Mellom administrasjon og faglig-pedagogisk arbeid - rektorrollen i reformtid i Norge

I denne artikkelen tematiserer vi en velkjent problemstilling som mange rektorer opplever i arbeidet sitt: hvordan finne balansen mellom det administrative og faglig-pedagogiske arbeidet? Vi ser nærmere på utviklingen av balansen mellom rektorers administrative og faglig-pedagogiske arbeid i det som kan beskrives som en intens reformtid i Norge. Ved hjelp av begrepene strukturell og kunnskapsmessig avgrensning av profesjonelt skjønn analyseres denne balansen gjennom eksempler fra tidligere forskning og dokumentstudier av forskningspublikasjoner. Studien viser hvordan administrativt og faglig-pedagogisk arbeid forstås ulikt over de siste 20 år. Vi diskuterer hvordan slike variasjoner over tid handler om kjennetegn ved reformene i samme tidsrom, og hvordan rektorers administrative og faglig-pedagogiske arbeid best kan forstås som et samspill. En implikasjon av studien for skoleledere og for forskere er at forståelser av hva som er henholdsvis administrativt og faglig-pedagogisk arbeid endres med skolelederes oppgaver og ansvar over tid og må ses i relasjon til reformers fokus og innhold

Hva er viktige kvaliteter ved god sensur? En kartlegging av bruk av ekstern sensor på lavere grad med fokus på kvalitet, økonomi, vurdering og læring

Kvalitetsreformen medførte en endring i sensurpraksis i Norge. Denne rapporten kartlegger dagens sensurpraksis på lavere grad og diskuterer problemstillinger knyttet til forholdet mellom sensorordning og kvalitet, økonomi, læring og vurdering

Kampen om karakteren. Elevers motspill i møte med læreres vurderingspraksis i videregående skole

Det er kjent at ungdoms forhold til voksne, inkludert lærere, i større grad enn i tidligere generasjoner er preget av forhandlinger og fravær av opposisjon. Denne artikkelen undersøker hvordan elever og lærere omtaler muligheter og grenser i forhandlingsrommet som åpner seg når standpunktkarakterer skal settes i siste året i studiespesialisering i videregående skole. Artikkelen bygger på gruppeintervjuer med henholdsvis elever og lærere i Vg3 ved utdanningsprogram for studiespesialisering i åtte videregående skoler i hovedstadregionen. Gjennom lærernes vurderingspraksis gis elevene stadig nye muligheter for å demonstrere økt faglig kompetanse. Dette gir rammene for elevenes bestrebelser for best mulige karakterer. Elevintervjuene tydeliggjør at kampen ungdom kjemper for sine fremtidige muligheter, er individuelt mer enn kollektivt orientert. Man er selv ansvarlig for å gjøre sitt ypperste, og elevene utnytter regelverk og kommunikasjonen med læreren for å få best mulig uttelling i karakter. Begrepet motspill foreslås som mer dekkende enn klassisk skoleopposisjon i beskrivelse og forståelse av elevenes manøvrering

The (Non-)Use of Configurative Reviews in Education

The push for evidence-based practice in education has led to a range of initiatives aimed at bridging the gap between research, policy and practice. Among these are the establishment of brokerage agencies with a mission to synthesise the findings of educational research. This development has been the subject of extensive controversy over the last decades. Critics emphasise that brokerage agencies in most fields prioritise experimental designs that measure the impact of interventions. However, the use of different methods for systematic reviews has increased over the last decade. In education, this development has included a growing interest in configurative reviews. Configurative approaches have been promoted as suitable for synthesising complex bodies of research and for pursuing questions that go beyond what works. This study explores the use of configurative reviews in two brokerage agencies that acknowledge the need to work with different kinds of reviews in education. However, the overall result shows that configurative reviews are rarely used. Less distinctive configurative elements can be identified in many reviews, but generally they operate within the frame of the conventional methodology and tend to be subordinated to an aggregative logic. These findings are discussed as threats to the relevance and quality of systematic reviewing in education

Evaluering av pilot 1. Innovasjon i team

Denne rapporten redegjør for gjennomføringen av og resultatene fra evalueringen av pilot 1 i DIKU-prosjektet Innovasjon i team ved USN Handelshøyskolen. Rapporten skal gi innblikk i den første gjennomføringen av emnet og bidra inn i den videre vurderingen av videreutviklingen av emnet for neste utprøving og pilot 2. Rapporten er utformet av Tine S. Prøitz og Thomas Brekke. Vi vil gjerne takke prosjektgruppen for godt samarbeid og deling av viktig informasjon og dokumenter i arbeidet med evalueringen. Vi vil også rette en stor takk til studenter og eksterne deltakere i pilot 1 for deres velvillige deltakelse i våre undersøkelser, spørreskjemaundersøkelsene så vel som studentenes gruppesamtaler. Informasjonen vi har fått fra disse undersøkelsene utgjør bærebjelkene i evalueringen. Pilot 1 og evalueringen har vært planlagt og gjennomført i en spesiell periode preget av Covid-19. Det er derfor viktig å understreke at det i seg selv står respekt av arbeidet som er nedlagt i forbindelse med gjennomføringen av Pilot 1 av ansatte, studenter og eksterne deltakere. Rapporten belyser nettopp studentenes, de eksterne deltakernes og prosjektgruppens forventinger og erfaringer med emnet. Alt i alt viser vår evaluering at den første utprøvingen har vært god og at studentene har fått et viktig utbytte av emnet. Evalueringen viser også at det finnes flere forbedringspunkter og temaer som bør vurderes av prosjektgruppen for det videre arbeidet med utviklingen av emnet. Vi har forsøkt å peke på disse avslutningsvis i denne rapporten

Femårig masterutdanning for grunnskolelærere - ny og utfordrende

Følgeforskningsprosjektet GLU-forsk ble igangsatt sommeren 2018. Prosjektet ser på innføring av femårige grunnskolelærerutdanninger ved USN og vil pågå til det første studentkullet som startet på femårig GLU høsten 2017, har gjennomført sitt studium våren 2022. Dette er den første delrapporten fra prosjektet. På oppdrag fra ledelsen ved fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap skal prosjektgruppen gjennomføre et følgeforskningsprosjekt på implementering av nye femårige grunnskolelærerutdanninger på masternivå ved Universitetet i Sørøst-Norge. Grunnskolelærerutdanningene for 1-7 og 5-10 ble fra høsten 2017 femårige utdanninger der de tre første årene er på bachelornivå (syklus 1) og de to siste på masternivå (syklus 2). Formålet med innføring av femårige grunnskolelærerutdanninger er at neste generasjon lærere skal få mer forskningsbasert kunnskap, mer faglig fordypning og mer praksis før de skal ut i jobb. Prosjektet ser på hvilken betydning innføring av femårig utdanning har for opplæringen (undervisning, arbeidsformer, vurderingsformer, praksisopplæring), samt hvordan studenter, faglærere, programkoordinatorer og praksislærere opplever den femårige GLU-masteren ved USN. Denne delrapporten baserer seg på en spørreundersøkelse til alle studenter som begynte på femårig GLU 1-7 og 5-10 høsten 2017, altså det første kullet. Undersøkelsen ble gjennomført høsten 2018 etter at studentene nettopp var begynt på sitt andre studieår. I tillegg baserer den seg på gruppeintervjuer med 28 studenter og 7 programkoordinatorer. Til slutt i rapporten oppsummeres og diskuteres hovedfunnene i spørreundersøkelsen og intervjuene kort. Vi tar utgangspunkt i fire hovedtemaer i denne oppsummerende drøftingen: (1) rekruttering, (2) organisering og informasjon, (3) profesjonsretting og faglig fordypning og (4) fra fireårig til femårig lærerutdanning på masternivå. I tillegg legger vi frem anbefalinger for hvordan programmet og utdanningen kan utvikles videre. Denne rapporten er utformet av Eva Maagerø, Tine S. Prøitz, Ellen Rye og Birte Simonsen. I arbeidet med rapporten har vi hatt samarbeid med Hilde Afdal og Fred Rune Bjørdal ved Høgskolen i Østfold (HiØ). Den samme spørreundersøkelsen og intervjuguiden er brukt ved begge institusjonene, og en tilsvarende rapport som denne foreligger fra HiØ på USNs Skriftsserie

Utbildning, lärande, forskning - en evalueringsstudie – delrapport 2

I ULF-evalueringsstudiens første delrapport fokuserte vi på den nasjonale utdanningspolitiske situasjonen og arbeidet i forsøksvirksomheten i den nasjonale samordningsgruppen for å få et overblikk over ULF som utdanningspolitisk initiativ og organiseringen og oppstarten av forsøket. I denne Delrapport 2 presenterer vi et nærblikk på hvordan ULF blir operasjonalisert lokalt gjennom tre casestudier. Vi har satt fokus på hvordan ULF-forsøksvirksomhet operasjonaliseres gjennom valg av tema for samverkan, refleksjoner og forståelser av begreper som praksisnær forskning og forskningsanvendelse og hvilke aktiviteter som er igangsatt. Vi har sett på koblinger mellom forskning, huvudmän og skole, forholdet til lærerutdanning og på organisering og ressursfordeling i lokale ULF-case. Casene gir også grunnlag for diskusjon omkring sentrale elementer i ULF, som ambisjonen om likeverdighet mellom aktører og ulike kunnskapsområder, betydningen av kompetanse hos aktørene på alle nivå og hvilke utfordringer det lokale arbeidet i ULF bringer med seg. Den svenske regjeringen ga med Regeringsbeslut III:4 (090317) oppdraget om ULF til de fire hovednodene Uppsala universitet, Göteborgs universitet, Umeå universitet og Karlstads universitet. Hensikten med oppdraget er å bidra til å forsterke det vitenskapelige grunnlaget for lærer- og førskolelærerutdanningene og skolevesenets virksomhet. Sentrale elementer i oppdraget er å planlegge og gjennomføre forsøk med det siktemål å utvikle og utprøve modeller som kan bidra til langsiktig samarbeid mellom universitet/ høyskoler og skolhuvudmän om praksisnær forskning innenfor skolens/førskolens praksisfelt. Lærere og førskolelærere skal gis mulighet til å medvirke i planleggingen og gjennomføringen av forskningen. Oppdraget skal gjennomføres i samarbeid mellom de fire universitetene og andre interesserte universiteter og høyskoler tilknyttet et av de fire hovednodene. Det er et krav at universitetene/høyskolene skal samarbeide med flere skolhuvudmän. I denne delrapporten, som i delrapport 1, har vi vist til at modeller kan være en anskueliggjøring av planlagte strukturer, prosesser og aktiviteter som en forventer bidrar til måloppnåelse. Modellene fungerer da som et forbilde eller et mønster for hva som skal utvikles og etableres. I Delrapport 1 konkluderte vi med at verken den nasjonale samordningsgruppen eller styringsgruppene på nodenivå har lagt an en slik ex ante eller ovenfra – og – ned forståelse av modellbegrepet til grunn for forsøksvirksomheten. Tvert om har styringsgruppen og samordningsgruppene bevisst valgt å ikke på forhånd å utvikle og beskrive ulike modeller for praksisnært forskningssamarbeid og aktiviteter, som foreskriver hva som skal prøves ut ved de ulike hovednodene eller ved de ulike læresetene. Forsøksvirksomheten ved de fire hovednodene og ved læresetene tar utgangspunkt i en mer induktiv forståelse av modellutviklingen der tilnærminger til praksisnær forskning, organisatoriske strukturer, samarbeidsrelasjoner og aktiviteter som en forventer gir måloppnåelse, utvikles gjennom den operative virksomheten. Ulike modeller vokser da fram nedenfra. Dette kan være en hensiktssvarende måte å arbeide på for å utvikle ulike, alternative modeller for langsiktig samarbeid mellom universitet/høgskoler, hovudmän og skole. Vi vet blant annet fra studier av utdanningsreformer at reformenes gjennomslagskraft i praksis styrkes når de tar hensyn til kontekstuelle forhold og bygger på kulturelle tradisjoner og profesjonenes verdier. På hovednodenivå har vi sett at det har vært lagt ned mye arbeid knyttet til rammeverket eller arkitekturen rundt forsøksvirksomheten, for eksempel i form av strukturer og virkemidler som tematiserer: • organisering av forskningsarbeidet på læresetet, • identifisering av relevante, forskbare problemstillinger, • organisering av samarbeidet mellom akademia og praksisfelt gjennom blant annet kombinasjonsstillinger, • involvering av lærere og lærerstudenter i forskningsarbeidet. Hovednodene vektlegger ulike strukturer, virkemidler og tiltak i sine operasjonaliseringer av ULF, og dette er noe vi finner igjen i de tre casene som vi har studert. Vi har sett at casene fokuserer på henholdsvis etablering og gjennomføring av konkret forskningsprosjekt, etablering av strukturer for samarbeid og identifisering av temaer for samarbeid. Det er i stor grad kontekstuelle forhold som avgjør hva som er casenes sentreringspunkter. Vi ser også at innenfor casene og blant casenes aktører reflekteres ulike forståelser av praksisnær forskning. I henhold til ULF-forsøkets mandat må det anses å være både legitimt og ønskelig. Vi har sett at faglitteraturen beskriver ulike former for praksisnær forskning. Forsøksvirksomheten skal utvikle/prøve ut ulike modeller som også bør inkluderer ulike former for praksisnær forskning. ULF-forsøket tar med andre ord ulik form i ulike kontekster. Vi ser et mangfold av tilnærminger, forståelser og konkretiseringer. Operasjonaliseringene av ULF på case-nivå presentert i denne rapporten, gir grunnlag for å fremheve noen elementer og dimensjoner i de samarbeidsmodellene som er under utvikling, hvor vi observerer noen gjennomgående problemstillinger eller utfordringer som vi mener bør vies oppmerksomhet i det videre arbeidet med ULF-forsøket: • Likeverdighet mellom ulike aktører • Kompetanseproblematikken • Ressursproblematikken • Koblingen til lærerutdanningene • Diskursen i “det tredje rommet” Litteraturen på feltet viser på den ene siden til hvor krevende det er å få til samarbeid og partnerskap preget av likeverdighet mellom de involverte aktørene. På den andre siden er det en generell enighet i litteraturen om at dersom samarbeidet skal lykkes, kreves det relasjoner som oppleves som likeverdige. I ULF er dette blant annet synliggjort gjennom idealer om at aktørene skal møtes i øyenhøyde. Et sentralt spørsmål blir da hva en slik likeverdighet faktisk innebærer når den skal operasjonaliseres i den virkelige verden. En skole og førskole på vitenskapelig grunn forutsetter vitenskapelig kvalitet i form av faglig validitet og reliabilitet. Kunnskap som forskerne bringer til torgs, må ha forskningsdisiplinene som avgjørende referansepunkt og forskersamfunnets kritiske blikk som målestokk. Bruk av forskning til å tilføre faktisk kunnskap til et konkret saksfelt, til å underbygge, utvikle, forbedre eller vurdere konkrete tiltak, forutsetter i tillegg at forskningens innhold er rettet mot sentrale spørsmål som står på dagsordenen. Endelig forutsetter en skole på vitenskapelig grunn at den forskningsbaserte kunnskapen er tilgjengelig og kjent. Forskningsanvendelse forutsetter med andre ord en kombinasjon av etterspørsel, tilbud og samhandling der praksisfeltets aktører får innflytelse på forskningens tematikk og anledning til å drøfte og vurdere forskningens premisser og resultater. Det forutsetter igjen arenaer som legger til rette for interaksjon mellom forskere og brukere, slik det er beskrevet og operasjonalisert i ULF-forsøket. Vi har beskrevet karakteristika ved disse arenaene gjennom å vise til såkalt tredje rom/third space tenkning. Vi har i den sammenheng understreket at det er avgjørende å involvere lærere i ulike stadier av selve forskningsprosessen. Tredje rom tenkningen innebærer at lærere involveres i forskning som profesjonelle yrkesutøvere, som førskolelærere og lærere. I det tredje rommet oversettes praktiske problemstillinger til forskbare problemstillinger, og forskningsfunn oversettes til pedagogisk praksis. Vi ser at huvudmännen i denne sammenheng får en sentral rolle som kunnskapsmegler. Våre studier så langt tyder også på at en hovedutfordring for forsøksvirksomheten blir å legge grunnlaget for at det over tid kan etableres et felles språk som binder sammen vitenskap og praksis basert på et intellektuelt fellesskap som anerkjenner og respekterer ulike perspektiver og referanserammer som likeverdige. Med det som utgangspunkt kan den praksisnære forskningen styrke det vitenskapelige grunnlaget for å løse/belyse konkrete pedagogiske utfordringer og styrke de involverte læreres pedagogiske refleksjon og virksomhet i skoler og førskoler. En forutsetning synes å være at forskningen følges opp av utviklingsarbeid/kvalitetsarbeid i førskolene og skolene, enten som en integrert del av forskningen eller i tilknytning til forskningens funn/resultater. Ved å knytte praksisnær forskning til lærerutdanningene og skolelederutdanningene kan forskningen på lengre sikt bidra til å videreutvikle utdanningssektoren som en profesjonell organisasjon med en kritisk reflekterende forskningsbasert kunnskapsbasis. </p