Geografiske forskjeller i kommunal eldreomsorg i Norge - En oppsummering av kunnskap

Denne kunnskapsoppsummeringen handler om geografiske forskjeller i norsk kommunal eldreomsorg. Oppsummeringen er basert på Arksey og O’Malleys metodiske rammeverk for «scoping reviews» og inkluderer 64 forsknings- og utviklingsarbeider publisert mellom 2007 og 2022. Oppsummeringen har som hovedhensikt å oppsummere og tilgjengeliggjøre forskning samt relevante offentlige dokumenter om geografiske forskjeller i kommunale helse-og omsorgstjenester forbundet med eldreomsorg. De inkluderte studiene viser at samhandlingsreformen fra 2012 ga økte oppgaver for den kommunale eldreomsorgen og behov for mer spesialisert kompetanse. Fysiske forhold som avstander, klima og vær, samt demografiske forhold som en aldrende befolkning og en relativt større andel eldre i rurale kommuner, gir imidlertid kommunene forskjellige forutsetninger for å utføre sine oppgaver. I tillegg bidrar det kommunale inntektssystemet til geografisk variasjon mellom kommuner grunnet kun delvis inntektsutjevning. Det er variasjon i lokal organisering og fordeling av tjenester. Rurale områder har i hovedsak større bruk av hjemmetjenester enn urbane områder, og studier antyder at tjenestemottagere fra rurale områder er mest fornøyde med tjenestene de får. Mange eldre tjenestemottagere ønsker å bo hjemme. Utfordringer som avstand til og tilgang til relevante tjenester, boligpolitikk og mangel på egnede boliger kompliserer dette. Urbane områder har derimot kortere avstander og bedre tjenestetilgang enn rurale områder. Det er også en økende mangel på helsepersonell nasjonalt, og denne er fremskrevet til å bli spesielt problematisk i rurale områder. Ansatte i rurale områder har små fagmiljøer, lengre avstander og tette relasjoner til sitt lokalmiljø. Det er tenkt at velferdsteknologi kan bidra til å håndtere gapet mellom behov og kapasitet. Forskningen om geografiske forskjeller er tverrfaglig og fra mange ulike forskningsfelt. Omfanget av forskningslitteraturen har doblet seg fra 2018 til 2022. Mesteparten av forskningen er empirinær, med noe mer bruk av kvalitativ enn kvantitativ metode. Vi finner få analyser på systemnivå, nasjonale studier eller casestudier med både rurale og urbane casekommuner. Det brukes mange ulike begreper om geografiske forskjeller, og begrepsfestingen blir ofte kun gjort eksplisitt i tekster med rurale problemstillinger

Coping with disaster in the Philippines. Local practices for coping with natural disasters

This master thesis is based on a fieldwork carried out in Tagbilaran, Bohol and Tacloban, Leyte in the Philippines the autumn of 2015. The Philippines is frequently exposed to natural disasters, and the inhabitants of the Philippines has developed local practices for coping, known as coping strategies, buffering mechanisms or coping mechanisms. This thesis describes and discusses these coping mechanisms in the light of the earthquake in Bohol late 2013, and typhoon Yolanda (international name Haiyan), which at the time was the strongest tropical storm to make landfall on record in late 2013. This thesis will also discuss how local practices of coping are overlooked by plans made by governmental agencies, and some of the possible consequences this can have on the local population, who no longer can rely on the coping mechanisms when they face disasters and adversity

Geografiske forskjeller i kommunal eldreomsorg i Norge -En oppsummering av kunnskap

Source at https://www.helsebiblioteket.no/oppslagsverk-og-databaser/omsorgsbiblioteket.Denne kunnskapsoppsummeringen handler om geografiske forskjeller i norsk kommunal eldreomsorg. Oppsummeringen er basert på Arksey og O’Malleys metodiske rammeverk for «scoping reviews» og inkluderer 64 forsknings- og utviklingsarbeider publisert mellom 2007 og 2022. Oppsummeringen har som hovedhensikt å oppsummere og tilgjengeliggjøre forskning samt relevante offentlige dokumenter om geografiske forskjeller i kommunale helse-og omsorgstjenester forbundet med eldreomsorg. Det er variasjon i lokal organisering og fordeling av tjenester. Rurale områder har i hovedsak større bruk av hjemmetjenester enn urbane områder, og studier antyder at tjenestemottagere fra rurale områder er mest fornøyde med tjenestene de får. Mange eldre tjenestemottagere ønsker å bo hjemme. Utfordringer som avstand til og tilgang til relevante tjenester, boligpolitikk og mangel på egnede boliger kompliserer dette. Urbane områder har derimot kortere avstander og bedre tjenestetilgang enn rurale områder. Det er også en økende mangel på helsepersonell nasjonalt, og denne er fremskrevet til å bli spesielt problematisk i rurale områder. Ansatte i rurale områder har små fagmiljøer, lengre avstander og tette relasjoner til sitt lokalmiljø. Det er tenkt at velferdsteknologi kan bidra til å håndtere gapet mellom behov og kapasitet. Forskningen om geografiske forskjeller er tverrfaglig og fra mange ulike forskningsfelt. Omfanget av forskningslitteraturen har doblet seg fra 2018 til 2022. Mesteparten av forskningen er empirinær, med noe mer bruk av kvalitativ enn kvantitativ metode. Vi finner få analyser på systemnivå, nasjonale studier eller casestudier med både rurale og urbane casekommuner. Det brukes mange ulike begreper om geografiske forskjeller, og begrepsfestingen blir ofte kun gjort eksplisitt i tekster med rurale problemstillinger

Structural enablements and constraints in the creation and enactment of local content in Norwegian education

In Norway, the national curriculum together with the Education Act serves as the foundation for teaching and learning in primary and secondary education and training. Local educational providers are given autonomy to develop local adaptations of the centrally given subject-specific curriculum competence aims. This article explores some structural enablements and constraints tied to teachers’ opportunities to make use of local content in curricula in lower secondary schools in Norway, including rural/urban differences. The analysis is based on data consisting of 18 qualitative interviews with teachers in two municipalities and participant observation in one of the municipalities in Northern Norway. The finding of this paper is that the design of the national curriculum allows for local content based on its competence aims. This serves as an enabler for teachers to create and enact local content in education. However, there are several constraints that limit local adaptation for teachers – time pressure, lack of access to content due to finances and distance and losing school control of local curriculum. Also, these constraints have a different impact depending on the geographical context. The article employs Margaret Archer’s theories on centralized and decentralized educational systems to analyse these structural enablements and constraints