I liv og død: keramikkens sosiale kronologi i eldre jernalder

Dette arbeidet tar sikte på å forstå bruken og den sosiale betydningen av keramikk og andre kar i gravkontekst fra eldre jernalder (500 f.Kr. – 575 e.Kr.) i Øst-Norge. I dette langtidsperspektivet er det særlig én endringsprosess som står klart frem. Karene benyttes i første halvdel av perioden som urner, men fra og med de første hundre årene etter Kristus legges sett med kar til mat og drikke ned med avdøde i graven. Det siste assosieres med en bordoppdekning, nærmest som i et gjestebud. Overgangen fra urner til sett følges av en endring av kartyper. De grovmagrede koke-/forrådskar uten dekor dominerte i de eldste gravene og ble som oftest brukt som urner. I den senere delen av perioden utvikles bordkar/drikkebegre med finere magring, polert overflate og dekorert gods som settes ned som sett. Overgangen sammenfaller med at romerske glass og bronsekar blir en del av gravinventaret i et fåtall av gravene. Utviklingen er satt i sammenheng med både mytiske/rituelle forestillinger og den samfunnsmessige utviklingen generelt. I både keltisk og norrøn mytologi kan karet knyttes til både offermåltid/gjestebud og død, trolig som et symbol på regenerasjon og gjenfødsel. Det er særlig i forbindelse med begravelser i urne at symbolikken rundt konsumpsjon og død passer godt. Med endringen til bordkar nedlagt i sett flyttes fokus fra en passiv død, der den døde fortæres av ilden, til et livsaspekt der avdøde ”deltar” i gjestebud eller drikkegilde i døden uten å destrueres. Det nye fokuset på mat og drikke i gravene kan forstås som en symbolikk som viser til en idealisert livsstil, slik den fremstår i hallen, med gjestebud og underhold av gjester eller hærfølge. Fra en høy grad av standardisert gravskikk blir gravene stadig mer individualisert, blant annet vist gjennom karene. Bruken av bordkar når sitt toppunkt i årene rundt 400 e.Kr., men dør langsomt ut når skikken også spres til lavere sosiale grupper og behovet for fremvisning avtar

Ingen vei utenom

"In 2015, the Museum of Cultural History at the University of Oslo carried out excavations in Løten and Elverum municipalities, Innlandet County. Al together, 79 cultural heritage sites, spanning in date from the Neolithic to the Middle Ages were excavated, including a site with burial cairns a Skillingstad, iron furnaces at Ånestad, trapping pits for elk, charcoal pits, cooking pit sites and the remains of several prehistoric fields. In addition, the book offers excavation results from adjacent areas, including a smithy from Hedmarken and a rich blacksmiths hoard from Østerdalen. A selection of articles give detailed presentations of the most important sites, while the results are put into a broad, cultural-historical context in the remaining articles. The excavations and subsequent work has generated new and central knowledge that illuminates the prehistory of southeastern Norway, but which also has relevance far beyond the region's borders. The project has provided a unique opportunity to shed light on how farms and outfield resources were integrated in the Iron Age. At the same time, the project work highlighted Løtens and Elverum's strategic location for the traffic between Østerdalen and Hedmarken – there was no other way between these two regions.

The Agrarian Life of the North 2000 BC AD 1000

The 14 articles presented in this publication represent some of the latest and most relevant research on rural settlement and farming from the Late Neolithic through the Early Medieval Period in Norway. It deals with the impact of climate change, plague and the AD 536â 7 volcanic event and some of the earliest farms north of the Arctic Circle. It provides new perspectives and archaeological evidence for the Viking age farm of Norway, differences in regional settlement structures of agrarian societies, the relation between houses and graves in the Iron Age, and varying food practices as indicators of societal change

The Agrarian Life of the North 2000 BC AD 1000

The 14 articles presented in this publication represent some of the latest and most relevant research on rural settlement and farming from the Late Neolithic through the Early Medieval Period in Norway. It deals with the impact of climate change, plague and the AD 536â 7 volcanic event and some of the earliest farms north of the Arctic Circle. It provides new perspectives and archaeological evidence for the Viking age farm of Norway, differences in regional settlement structures of agrarian societies, the relation between houses and graves in the Iron Age, and varying food practices as indicators of societal change

Fattige graver - komplekse ritualer? : rituelle uttrykk og endringsaspekter i jernalderens begynnelse belyst gjennom graver i Østfold.

Sammendrag I oppgaven problematiseres og diskuteres begravelsesritualer i førromersk jernalder. Perioden er preget av lite funnmateriale, uanselige graver og få spor etter bosetning. Dette har tidligere fremmet tolkninger om krisetid, nedgangsperiode og et egalitært samfunn uten behov for å markere statusforskjeller, og er forfatterens utgangspunkt for å gjøre nye tolkninger av dette materialkomplekset. Utgangspunktet for studiet er gravfeltene Gunnarstorp, Hunn, Opstad, Store Dal og Ula fra Ytre Østfold, og med disse som eksempel konsentreres diskusjonen om de rituelle aktivitetene rundt døden. Gjennom et fokus på ritualene som handling og uttrykk, og derigjennom som en integrert del av samfunnets sosiale diskurs forsøker forfatteren å finne frem til nye aspekter ved perioden. Samtidig vil en vektlegging av de samfunnsmessige endringene gi ritualene en fortolkningskontekst, og fremme en tilnærming hvor dualiteten mellom handling og struktur vil være fremtredende. Endring og kontinuitet studeres både i gravskikken og på det samfunnsmessige plan, der introduksjonen av jernet parallelliseres med gravfeltenes utvikling. I oppgaven går det frem at overgangsritene og spesielt den liminale fasen i døderitualer ser ut til å ha vært en viktig del av samfunnet i førromersk jernalder, fordi forestillinger rundt død og etterliv blir klargjort og videre setter avdøde inn i en ny rolle i samfunnet. I stedet for å fokusere på den fattige enkeltgraven flyttes fokus til helheten der gravplassen sees som et hellig sted som manifesterer og materialiserer de rituelle uttrykkene i landskapet. Det er her ritualene utspilles, og det argumenteres for at stedet har fungert som et kraftsentrum der verdens opprettholdelse sikres gjennom ritualer i tilstander av kaos og antistruktur. Når det gjelder endring versus kontinuitet, fremgår det at periodeskillet mellom bronsealder og jernalder ikke gjenspeiler et reelt skille i samfunnsutviklingen, og heller ikke i gravskikken. Kontinuitetstrekk er fremtredende i Østfolds gravmateriale fra yngre bronsealder og gjennom førromersk jernalder. Ikke før i romertid kan en entydig endring spores i materialet, gjennom nye former for gravskikk (jordfeste, hauglegging og våpengraver). Dette står i kontrast til periodene yngre bronsealder og førromersk jernalder da branngravskikken hadde vært den enerådende gravform i flere decennier

Burial Mounds, Ard Marks, and Memory: A Case Study from the Early Iron Age at Bamble, Telemark, Norway. Published online 17. jaunary 2020.

The point of departure for this article is the excavation of two burial mounds and a trackway system in Bamble, Telemark, Norway. One of the mounds overlay ard marks, which led to speculation as to whether the site was ritually ploughed or whether it contained the remains of an old field system. Analysis of the archaeometric data indicated that the first mound was related to a field system, while the second was constructed 500–600 years later. The first mound was probably built to demonstrate the presence of a kin and its social norms, while these norms were renegotiated when the second mound was raised in the Viking Age. This article emphasizes that the ritual and profane aspects were closely related: mound building can be a ritualized practice intended to legitimize ownership and status by the reuse of domestic sites in the landscape. Further examples from Scandinavia indicate that this is a common, but somewhat overlooked, practice

Drikkeutstyr med romersk opphav. Identitet og sosial interaksjon i eldre jernalder

Jeg vil i denne artikkelen legge vekt på tre gjenstandskategorier: romerskproduserte glass med påførte gullbeslag og reparasjoner, keramikkbegre som imiterer glass samt keramikk der glasskår er satt inn i karveggen; såkalte vindusurner. Disse gjenstandstypene representerer i særdeleshet møtepunkter mellom det romerske og germanske gjennom sammenvevingen av materialitet og materielle teknikker. Dette vil bli diskutert i lys av sosial interaksjon og identitet gjennom begrepene romanisering, kolonialisering og hybridisering. De aller fleste gjenstandene stammer fra begravelser. Gjennom symbolikken i gravkonteksten er det også mulig å forstå ideologien eller identitetsuttrykket som de etterlevende har forsøkt å skape eller iscenesette for den avdøde (Lucy 2000; Williams 2006)

Mann over bord – om mangelen på skjelettdeler, funnfattigdom og symbolbruk i røys- og haugkonstruksjoner

Man over board – on missing skeletal remains, lack of artefacts and the symbolic meaning behind cairn and mound constructions This paper builds on the results from the excavation of the field of cairns at Skillingstad (see chapter 3). There are four topics that will be discussed in particular: Do the cairns represent graves, clearance or something else? How should the lack of skeletal remains be interpreted? How should the lack of artefacts be interpreted? How should the symbolic meaning of memorial features in the landscape be understood? As shown throughout the text cairn and mound constructions with a lack of both skeletal remains and artefacts are far from uncommon. This suggests that the construction and the symbolic significance of the monument have been as important as the deposition of remains of the dead. Perhaps mimicking the form and presumably ritualized construction of the cairn/ mound as part of the rituals of life and death in the past society has been sufficient when erecting monuments. Simple monuments with no visible grave appear to have played a major role at Skillingstad and several other burial fields in the early Iron Age. The cairns are interpreted as a more mundane category of graves, but alternatively, they can be understood as traces of rituals performed at the site

Heimdalsjordet – trade, production and communication

This is an accepted version of a chapter published in the book Viking-Age Transformations: Trade, Craft and Resources in Western Scandinavia. © 2017 Routledg

Et fortidens grenseland – landskap, ferdsel og kulturminner i Løten og Elverum gjennom 10 000 år

2.8 ABSTRACT: A PAST BORDERLAND – LANDSCAPES, COMMUNICATION ROUTES AND THE ARCHAEOLOGICAL RECORDS OF LØTEN AND ELVERUM IN EASTERN NORWAY The rich soils in the central parts of the region of Hedmarken in the inland region of eastern Norway offer good farming conditions. Meanwhile the neighbouring valley of Østerdalen mainly consists of forested areas which are rich in wild game and iron ore. The Løten and Elverum municipalities form the border between the two regions, and in the article, the archaeological record from this frontier zone is compiled and compared in detail. By applying a longue durée perspective, the authors argue that the differences in natural conditions were essential for a long-lasting, mutual relationship between Hedmarken and Østerdalen. The areas were linked by the roads that were in use during the Iron Age (c. 500 BC–AD 1050), and that were probably established even earlier in prehistory. The farms By in Løten and Åker in the central part of Hedmarken were strategically positioned on lines of communication: both on the road system and on routes using waterways. Their localizations at nodal points for travel is crucial to an understanding of the development of By, and especially of Åker, as places of regional power