Surface-active spiders (Araneae) in ley and field margins

Surface-active spiders were sampled from a ley and two adjacent field margins on a dairy farm in western Norway, using pitfall traps from April to June 2001. Altogether, 1153 specimens, representing 33 species, were found. In total, 10 species were found in the ley, 16 species in the edge of the ley, 22 species in the field margin “ley/forest” and 16 species in the field margin “ley/stream”. Erigone atra, Bathyphantes gracilis, Savignia frontata and Collinsia inerrans were the most abundant species in the ley. C. inerrans was not found in the field margins. This species is previously recorded only a few times in Norway. Diplocephalus latifrons, Tapinocyba insecta, Dicymbium tibiale, Bathyphantes nigrinus and Diplostyla concolor were most abundant in the field margin “ley/forest”. D. latifrons, D. tibiale and Pardosa mentata were most abundant in the field margin “ley/stream”, followed by E. atra and B. gracilis. The present results were compared to results from ley and pasture on another farm in the region, recorded in 2000. A Detrended Correspondence Analyses (DCA) of the data sets showed that the spider fauna from the leys were more similar, independent of location, than the fauna in ley and field margins on the same locality. The interactions between cultivated fields and field margins according to spider species composition, dominance pattern and habitat preferences are discussed

Spiders (Araneae)in organically managed ley and pasture

This study focusses on the spider fauna in two organically managed leys in different stages of a crop rotation and in one permanent pasture, all on the Tingvoll Farm in northwestern Norway. Spiders were collected by means of pitfall traps; the sampling period lasted from 28 April to 23 June 2000. Altogether 2415 specimens, representing 48 species, were found. A DCA-analysis shows differences in the spider populations found in the leys compared with the pasture, but less difference between the young and older ley. However, the number of species and the dominance pattern of the spider populations differ between the young and older ley. A total of 16 species were found in the young ley, 26 species in the older ley and 34 species in the pasture. Bathyphantes gracilis, Erigone atra, Oedothorax fuscus and Savignia frontata were the most abundant species in the leys, with Pardosa amentata and Silometopus elegans the most abundant in the pasture. Collinsia inerrans was represented by 83 specimens in the leys. This species is previously recorded only twice in Norway, and has been placed on the national Red List proposal

Meitemark - de viktigste husdyra?

Enkelte arter meitemark er helt rå til å spise planterester. Andre liker eller best å gnafse jord. Stor meitemark fjerner over 90 % av løvet på bakken innen neste vår. For å få flere meitemark i jorda, er det bra med husdyrgjødsel og flerårig kløver

Hvilken art meitemark har jeg funnet – nøkkel til vanlige arter.

I norsk landbruksjord finnes 5-7 ulike arter meitemark. Ved hjelp av denne nøkkelen kan du artsbestemme voksne individer av de 5 vanligste artene i dyrka jord og kompost. Hos levende meitemark vil uteseende og farge ha mest å si for hvilken art det er. Andre kjennetegn er funnsted og hvordan marken beveger seg. Hvor beltet er plassert på kroppen og om det er klumper eller ikke på segment nummer 15, avgjør mer nøyaktig hvilken art du har funnet. Nøkkelen hjelper deg på vegen

Meitemark gjør jorda bedre for planter og jordliv.

Meitemark bidrar til bedret jordstruktur ved å grave ganger og legge igjen næringsrik gjødsel både på jordoverflata og nede i jorda. De omdanner også store mengder organisk materiale til næringsrik jord. Meitemarkene i jorda under 1 m2 eng kan årlig ete seg gjennom over 20 kg med jord og planterester. Gråmeitemark er effektive jordblandere ved at de graver nye ganger og skiter i gangene sine. Stormeitemark bor i samme gangen lenge og gangene er drensrør for vann og luft i jorda

Et yrende liv rundt planterøttene

Rhizosfæren er sonen med jord og jordliv nærmest rundt en planterot. Det er sonen der biologien og kjemien i jorda er påvirket av rota og omvendt. Vi kaller den også for rotsonen. Denne sonen er omtrent 1 mm tykk, men har ingen klar grense. Det er et område med intens biologisk og kjemisk aktivitet som er påvirket av stoffer skilt ut av rota og av mikroorganismer som lever av disse stoffene

Fauna i landbruksjord-mangfold av virvelløse dyr og deres funksjoner

Ved Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) bygges det opp kompetanse innen feltet biologisk mangfold, blant annet om virvelløse dyr på og i jordbruksjord. Reidun Pommeresche har utarbeidet denne rapporten som en del av denne kompetanseoppbyggingen. Rapporten er basert på et litteraturstudium. Hensikten er å presentere en del temaer angående livet i jordbruksjord, med hovedvekt på jordfaunaen i lys av økologisk landbruk. Bakerst i rapporten finnes en ordliste som vil være nyttig for den som er lite kjent innen fagområdet. Økt kunnskap om livet i jorden, øker mulighetene for en bedre forvaltning av det naturlige mangfoldet i norsk landbruksjord og bidrar til interessant og nyttig kunnskap for utviklingen av økologisk landbruk. Dette ved å belyse hvilke konsekvenser økologisk landbruk har på biologisk mangfold. Videre hvordan bevaring og utnyttelse av biologisk mangfold kan medvirke til mer robuste og varierte produksjonssystemer, samt større avlinger. Forvaltning og bruk av biologisk mangfold vektlegges i strategisk plan for NORSØK og ses på som et viktig fagfelt for økologisk landbruk i fremtiden

Aktiv jordforbedrer med krås

En god bestand meitemark spiser seg gjennom 25 % av matjordlaget hvert år. De har krås, og mikroorganismer i tarmen. Dermed går omdanningen av organisk materiale mye raskere med meitemark i jorda enn uten. Meitemarken bygger opp humus (mold), og ekskrementene er langt mer næringsrike og tilgjengelige for planterøtter enn jorda rundt

Mangfold av edderkopper i jordbærfelt

Ingen edderkopper er skadedyr i jordbrukssammenheng, alle er rovdyr og spiser insekter og edderkoppdyr av ulike slag. Det var store forskjeller i mengde og antall arter av edderkopper i et økologisk og et konvensjonelt jordbærfelt på Sunnmøre sommeren 2002. Det viste seg å være klart flere arter, og dessuten flere voksne og flere unge (juvenile) edderkopper i det økologiske jordbærfeltet enn i det konvensjonelle. Dette kom tydeligst frem på våren og forsommeren, når dyrene er mest aktive. Det ble funnet 411 edderkopper (herav 219 juvenile) i det økologiske feltet, men bare 40 i det konvensjonelle (herav 12 juvenile). 13 arter ble funnet i det økologiske og 6 i det konvensjonelle feltet. De viktigste artene var ulike ulveedderkopper (Lycosidae) som Pardosa amentata, Pardosa lugubris, Trochosa terricola og Pardosa prativaga. Effekten av jorddekke (bark i økologisk, plastfolie i konvensjonelt) er diskutert

Biologisk jordstruktur

Hvordan partikler og porer i jorda er ordnet i forhold til hverandre bestemmer jordstrukturen. Leire, silt og sandkorn danner sammen med organisk materiale ulike typer aggregater og hulrom i jorda. Planterøtter og jordliv limer og vever dette sammen og danner store, synlige jordaggregater som vi kan se som rosinstore «gryn». Jord med mange slike aggregater sier vi har god «grynstruktur». Biologiske, kjemiske og fysiske prosesser er involvert. Denne fagartikkelen fokuserer på de biologiske prosessene.De abiotiske prosessene er viktigst når de minste aggregatene dannes, mens de biologiske prosessene betyr mer for dannelsen av de aller største. Biologisk aktivitet, som planterøtter, sopphyfer, bakterier og meitemark i jorda danner både aggregater og porer, og er med på å stabilisere strukturer som dannes. Biologisk aktivitet er ofte helt avgjørende for dannelsen av aggregater i sandjord og i jord med lite leire. Veksling mellom tørke og fuktighet, samt veksling mellom frysing og tining er også viktige prosesser