Kadetters kulturelle bidrag til NATO

Bacheloroppgaven er vårt første møte med forskning gjennom mange år med skolegang. Vi ønsket å utnytte denne oppgaven til å undersøke hvilket kulturelt utbytte en utveksling til Nord-Makedonia kan tilby kadetter. Forsvarets Høgskole (FHS) ønsker en økt satsning på kadettmobilitet, og det er uttalt fra ledelsen at målet er å kunne tilby 20% av alle kadetter ved FHS en utveksling av noe slag i løpet av studiegangen deres. Dette har resultert i at Forsvarets høgskole har blitt en del av Erasmus+ programmet, verdens største utvekslingsprogram. Gjennom Erasmus+ har FHS Krigsskolen høsten 2021 og høsten 2022 sendt kadetter på utveksling til krigskolen «General Mihailo Apostolski» i Skopje, Nord-Makedonia. Vår forskning ønsker å kartlegge systematisk hvilket utbytte en slik utvekslingsperiode gir til kadettene i form av kulturell kompetanse

Lystgass som smertelindring i den norske ambulansetjenesten

Bakgrunn for oppgaven I flere land benyttes lystgass som smertelindring i ambulansetjenesten. Dette benyttes ikke i Norge, og det er derfor interessant å undersøke om lystgass kan være et effektivt og egnet medikament i den norske ambulansetjenesten. Hensikt Hensikten med denne studien er å undersøke om lystgass er et effektivt gassanalgetikum mot moderate til sterke akutte smerter i en prehospital setting. Metode Metoden for denne studien er en litteraturstudie. Fire vitenskapelige forskningsartikler er hentet fra søkemotorene PubMed og Cinahl. Studiene er publisert etter 2012 og inkluderer pasienter over 18 år som har fått smertelindring med lystgass mot akutte smerter. De utvalgte studiene, pensumlitteratur og selvvalgt litteratur, samt andre aktuelle kilder vil belyse problemstillingen. Resultat Det er inkludert to randomiserte kontrollerte studier, en litteraturstudie og en pilotstudie. De randomiserte studiene viser reduksjon i smertescore fra sterke til moderate smerter innen 5 minutter. Pilotstudien måler smertescore etter hvert 20. minutt, og viser også en nedgang fra sterke til moderate smerter. Litteraturstudien viser at lystgass har noe raskere innsettende effekt enn gassanalgetikumet methoxyflurane. Studiene viser til samme og samtidig få bivirkninger. Majoriteten av deltakerne ville gjentatt samme smertelindring. Diskusjon og konklusjon Gjennom denne litteraturstudien har vi erfart at det er lite oppdatert prehospital forskning på bruk av lystgass. Det finnes ikke nok forskning til å konkludere om lystgass er et gassanalgetikum som er egnet i ambulansetjenesten. Likevel kan vi ut i fra studiene anta at lystgass har rask og god effekt på moderate til sterke akutte smerter, samt få alvorlige bivirkninger.Background Several countries utilize Nitrous Oxide for pain relief in their ambulance services. This is not used in Norway however, and it is therefore interesting to examine if it could be an effective and suitable medication to be used within the Norwegian ambulance service. Purpose The purpose of this study is to examine if Nitrous Oxide is an effective analgesic that can be used to treat moderate to severe acute pain in a prehospital environment. Method The method of this study is a systematic review. There are four scientific studies included in this assignment. These were found using the databases PubMed and Cinahl. All the studies were published after 2012, and include patients that are given nitrous oxide to treat acute pain. The scientific studies, our curriculum, and other relevant literature, where used as sources to approach our selected topic. Results The studies that are included are two randomized controlled trials, a systematic review and a pilot study. The randomized trials show a pain reduction from severe to moderate within 5 minutes. The pilot study registers pain intensity every 20 minutes and also shows a reduction from severe to moderate. The systematic review indicated that Nitrous Oxide had a more efficient onset than the gas analgesic Methoxyflurane. All studies indicate similar but few side effects. Most participants said they were willing to repeat the treatment if it was offered again. Discussion/Conclusion Through this study we’ve experienced that there is little contemporary research on the use of Nitrous Oxide in a prehospital setting. There is not enough research to conclude if Nitrous Oxide is suitable as an analgesic gas within the ambulance service. However, the data shows that Nitrous Oxide is efficient in reducing acute pain in the severe to moderate spectrum, and that it has few serious side effects

Lystgass som smertelindring i den norske ambulansetjenesten

Bakgrunn for oppgaven I flere land benyttes lystgass som smertelindring i ambulansetjenesten. Dette benyttes ikke i Norge, og det er derfor interessant å undersøke om lystgass kan være et effektivt og egnet medikament i den norske ambulansetjenesten. Hensikt Hensikten med denne studien er å undersøke om lystgass er et effektivt gassanalgetikum mot moderate til sterke akutte smerter i en prehospital setting. Metode Metoden for denne studien er en litteraturstudie. Fire vitenskapelige forskningsartikler er hentet fra søkemotorene PubMed og Cinahl. Studiene er publisert etter 2012 og inkluderer pasienter over 18 år som har fått smertelindring med lystgass mot akutte smerter. De utvalgte studiene, pensumlitteratur og selvvalgt litteratur, samt andre aktuelle kilder vil belyse problemstillingen. Resultat Det er inkludert to randomiserte kontrollerte studier, en litteraturstudie og en pilotstudie. De randomiserte studiene viser reduksjon i smertescore fra sterke til moderate smerter innen 5 minutter. Pilotstudien måler smertescore etter hvert 20. minutt, og viser også en nedgang fra sterke til moderate smerter. Litteraturstudien viser at lystgass har noe raskere innsettende effekt enn gassanalgetikumet methoxyflurane. Studiene viser til samme og samtidig få bivirkninger. Majoriteten av deltakerne ville gjentatt samme smertelindring. Diskusjon og konklusjon Gjennom denne litteraturstudien har vi erfart at det er lite oppdatert prehospital forskning på bruk av lystgass. Det finnes ikke nok forskning til å konkludere om lystgass er et gassanalgetikum som er egnet i ambulansetjenesten. Likevel kan vi ut i fra studiene anta at lystgass har rask og god effekt på moderate til sterke akutte smerter, samt få alvorlige bivirkninger.Background Several countries utilize Nitrous Oxide for pain relief in their ambulance services. This is not used in Norway however, and it is therefore interesting to examine if it could be an effective and suitable medication to be used within the Norwegian ambulance service. Purpose The purpose of this study is to examine if Nitrous Oxide is an effective analgesic that can be used to treat moderate to severe acute pain in a prehospital environment. Method The method of this study is a systematic review. There are four scientific studies included in this assignment. These were found using the databases PubMed and Cinahl. All the studies were published after 2012, and include patients that are given nitrous oxide to treat acute pain. The scientific studies, our curriculum, and other relevant literature, where used as sources to approach our selected topic. Results The studies that are included are two randomized controlled trials, a systematic review and a pilot study. The randomized trials show a pain reduction from severe to moderate within 5 minutes. The pilot study registers pain intensity every 20 minutes and also shows a reduction from severe to moderate. The systematic review indicated that Nitrous Oxide had a more efficient onset than the gas analgesic Methoxyflurane. All studies indicate similar but few side effects. Most participants said they were willing to repeat the treatment if it was offered again. Discussion/Conclusion Through this study we’ve experienced that there is little contemporary research on the use of Nitrous Oxide in a prehospital setting. There is not enough research to conclude if Nitrous Oxide is suitable as an analgesic gas within the ambulance service. However, the data shows that Nitrous Oxide is efficient in reducing acute pain in the severe to moderate spectrum, and that it has few serious side effects

Sosial fasilitering: individuell innsats i lys av mental tøffhet

Formålet med denne masteroppgaven var å undersøke om mental tøffhet (MT) påvirket graden av sosial fasilitering ved en fysisk test. Bakgrunnen for dette er en etterlysning i forskningen etter å se sosial fasilitering opp mot individuelle faktorer. 40 deltakere i alderen 16 til 30 år fulførte Sports Mental Toughness Questionnaire før de gjennomførte en test med 30 sekunders maksimal innsats på ergometersykkel under to betingelser: én med publikum og én alene. For å skille mellom relativt lav- og relativt høy MT hos deltakerne ble de delt ved en mediansplitt basert på resultatene av spørreskjemaet. Innsats ble målt ved peak- og gjennomsnittswatt. Resultatene viste til en effekt av sosial fasilitering for gruppa som helhet da det var en signifikant høyere innsats (peak og snitt) i test med publikum enn test uten publikum. De viste også at gruppen med relativt høy MT hadde en signifikant høyere innsats (peak og snitt) i testen med publikum enn uten publikum. Gruppen med relativt lav MT hadde ingen signifikant forskjell i innsats (peak og snitt) ved de samme testene. Dette forteller oss at det er grunnlag for å kunne si at MT har en positiv effekt på graden av sosial fasilitering ved en fysisk test med publikum til stede

Lystgass som smertelindring i den norske ambulansetjenesten

Bakgrunn for oppgaven I flere land benyttes lystgass som smertelindring i ambulansetjenesten. Dette benyttes ikke i Norge, og det er derfor interessant å undersøke om lystgass kan være et effektivt og egnet medikament i den norske ambulansetjenesten. Hensikt Hensikten med denne studien er å undersøke om lystgass er et effektivt gassanalgetikum mot moderate til sterke akutte smerter i en prehospital setting. Metode Metoden for denne studien er en litteraturstudie. Fire vitenskapelige forskningsartikler er hentet fra søkemotorene PubMed og Cinahl. Studiene er publisert etter 2012 og inkluderer pasienter over 18 år som har fått smertelindring med lystgass mot akutte smerter. De utvalgte studiene, pensumlitteratur og selvvalgt litteratur, samt andre aktuelle kilder vil belyse problemstillingen. Resultat Det er inkludert to randomiserte kontrollerte studier, en litteraturstudie og en pilotstudie. De randomiserte studiene viser reduksjon i smertescore fra sterke til moderate smerter innen 5 minutter. Pilotstudien måler smertescore etter hvert 20. minutt, og viser også en nedgang fra sterke til moderate smerter. Litteraturstudien viser at lystgass har noe raskere innsettende effekt enn gassanalgetikumet methoxyflurane. Studiene viser til samme og samtidig få bivirkninger. Majoriteten av deltakerne ville gjentatt samme smertelindring. Diskusjon og konklusjon Gjennom denne litteraturstudien har vi erfart at det er lite oppdatert prehospital forskning på bruk av lystgass. Det finnes ikke nok forskning til å konkludere om lystgass er et gassanalgetikum som er egnet i ambulansetjenesten. Likevel kan vi ut i fra studiene anta at lystgass har rask og god effekt på moderate til sterke akutte smerter, samt få alvorlige bivirkninger

Lystgass som smertelindring i den norske ambulansetjenesten

Bakgrunn for oppgaven I flere land benyttes lystgass som smertelindring i ambulansetjenesten. Dette benyttes ikke i Norge, og det er derfor interessant å undersøke om lystgass kan være et effektivt og egnet medikament i den norske ambulansetjenesten. Hensikt Hensikten med denne studien er å undersøke om lystgass er et effektivt gassanalgetikum mot moderate til sterke akutte smerter i en prehospital setting. Metode Metoden for denne studien er en litteraturstudie. Fire vitenskapelige forskningsartikler er hentet fra søkemotorene PubMed og Cinahl. Studiene er publisert etter 2012 og inkluderer pasienter over 18 år som har fått smertelindring med lystgass mot akutte smerter. De utvalgte studiene, pensumlitteratur og selvvalgt litteratur, samt andre aktuelle kilder vil belyse problemstillingen. Resultat Det er inkludert to randomiserte kontrollerte studier, en litteraturstudie og en pilotstudie. De randomiserte studiene viser reduksjon i smertescore fra sterke til moderate smerter innen 5 minutter. Pilotstudien måler smertescore etter hvert 20. minutt, og viser også en nedgang fra sterke til moderate smerter. Litteraturstudien viser at lystgass har noe raskere innsettende effekt enn gassanalgetikumet methoxyflurane. Studiene viser til samme og samtidig få bivirkninger. Majoriteten av deltakerne ville gjentatt samme smertelindring. Diskusjon og konklusjon Gjennom denne litteraturstudien har vi erfart at det er lite oppdatert prehospital forskning på bruk av lystgass. Det finnes ikke nok forskning til å konkludere om lystgass er et gassanalgetikum som er egnet i ambulansetjenesten. Likevel kan vi ut i fra studiene anta at lystgass har rask og god effekt på moderate til sterke akutte smerter, samt få alvorlige bivirkninger