A first evaluation of the GREENCAST prediction model for timing of fungicide application on Scandinavian golf courses

Syngenta’s GREENCAST model was used to predict timing of fungicide application against microdochium patch and pink snow mold caused by Microdochium nivale on an experimental golf green with annual bluegrass (Poa annua) at Bioforsk Landvik, Southern Norway from 5 Oct. 2012 until 1 June 2013. From 5 Oct. until snow covered the green on 2 Dec. 2012, application of the fungicides Headway (azoxystrobin + propiconazole) or Medallion (fludioxonil) only at GREENCAST high risk warnings resulted in equal control of microdohium patch with one less fungicide application than prophylactic application every third week, application at first sign of disease or application at GREENCAST medium risk warnings. The consequences for pinks snow mold in spring could not be evaluated as the turf was killed by the combination of ice encasement and low freezing temperatures during winter.publishedVersio

Control and trust

Erfaringsbasert master: 90 studiepoengTema for denne studien er sammenhengen mellom stort fokus på dokumentasjon, rapportering og kontroll og følelsen av tillit hos medarbeidere og ledere. Problemstillingen er: Hvordan oppleves sammenhengen mellom et stort fokus på dokumentasjon, rapportering og kontroll og følelsen av tillit hos medarbeidere og ledere ved to ulike offentlige organisasjoner (en Avdeling i Sykehuset Innlandet og en Avdeling i Forsvarsbygg)? Forskningsdesignet vårt har et hypotetisk deduktivt grunnlag, der vi med utgangspunkt i teori og tidligere forskning på området, forsøker å besvare noen utvalgte forskningsspørsmål. Vi har empiriske forventninger som vi søker svar på via svarene informantene gir oss under åpne intervjuer. De empiriske forventningene styrkes gjennom analysen. Vi valgte å intervjue 5 ansatte i hver av de to organisasjonene, tre ledere og to «vanlige» medarbeidere. Dokumentasjon, rapportering og kontroll er viktig og nødvendig. Det kritiske er mengde og relevans. Blir mengden for stor, brukes for mye tid. Tid som heller skulle vært brukt på primæroppgavene; produksjon og ledelse. Det må være en forståelse for hvorfor man skal dokumentere, rapportere og kontrollere. De ansatte må få tilbakemeldinger på hvorfor, og hva de skal brukes til. Hvis ikke, kan det ha negative konsekvenser for organisasjonen. Det kan skape forsiktighet, man blir redd for å gjøre feil. Det kan øke administrasjon, som kan oppleves byråkratiserende og lite effektivt. Kontroll og detaljstyring kan skape utrygghet, med en risiko for å gjøre en dårligere jobb. Ansatte, særlig ledere, føler bekymring, frustrasjon og utrygghet over det store fokuset og alle krav om rapportering og kontroll. Det kan gå ut over tillitsfølelse, engasjement, motivasjon og arbeidsglede. Ledere må nedprioritere oppfølgingen av personalet sitt, det å være leder. Tillit blir utfordret når de ansatte, spesielt lederne, ikke får tillit til å virke innenfor sitt fag eller rammer de er tildelt. De mister sitt handlingsrom, det går utover både motivasjon, innsats og initiativ. Stoler man på tillitsmottaker kan man redusere kontroll. Mye dokumentasjon, rapportering og kontroll er krevende ressursmessig. Empiren viser at det også virker demotiverende. Styring gjennom dokumentasjon, rapportering og kontroll fører til enda mer kontroll, en selvforsterkende mekanisme, mistillit avler mistillit. Informantene poengterer at det må være en balansegang. Forholdet mellom kontroll og tillit er spennings- og motsetningsfylt. God styring forutsetter både kontroll og tillit.Engelsk: The theme for this study is the relationship between major focus on documentation, reporting and control and the feeling of trust among co-workers and leaders. The issue is: How is the relationship between a major focus on documentation, reporting and control and the feeling of trust among co-workers and leaders in two different public organisations (a Department of Sykehuset Innlandet HF and a Department of Forsvarsbygg) experienced? Our research design has a hypothetical deductive foundation, which based on theory and previous research in the area, tries to answer some selected research questions. We have empiric expectations that we seek answers for via the answers provided by informants during open interviews. The empiric expectations are strengthened through the analysis. We chose to interview 5 employees in each of the two organizations, three leaders and two “ordinary” co-workers. Documentation, reporting and control are important and necessary. Quantity and relevance are critical. If the quantity is too large, it becomes time-consuming: time that rather should have been spent on primary tasks, production and management. There must be an understanding of why one should document, report and control. The employees must receive feedback on why, and what they are to be used for. If not, there can be negative consequences for the organization. It can create caution - one becomes afraid of making mistakes. It can increase administration, which can be experienced as bureaucratisation and little effective. Control and detail management can cause insecurity, with risk of doing a poorer job. Employees, especially leaders, feel anxiety, frustration and insecurity over the major focus and all the demands for reporting and control. It can affect confidence, engagement, motivation and job satisfaction. Leaders must downgrade monitoring of their personnel, that being a leader. Trust is challenged when the employees, especially leaders, do not get the confidence to work within their profession or the framework they are assigned. They lose their maneuverability; it affects motivation, effort and initiative. With reliance on a trustee can one reduce control. Extensive documentation, reporting and control are resource demanding. Empirical results show that it also seems discouraging. Management through documentation, reporting and control lead to even more control, a self-reinforcing mechanism, mistrust breeds mistrust

Evaluation of Different Integrate Turf Management Programs to Reduce Microdochium Patch

To reduce the dependency of fungicides in treating turf grass diseases we investigated the use of biostimulants and colour pigments and their capacity to prevent the proliferation of microdochium and anthracnose on annual meadow grass (Poa annua). The study was conducted in two sites (Landvik, Norway and Bingley, United Kingdom) for two years (May 2020 – May 2022). The biostimulant Hicure could reduce the fungicidal use from three to two without loss of efficiency in treating the fungal diseases. The biostimulant also preserved the visual quality of the turf grasses when reducing the fungicidal treatment from three to two. The colour pigment Ryder in all treatments was effective at increasing the colour intensity of the turf grasses compared to the control. Additionally, the biostimulant treatments could treat anthracnose better than the fungicidal only treatment. The biostimulant Hicure and the colour pigment Ryder have potential for further research and development to reduce the use of fungicides while simultaneously preserving the pristine quality of turf grasses in golf greens.Evaluation of Different Integrate Turf Management Programs to Reduce Microdochium PatchpublishedVersio

Avpussing og høstgjødsling ved frøavl av fjelltimotei

publishedVersio

Avpussing og høstgjødsling i engkveinfrøeng

publishedVersio

Extending the Shelf Life of Atlantic Salmon (Salmo salar) with Sub-Chilled Storage and Modified Atmosphere Packaging in Recyclable Mono-Material Trays

publishedVersio

Kontroll av kvitkløver og andre ugras ved frøavl av prestekrage

publishedVersio

Høstetid og høstemetoder ved frøavl av prestekrage og hybriden engknoppurt x svartknoppurt

publishedVersio

Arbeidsforbruk, frøavling og frøkvalitet ved ulike metoder for utvasking av frø fra svartsurbær (Aronia melanocarpa)

Høsten/vinteren 2022-2023 ble det utført et forsøk på NIBIO Landvik med ulike metoder for utvasking av frø fra bær av svartsurbær (Aronia melanocarpa), samt hvordan disse behandlingene påvirker frøets spireevne. Metodene var lett vasking (fjerning av plantesaft og mindre plantedeler) og grundig vasking (fjerning av plantesaft og det meste av fruktkjøttet), enten for hånd eller ved hjelp av en industrielt tilpassa vaskemaskin. Tidsstudier, utregnet som arbeidstid (minutter) pr kg med friske bær, viste at den totale tida til utvasking og rensing av frø av svartsurbær ble omtrent halvert når det ble vasket med maskin sammenlignet med vasking for hånd, uansett hvor nøye/grundig vaskingen ble utført. Mest effektivt var det å maskinvaske ut frøet i en grundig prosess hvor plantesaft og mesteparten av fruktkjøttet ble fjernet før frørensing (6,5 minutter pr kg bær). Under vaskeprosessen, både ved bruk av vaskemaskin og for hånd, ble det vasket ut mer frø (flotert bort sammen med fruktkjøttet) når det ble vasket grundig enn ved mer lettvint vasking. Ved maskinvasking utgjorde denne forskjellen 1 g frø pr kg bær (8%). Frøet som var igjen etter den grundige vaskingen var imidlertid tyngre og spirte bedre enn frøet som var lettere vasket. I middel for to ulike stratifiseringstider (90 og 120 dager), var spireevnen hos frø som var lett og grundig maskinvaska henholdsvis 65 og 77%. Selv om spirehastigheten (opptelling etter 7 dager) var raskere hos frø som var stratifisert i 120 dager, var det ikke nødvendig med mer enn 90 dagers stratifisering for å oppnå maksimal spireevne. I middel for 4 ulike vaskemetoder var spireevnen etter opptelling etter 35 dager 66-67 % uansett om stratifiseringslengden var 90 eller 120 dager. Ut fra en helhetsvurdering anses en forholdsvis grundig maskinvasking, med fjerning av plantesaft og mye av fruktkjøttet, som den mest effektive metoden ved utvasking av frø av svartsurbær. Noe frø vil gå tapt i en slik grundige renseprosess, men det tapte frøet er lett og har dårlig spireevne.Arbeidsforbruk, frøavling og frøkvalitet ved ulike metoder for utvasking av frø fra svartsurbær (Aronia melanocarpa)publishedVersio