Enkelte arter meitemark er helt rå til å spise planterester. Andre liker  eller best å gnafse jord. Stor meitemark fjerner over 90 % av løvet på bakken innen neste vår. For å få flere meitemark i jorda, er det bra med husdyrgjødsel og flerårig kløver

Pommeresche, Reidun

Norwegian

Organic Eprints

26 Økologisk Landbruk 4/05--------livet i jorda--------Meitemark – de viktigste husdyra?Enkelte arter meitemark er helt rå til å spise planterester. Andre liker aller best å gnafsejord. Stor meitemark fjerner over 90 % av løvet på bakken innen neste vår. For å få fleremeitemark i jorda, er det bra med husdyrgjødsel og flerårig kløver.Tekst og foto: Reidun Pommeresche, forsker ved NORSØK,reidun.pommeresche@norsok.no, 71 53 20 23Meitemarken er et av de viktigste”husdyra” vi har. De produserernæringsrik og porøs jord.Forskjellige arter meitemark har såulike effekter og levevis, at detbetyr mye hvilke arter man har ijorda. Enkelte arter meitemark erhelt rå til å spise planterester, mensandre helst spiser det vi kaller jord.Meitemark i mange fargerI Norge kan vi finne 19 ulike arter meitemark, men bare 5-7 er vanlige å finne i jordbruksjord.De vanligste arter meitemark i norsk jordbruksjord og i kompost.Art meitemark Levevis                 Lengde         Farge og form                Spesielle kjennetegn                                                                      voksen *Skogsmeitemark                    Overflatelevende,            6-15 cm             Rødfiolett rygg og                    Rød langs hele ryggen og(Lumbricus rubellus)              0-10 cm dypt i jorda,                                  ut på halen, lysere                    bak til halen                                                   liker all slags jord                                       underside, flatere til halenGrå meitemark(Aporrectodea caliginosa) Jordboende art,               6-12 cm              Grålig, noen er litt rødlige       Kraftige segmenter i                                                    0-25 cm dypt,                                              i hodeenden, flatere                 hodeenden                                                   vanlig i dyrka jord    ikke til halenRosa meitemark                      Jordboende art,               3-8 cm                Rosa fra hodet til beltet,         Tydelige hull (porer) på(Aporrectodea rosea) 0-25 cm dypt,                                              mer grå bakover                       ryggen, rød langsgående                                                   dyrka jord, eng, beite     åre på undersiden,                                                                                                                                                                            litt oppsvulmet belteStor meitemark                       Bor i permanente            20-30 cm             Rødbrun rygg, mindre             Flat hale, stor(Lumbricus terrestris) gangsystemer, 0-2 m                                  farge på halen, lysere              lillefingertykk mark                                                   dypt, beite, eng,                                          underside, flatere til halen      som voksen                                                   løvskog, grasmark,Lang meitemark                     Jordboende art med       12-25 cm              Brun, gråbrun foran                Lengre enn den grå, og(Aporrectodea longa)            delvis permanente                                       lysere bakover, kan ha            tynnere enn stor meitemark                                                   gangsystmer, dyrka                                    flat hale                                                   jord, hagejordKompostemeitemark              Komopost, store             6-12 cm              Rød, purpur eller brun            Gul kroppsvæske med(Eisenisa foetida) samlinger med                                            rygg, lysere bånd mellom       sterk lukt, rask i                                                   organisk materiale,                                     segmentene, noen ser             bevegelsene                                                   små mengder i vanlig                                 litt stripete ut                                                   jordbruksjord* Marken er voksen når den har et bredt ”belte” litt foran midten (clitellum).Fra venstre: Voksneindivider avstubbemeitemark, stormeitemark,skogsmeitemark ogundersiden av gråmeitemark.Økologisk Landbruk 4/05 27--------livet i jorda--------Skogsmeitemark vanligst med organisk materiale, men denhenter også planterester påoverflaten. Hode og snutepartiet ermuskuløst og brukes til å grave påkryss og tvers i jorda.Rosa meitemark er litenDen lever dypere nede i jorda (0-25cm) og spiser store mengder jordSkogsmeitemarken (Lumbricusrubellus) er den vanligste arten iNorge.Skogsmeitemarken harfargepigmenter i huda for åbeskytte seg mot uv-stråler.Rosa meitemark (A. rosea) er liten,men har en lignende adferd oglivsstil som den grå meitemarken.Den er tallrik i eng ogedelløvskoger i sørlige og sentraledeler av Norge.Disse to artene graver og spiserseg gjennom mye jord, oggangsystemene går både horisontaltog vertikalt i jorda. De er med på ågjøre jorda porøs, men ogsåfruktbar ved at ekskrementerlegges igjen i gangene.Stor meitemark er ”hesten”Stor meitemark (Lumbricusterrestris) er den største ogkraftigste arten. Den er denviktigste til å ”fjerne” planteresterfra markoverflaten. Den graververtikale, permanente ganger langtnedover i jorda, og blanderplanterestene med jord.Denne arten er vanlig i jord medlangvarig gras og plantedekke,f.eks beiter, langvarig eng,frukthager og plener. Arten finnesogså i åkerjord, men i lavere antall,da den er sensitiv mot pløying ogjordarbeiding.Lang meitemark i sørøstStor meitemark kan bli opp mot 6år gammel, og lever gjerne i detsamme gangsystemet i flere år.Lang meitemark (A. longa) erfunnet hovedsakelig i sørøstligedeler av landet. Den lager dypeganger, og kan hente organiskmateriale på overflaten slik stormeitemark gjør, og spise jord medinnblandet organisk materiale sliksom grå meitemark gjør.De grønne og blå er sjeldneGrønn og blå meitemark kan enogså finne i jordbruksjord, menutbredelsen av disse i Norge er liteundersøkt.Den lever som navnet sier iskogsjord, men er også vanlig ijordbruksjord over hele landet.Skogsmeitemark lever i de øverstedelene av jordlaget hvor den spiserplanterester og rester av røtter (0-10 cm). De kan grave grunne u-formede ganger.Grå meitemark i jordbruksjordGrå meitemark (Aporrectodeacaliginosa) er vanligst å finne ijordbruksjord.Grå meitemark er vanligst i jordbruksjord. Den kan spise to ganger sinegen vekt med jord og planterester hvert døgn.Kompostmarken avhengig avmenneskerKompostmeitemarken (Eisenisafoetida) er helt avhengige avmenneskeskapte miljøer, og detrenger store mengder planterestereller husdyrgjødsel for å overleve.De oppformerer seg rask i enkomposthaug, i gammelt surfôr ogi husdyrtalle, men klarer seg sjeldeni jordbruksjord generelt.Stor meitemark tåler ikkepløyingUndersøkelser har vist at stormeitemark fjerner 90 % av løvet påbakken i en eplehage innenpåfølgende vår. Disse tallene eraktuelle for langvarig eng, forbeiter og arealer medfruktproduksjon med plantedekke,28 Økologisk Landbruk 4/05men ikke så aktuelle for pløydelandbruksarealer i Norge.Den store meitemarken tålerikke gjentatte pløyinger, da detteødelegger gangsystemene og snurfor mye på jorda.Den jordlevende arten, gråmeitemark, spiser helst jord medinnblandet organisk materiale, ellerlitt eldre ”komposterte”planterester, samt at den beiter påmikroorganismer som lever påplanterøttene. Grå meitemark tålerbedre jordarbeiding enn stormeitemark.Lite mark i myr og skarpsandjordDet varierer hvor mange meitemarkman finner i jordbruksjord. Det ernormalt færrest meitemark imyrjord og sandjord, mermeitemark i leir- og siltjord og mesti god moldjord.De vanlige norske artene trivesbest i lett, moldholdig leirjord. Moldi jorda er positivt særlig for den gråmeitemarken, men også for deandre artene.I frukthager og i beiter der jordabearbeides sjelden, og der det erjevn tilgang på planterester, er detofte flest mark. I åkerjord vil oftejordarbeiding, jordpakking ogmangel på organisk materialeredusere bestandene av meitemark.I økologisk drevet siltig sandjord(Nordmøre), var det 160 mark/m2ved normal traktorbruk og 680mark/m2 ved reduserttraktorkjøring.Kløver og husdyrgjødsel braKløvereng i vekstskiftet og tilførselav husdyrgjødsel øker antallmeitemark. Det viser resultater fraforsøk med 6 ulike driftsystemer.I konvensjonelleåpenåkerkulturer (vekstskifte avkorn) med årlig jordarbeiding oguten tilførsel av husdyrgjødsel, fantvi 30-65 mark/m2. I tilsvarendesystem, drevet økologisk medkløvereng hvert 4.år ikornvekstskiftet, gav 225 mark/m2.I vekstskifter med korn og 2-3 årigeng både økologiske ogTelling av meitemark er tidkrevende arbeid, så da er det kjekt å være fleresammen.I andre økologisk drevnevekstskifter med korn ogbelgvekster var det rundt 200mark/m2. Det er ikke registreringerfra beiter og fruktåkre i Norge,men tall fra utlandet viser at detofte er flere mark der enn i pløydjord.I frukthager med gras somdekkvekst er det funnet 200-850mark/m2, i beiter er det registrert260-640 mark/m2, mens i pløydjordbruksjord er det funnet 18-287mark/m2.konvensjonelle fant vi mellom 125-275 mark/m2.Mer informasjonVed Norsk senter for økologisklandbruk er det for tiden en delspennende arbeid på meitemark.Jeg skal i løpet av 2006 utgi etsmåskift og tre temaark ommeitemark og jordforbedring.Vi undersøker også omdanningav halmrester ved to ulikepløyedyp, samt effekter av ulikepløyedyp og traktortyngder påmengde meitemark, i et størreProgram som ledes av Planteforsk.Programmet ser på ulikeflaskehalser i husdyrløs økologiskkornproduksjon.Næringsforsyning,jordarbeiding, ugras, avling ogmeitemark er ulike felt somstuderes. Se www.norsok.no .Mer om meitemark side 30-32.

Meitemark - de viktigste husdyra?

Abstract

Similar works

Full text

Available Versions

Organic Eprints