Tap av lam på beite - sammenheng mellom slippvekt og predasjon av jerv, gaupe og rødrev

Nesten to millioner søyer og lam blir sluppet på utmarksbeite i Norge hvert år. Rundt 125 000 av disse kommer ikke tilbake om høsten. Mortalitet grunnet predasjon av fredet rovvilt er økende i mange områder, og miljøforvaltningen betaler årlig ca. 75 millioner kroner i erstatning for rovviltdrepte sauer (www.rovbase.no). Tap av sau kan også skyldes ulykker og sjukdom, og sammenhengene mellom tapsårsaker er komplekse...

Assessing dental wear in reindeer using geometric morphometrical methods

Assessing dental wear is a useful tool for monitoring the interaction between ungulates and their food resources. However, using a univariate measurement for dental wear, like for instance height of the first molar may not capture the variation in dental wear important for the dental functional morphology. We here demonstrate a method for assessing dental wear for ungulates by using geometric morphometrical methods on 11 mandibles from nine Svalbard reindeer (Rangifer tarandus platyrhynchus). Shape measurements were obtained from a combination of fixed and sliding semi-landmarks, and dental wear was estimated using residual variation of the landmarks. The morphometric measurements obtained showed a good fit when compared to subjective scores of dental wear. We conclude that this method may give a more integrated and robust assessment of dental wear than univariate methods, and suggest it to be used as an alternative or in addition to traditional measurements of dental wear.Abstract in Norwegian / Sammendrag:Vurdering av tannslitasje hos rein ved hjelp av geometrisk morfometriske metoder Vurdering av tannslitasje er en anvendbar metode for å overvåke betydningen av miljøet for livshistorien til hovdyr. Imidlertid vil bruk av et enkelt mål, som for eksempel høyde på første molar, ikke nødvendigvis fange opp variasjonen i tannslitasje som er viktig i forhold til tennenes funksjonelle morfologi. I denne artikkelen viser vi hvordan tannslitasje kan vurderes ved å anvende geometrisk morfometriske metoder på 11 underkjever fra ni Svalbardrein (Rangifer tarandus platyrhynchus). Formen på tannrekka ble målt ved hjelp av en kombinasjon av fikserte og glidende semi-landemerker, hvor tannslitasje ble estimert ved å bruke residual variasjon av landemerkene. De morfometriske målene stemte godt overens med subjektiv vurdering av tannslitasje. Vi konkluderer at denne metoden kan gi en mer integrert og robust vurdering av tannslitasje enn univariate metoder, og foreslår den brukt som et alternativ til eller i tillegg til mer tradisjonelle mål på tannslitasje

Omorganisering i en kunnskapsbedrift - konsekvenser av motivasjon på vitenskapelig produksjon

Økonomiske rammebetingelser for kunnskapsorganisasjoner innenfor forskningssektoren har endret seg til økt grad av konkurranseutsatte midler. Forskning er fortrinnsvis en nedenfra –og-opp prosess hvor vitenskapelig produksjon i all hovedsak er gitt den enkelte forskers innsats. Forskning på ledelse av kunnskapsarbeidere har relativt nylig fått fokus, og til tross for flere omorganiseringer av forskningsinstitutt har det i liten grad blitt undersøkt hvordan slike prosesser påvirker kunnskapsarbeideres motivasjon og vitenskapelig produksjon. I dette case-studiet ønsket vi å undersøke i hvilket omfang omorganisering av et forskningsinstitutt påvirket forskerens motivasjon og vitenskapelige publisering under og etter omorganiseringen. Publiseringsdata og intervjusvar er analysert i et kvasi-eksperimentelt design, hvor vi brukte kontraster i omorganiseringsgrad mellom tre avdelinger for å undersøke endringer i motivasjon og vitenskapelig produksjon før og etter omorganiseringen. Mens intervjuene viste at forskerne opplevde sin motivasjon og produksjon negativt påvirket av omorganiseringen, viste statistiske analyser ingen forskjeller mellom de tre ulike omorganiseringsgradene verken i opplevd endring i motivasjon eller vitenskapelig produksjon, eller i offentlige publiseringsstatistikk. Motivasjon og produksjon var korrelert med medvirkning, der medvirkning reduserte negative effekter på motivasjon og produksjon. Informantene ga også uttrykk for at en sterk følelse av usikkerhet rundt sin framtid som forsker medførte behov for pålitelig informasjon og medvirkning. Vårt case-studie er en av få empiriske undersøkelser av produksjonsendringer i kunnskapsorganisasjoner under omorganisering. Våre undersøkelser tyder på at forskernes motivasjon i stor grad er av indre karakter, der mestringsfølelse og en følelse av å bidra til utvikling er viktige faktorer. Følgene omorganiseringen får for organisasjonen kan derfor være avhengig av hvorvidt den enkelte forsker opplever den som en trussel mot sin profesjonsidentitet og framtidsutsikter. Endringsledelse i kunnskapsorganisasjoner bør derfor søke å opprettholde forutsigbarhet gjennom omorganiseringprosessen ved aktiv kommunikasjon og involvering av forskerne i prosessen

Welfare Criteria in Reindeer Husbandry

Formålet med prosjektet var å identifisere ulike faktorer som kunne påvirke velferd hos tamrein, og som kunne implementeres i produksjonssystemene, på beite, i gjerdet, på slakteriet, gjennom produktmerking og fremtidige kvalitetssikringssystemer. I den senere tid har det vært et økt fokus på dyrehelse og -velferd i reindrifta. Det har for eksempel vært et fokus på lave slaktevekter, spesielt i Finnmark, der redusert kjøttkvalitet og dårlig omdømme for næringen som helhet har vært trukket frem som mulige konsekvenser. I tillegg har håndteringsstress vist seg å ha negativer effekter på kjøttkvalitet og holdbarhet. Ved bruk av enkle og målbare velferdsindikatorer har en lykkes å vurdere velferd hos produksjonsdyr i landbruket. Hvis lignende systemer for vurdering av velferd hos tamrein kan utvikles, vil det kunne bidra til en, økonomisk økologisk og kulturelt bærekraftig næring. Varekjeder, foredlere og forbrukerne etterspør store slakt av god kvalitet. Med dokumentasjon av god dyrevelferd i hele verdikjeden, kan en markedsføre reinprodukter ut til butikkene og trolig skape et større marked. Dyrevelferd kan defineres som «Individets subjektive opplevelse av sin tilstand i sitt forsøk på mestre sitt miljø». Velferdsindikatorer vil i denne sammenheng være et utvalg enkle, målbare faktorer eller tilstander ved dyret og/eller driften. Utfordringen her var å foreslå riktige faktorer som var praktisk tilpasset dyrearten og reindriftens behov. En god indikator forteller mye om dyrets velferd, er praktisk målbar og måles likt av ulike observatører. Velferdsindikatorer kan måles på dyret selv (dyrebaserte indikatorer) og i det miljøet dyret lever i inkludert stellrutiner (ressursbaserte indikatorer). Produksjonsparametere (som slaktevekt/kjøttfylde) kan inngå, men med en viss forsiktighet i tolkningen. Gode produksjonsresultater og fine slakteskrotter er ikke alene en garanti for god dyrevelferd, mens lav kalvingsprosent, små og magre slakt definitivt kan tyde på mangler i dyrets levemiljø. Dagens moderne reindrift har mange dyrevelferdsmessige fordeler sammenlignet med øvrig husdyrhold. Reinen holdes ekstensivt på helårsbeite der de fritt kan utnytte naturen og få utløp for instinkter og adferdsmessige behov, uten de begrensninger som fjøs og et kunstig husdyrmiljø medfører. Norsk tamrein er i tillegg relativt frisk og plaget av få smittsomme sykdommer. Basert på allerede utviklede avkryssings skjema for dyrevelferd til andre husdyrarter, har forskerne kommet med et forslag til spørsmål som reindriftsutøveren selv kan bruke til egenkontroll og dokumentasjon av god drift i reinflokken gjennom året. Disse spørsmålene er ikke absolutte og skjemaet er ment som et første utkast. Det kan godt tenkes at flere og andre punkter bør være med, avhengig av lokale forhold og behov. Ved å gå gjennom sin flokk to ganger per år, kan reineier bli klar over både sterke og svake sider ved egen drift og motiveres til å gjøre forbedringer der de trengs mest. Godt formulerte spørsmål kan dessuten bidra til økt bevisstgjøring om de krav som gjelder, og fungere som tips og råd til hvordan drifta kan optimaliseres. En slik dokumentasjon kan i neste omgang være et viktig verktøy for å kunne kreve tiltak eller tilskudd fra forvaltningen. Til slutt kan slakteriet bruke dokumentasjonen som kriterium for god kvalitet og eksempelvis gi bedre pris for kjøtt med god lagringskapasitet, som dermed egner seg for å omsettes som ferskvare.The aim of this project was to identify different factors that might affect welfare of reindeer and that could be implemented in the production systems, on pasture, in fences, at the slaughterhouse, through product marking and future quality systems. In later years there has been an increased focus on animal health and welfare in reindeer production. Negative focus has been enhanced by media with reports of low carcass weights, especially in Finnmark, and with reduced meat quality and bad reputation for the reindeer industry as a result. Animal stress during handling has in addition to this, been shown to give negative effects on meat quality and shelf life. Using simple and practical welfare indicators, the welfare of other production animals in agriculture have been systematically evaluated. If a similar system for the assessment of reindeer welfare could be developed, it would contribute to a economic and cultural sustainable industry. Food chains, processers and consumers demand large carcasses of good quality. With a documentation of good animal welfare throughout the value chain, the marketing of reindeer products would be improved and markets could also expand. Animal welfare could be defined as “the individual’s subjective experience of its mental and physical condition as regards its attempt to cope with its environment”. Welfare indicator will thus be a selection of simple, easy to measure factors or conditions of the animal and/or the production environment. The challenge was here to suggest correct factors that also were practically adjusted to the animal species and the needs of the reindeer industry. A good welfare indicator will tell a lot about the animals welfare, it is easy to measure and is measured the same by different observers. Welfare indicators can be measured on the animal itself (animal based indicators) and its living environment (resource based indicators). Production parameters (carcass weights and –composition) may be included, but with careful interpretation. Good production results and nice carcasses are not a guarantee for good animal welfare per se, while low calving percentage, small and skinny carcasses definitively may indicate deficiencies in the animal environment. Modern reindeer production involves many benefits regarding animal welfare compared to animal production in agriculture. The reindeer are allowed to range free on pastures all year round where they can utilize nature resources, without the limiting factors of a barn environment and its limitations on instincts and natural behaviour. Norwegian reindeer are also relatively healthy and have few infectious diseases in the current population. Based on other standardized forms with checkboxes developed for agriculture, the researchers in the present project have suggested a selection of questions that may be used for self-control and documentation of good management in the reindeer herd throughout the year. These questions are not comprehensive but meant as a first draft. Other checkpoints and questions might be more relevant for other local conditions and needs. A review of the flock twice a year can reveal both strengths and weaknesses of own management and motivate for improvements where most needed. If questions are formulated correctly, they may also raise awareness on rules and regulations and function as advice on how flock management could be optimized. Such documentation may in turn be used as a tool when applying for subsidies or preventive measures from the government administration. Slaughter houses may also use the documentation as criteria for good quality and give extra price for meat that is suited for distribution as fresh produce

Tap av lam på beite - sammenheng mellom slippvekt og predasjon av jerv, gaupe og rødrev

Nesten to millioner søyer og lam blir sluppet på utmarksbeite i Norge hvert år. Rundt 125 000 av disse kommer ikke tilbake om høsten. Mortalitet grunnet predasjon av fredet rovvilt er økende i mange områder, og miljøforvaltningen betaler årlig ca. 75 millioner kroner i erstatning for rovviltdrepte sauer (www.rovbase.no). Tap av sau kan også skyldes ulykker og sjukdom, og sammenhengene mellom tapsårsaker er komplekse...

Omorganisering i en kunnskapsbedrift - konsekvenser av motivasjon på vitenskapelig produksjon

Økonomiske rammebetingelser for kunnskapsorganisasjoner innenfor forskningssektoren har endret seg til økt grad av konkurranseutsatte midler. Forskning er fortrinnsvis en nedenfra –og-opp prosess hvor vitenskapelig produksjon i all hovedsak er gitt den enkelte forskers innsats. Forskning på ledelse av kunnskapsarbeidere har relativt nylig fått fokus, og til tross for flere omorganiseringer av forskningsinstitutt har det i liten grad blitt undersøkt hvordan slike prosesser påvirker kunnskapsarbeideres motivasjon og vitenskapelig produksjon. I dette case-studiet ønsket vi å undersøke i hvilket omfang omorganisering av et forskningsinstitutt påvirket forskerens motivasjon og vitenskapelige publisering under og etter omorganiseringen. Publiseringsdata og intervjusvar er analysert i et kvasi-eksperimentelt design, hvor vi brukte kontraster i omorganiseringsgrad mellom tre avdelinger for å undersøke endringer i motivasjon og vitenskapelig produksjon før og etter omorganiseringen. Mens intervjuene viste at forskerne opplevde sin motivasjon og produksjon negativt påvirket av omorganiseringen, viste statistiske analyser ingen forskjeller mellom de tre ulike omorganiseringsgradene verken i opplevd endring i motivasjon eller vitenskapelig produksjon, eller i offentlige publiseringsstatistikk. Motivasjon og produksjon var korrelert med medvirkning, der medvirkning reduserte negative effekter på motivasjon og produksjon. Informantene ga også uttrykk for at en sterk følelse av usikkerhet rundt sin framtid som forsker medførte behov for pålitelig informasjon og medvirkning. Vårt case-studie er en av få empiriske undersøkelser av produksjonsendringer i kunnskapsorganisasjoner under omorganisering. Våre undersøkelser tyder på at forskernes motivasjon i stor grad er av indre karakter, der mestringsfølelse og en følelse av å bidra til utvikling er viktige faktorer. Følgene omorganiseringen får for organisasjonen kan derfor være avhengig av hvorvidt den enkelte forsker opplever den som en trussel mot sin profesjonsidentitet og framtidsutsikter. Endringsledelse i kunnskapsorganisasjoner bør derfor søke å opprettholde forutsigbarhet gjennom omorganiseringprosessen ved aktiv kommunikasjon og involvering av forskerne i prosessen