aktivitetsområdene i og utenfor sektoren på samme andelsmessige måte som utgangspopulasjonen. Dersom 20 prosent av de med lærerutdanning ikke jobber som lærere i utgangsåret vil også 20 prosent av kandidatene jobbe utenfor sektoren i framskrivingsperioden. Vi viser hvordan utgangspopulasjonen til de fem utdanningsgruppene fordeler seg på ulike sysselsettingsområder i figur 3.1 og tabell 3.3

Structural investigations of biomolecules under extreme conditions

Scattering methods like small-angle X-ray scattering and X-ray reflectivity enable to perform in situ studies on biomolecules under various conditions of temperature and pressure. These methods are employed in this work to shed light on the changes of size and shape as well as on the interactions between biomolecules under extreme conditions. Most of these aim to simulate conditions of temperature and pressures encountered in hydrothermal vents in the deep sea, where life might have evolved. This work includes many examples from all classes of biomolecules, lipids, nucleic acids as well as peptides and proteins, ranging from fairly simple to very complex systems

Patients with ≥1 Visit to COSH HIV clinic from January 2015-June 2016.

<p>Patients with ≥1 Visit to COSH HIV clinic from January 2015-June 2016.</p

Predictors of LTFU.

<p>Predictors of LTFU.</p

Characteristics of all HIV infected patients on ART at the hospital HIV clinic from January 2015-June 2016.

<p>Characteristics of all HIV infected patients on ART at the hospital HIV clinic from January 2015-June 2016.</p

Characteristics of patients on ART lost to follow-up and patients retained in care at the hospital HIV clinic from January 2015 –June 2016.

<p>Characteristics of patients on ART lost to follow-up and patients retained in care at the hospital HIV clinic from January 2015 –June 2016.</p

Characteristics of patients who were LTFU at the hospital HIV clinic from January 2015-June 2016.

<p>Characteristics of patients who were LTFU at the hospital HIV clinic from January 2015-June 2016.</p

Multicenter Assessment of Sturge-Weber Syndrome: A Retrospective Study of Variations in Care and Use of Natural History Data

BACKGROUND: We summarize the history of individuals with Sturge-Weber syndrome (SWS) to inform clinical trial design and identify variations in care. METHODS: We performed retrospective chart review of individuals with SWS from centers in New York City. We characterized data quality using a novel scoring system. For 13 clinical concepts, we evaluated if data were present and if they were of high quality. RESULTS: We included 26 individuals with SWS (58% female; median age at initial visit 7 years; absolute range 1 month to 56 years]). Twenty-two had nevus flammeus, 13 glaucoma, four homonymous hemianopia, and 15 hemiparesis. Nineteen of 21 had at least one confirmed seizure with a known first seizure date, all before 24 months. Most (18 of 26, 69%) epilepsy was controlled. A plurality (10 of 23, 43%) had either normal cognitive function or mild cognitive delays. Aspirin use varied by site (P = 0.02)-at four sites, use was 0% (zero of three), 0% (zero of four), 80% (four of five), and 64% (nine of 14). Data were present for more than 75% of cases for 11 of 13 clinical concepts (missing: age of diagnosis, age of glaucoma onset). There were gaps in level of detail for motor impairments, glaucoma severity, seizure history, cognition, and medication history. CONCLUSIONS: Clinical charts have important gaps in the level of detail around core SWS clinical features, limiting value for some natural history studies. Any clinical trial in SWS designed to prevent epilepsy should begin in the first year of life. Variations in use of aspirin suggest de facto clinical equipoise and warrant a comparative effectiveness study