Hva er rettferdig krig i et asymmetrisk trusselbilde?: en normativ diskusjon av USAs forkjøpskrigspolitikk

I september 2002 stadfestet amerikanske myndigheter i sin nasjonale sikkerhetsstrategi at de ville gjennomføre militære forkjøpsangrep på stater de mistenkte for å støtte fiendtlige terrororganisasjoner, som en reaksjon på det nye trusselbilde etter 11. september 2001. Dette var et brudd med tidligere mellomstatlig tradisjoner og internasjonale normer mot aggresjon og innblanding i andre staters indre anliggender. Med utgangspunkt i USAs forsvarspolitikk etter 11. september, spør Johannes Rø i denne studien om endringer i det internasjonale trusselbilde bærer med seg en utdatering av tradisjonelle skiller som utgangspunkt for å vurdere hvorvidt kriger er initiert på rettferdig grunnlag. Er det problematisk å bruke tradisjonelle krigskategorier som forsvarskrig, forkjøpskrig, forebyggende krig og angrepskrig, for å vurdere om en krig er rettferdig

NATO's 2030 Reflection Process and the New Strategic Concept: Views from Berlin, London, Oslo, and Washington

The NATO 2030 reflection process was sparked by worries that the Alliance might falter as a forum for political consultation. Germany, Norway, the United Kingdom, and the United States all have a shared interest in ensuring NATO's coherence, improving the credibility of its deterrent, and strengthening its capacity to act. This report from the Security in Northern Europe (SNE) project presents contemporary views on NATO's Strategic Concept 2030 from Berlin, London, Oslo, and Washington D.C

Er politisk realisme en fruktbar teori i studiet av dagens internasjonale politiske virkelighet? : en vitenskapsteoretisk vurdering

Sammendrag - I denne oppgaven skal det anvendes innsikter fra politisk teori, vitenskapsfilosofi og aktuell internasjonal politikk for å vurdere en klassisk og mye omtalt teori om den internasjonale politiske virkeligheten: politisk realisme. Oppgaven er formulert som et svar på følgende problemstilling: Er politisk realisme en fruktbar teori i studiet av dagens internasjonale politiske virkelighet? - Med korrespondanseteorien om sannhet som erkjennelsesteoretisk rettesnor blir det begrunnet hvilke kjennetegn en god samfunnsvitenskapelig teori bør ha. Begrunnelsen tar utgangspunkt i fire fruktbarhetskriterier foreslått av Arild Underdal (1984): gyldighet, utsagnskraft, generalitet og enkelhet. Gyldighet og utsagnskraft fremstår som langt bedre begrunnet og er derfor betydelig viktigere for fruktbarheten til en teori enn generalitet og enkelhet. I resten av oppgaven blir det vurdert hvordan noen av politisk realismes sentrale antakelser påvirker teoriens fruktbarhet i dagens situasjon. Det blir felt en ufullstendig, men rettferdig fruktbarhetsdom over teorien. - Det var ukomplisert å dokumentere at politisk realismes antakelse om aktørene ikke er gyldig i dagens politiske virkelighet. Jeg forsvarte derfor en marginal justering av teorien som gjorde at teorien gjenvant noe av gyldigheten. Jeg begrunnet justeringen gjennom å vise at stater og det jeg kalte para-statlige aktører kan likne hverandre i de fleste avgjørende henseender, noe som bør bety at de kan innlemmes i samme teori. Jeg viste at al-Qaida kan inkluderes i den justerte versjonen av politisk realisme. Med hensyn til antakelsen om aktørene fremstår den justerte versjonen av politisk realisme som mer gyldig for dagens situasjon. Derved ble teoriens fruktbarhet styrket. - Det mest ødeleggende for utsagnskraften til en teori er teoretisk immunitet. Immun er en teori som ikke lar seg falsifisere, fordi alle tenkelige observasjoner er i pakt med den avledede hypotesen. De fleste hypoteser avledet av politisk realisme er sårbare og kan falsifisere teorien. Dette betyr at politisk realisme kan betraktes som en teori med stor utsagnskraft. Riktignok svekkes teoriens utsagnskraft i tilfeller der rasjonalitetsforutsetningen er sentral og usikkerheten stor. Dette skyldes tre ubestemtheter som kleber til forutsetningen om rasjonalitet. Disse gjør at nøytrale mekanismer som skjønn, dømmekraft og holdning til risiko blir bestemmende for hvilket handlingsalternativ en aktør under usikkerhet velger. Dette er ikke et metodisk problem, men et problem ved teoriens sentrale rasjonalitetsforutsetning. Denne reduserer utsagnskraften noe. - Politisk realisme er både en generell og enkel teori. Generell, fordi den impliserer flere allmenngyldigheter og har ambisjon om å være gyldig for alle stater innenfor samtlige politiske saksområder. Teorien er enkel fordi den har flere trekk som begrenser de forskningsøkonomiske kostnadene som kreves for å anvende teorien

Utsettelsen av utslettelsen: NATOs atomvåpen i 70 år

Introduksjonen av atomvåpen representerte et tidsskille i internasjonal politikk på grunn av våpnenes grenseløse ødeleggelsespotensiale. Det var NATOs skjebne å danne fortropp i denne nye æraen. Atomvåpen har i 70 år vært den viktigste kilden til sikkerhet så vel som til usikkerhet for NATO. For Norge har atomvåpen vært både besværlig og beleilig. Basepolitikken, atompolitikken og anløpspolitikken begrenset Norges befatning med NATOs atomvåpen. Samtidig har NATOs trussel om atomvåpenbruk vært en bunnplanke i norsk forsvarspolitikk. Operasjonelt har Norge heller ikke vært avskåret fra NATOs atomvåpenpolitikk. Etter den kalde krigen ble betydningen av atomvåpen i NATOs forsvarsplanlegging redusert. Nå er mange av problemstillingene vendt tilbake. Det er en vedvarende stormakspolitisk fellesinteresse, og et ansvar for NATO, å gjøre utsettelsen av utslettelsen permanent

Supermaktens begrensning: perspektiver på Bush-doktrinens utvikling

Under presidentperioden til Bush jr. la administrasjonen hans frem to nasjonale sikkerhetsstrategier; The National Security Strategy of The United States; NSS 2002 og NSS 2006. Denne utgaven av IFS Info inneholder 4 separate analyser som sammenligner sentrale aspekter ved de to strategidokumentene, og med det som utgangspunkt drøfter signaler i de to strategidokumentene med hensyn til forholdet mellom kontinuitet og endring i amerikansk utenriks- og sikkerhetspolitikk. I første artikkel spør Svein Melby om global maktpolitikk i ferd med å gjenerobre posisjonen som hovedpremiss for utformingen av amerikansk sikkerhets- og utenrikspolitikk, eller om anti-terrorkrigen fortsatt vil styre Bush-administrasjonens strategiske prioriteringer. Johannes Rø drøfter hvilken betydning forkjøpskrigen spiller i de to sikkerhetsstrategiene. Olof Kronvall vurderer i hvilken grad USA ser sikkerhetspolitisk samarbeid som nødvendig og verdifullt, om de i så fall er beredt til å ta hensyn til alliertes interesser i utformingen av egen sikkerhetspolitikk, eller om de snarere ignorerer samarbeid og koalisjoner i troen på sin egen militære og økonomisk styrke? Til sist gjør Anders Romarheim en analyse av sikkerhetsstrategienes bruk av begrepene sikkerhet og demokrati, og deres omtale av enkeltstater