28 research outputs found

    Det nasjonale styringsnivået: Intensjoner, forventninger og vurderinger. Delrapport I Evaluering av Kunnskapsløftet

    Get PDF
    Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU STEP) og Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) ved Universitetet i Oslo har fått i oppdrag av Utdanningsdirektoratet å gjennomføre et prosjekt under evalueringen av reformen Kunnskapsløftet. Reformen iverksettes stegvis fra 2006. Evalueringen følger reformgjennomføringen. I denne første rapporten fra delprosjektet I.2.6 Evaluering av Kunnskapsløftet – Forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle, rettes oppmerksomheten mot reformdokumentene og aktører på det nasjonale styringsnivået

    Kompetanseutvikling og kunnskapsorganisering. En evaluering av lederutviklingsprogrammet ved Umeå Universitet

    Get PDF
    Umeå Universitet har i mange år arbeidet med lederutvikling, der ulike tiltak på dette feltet har vært gjennomført siden begynnelsen på 1990-tallet. Universitetet har en bevisst holdning til å samle erfaringer fra virksomheten som bedrives, og har derfor bedt NIFU STEP om å gjennomføre en evaluering av lederutviklingsprogrammet som ble igangsatt i januar 2002

    Skolverkets nye forskningsprogram: studie av en implementeringsprosess 2001-2002

    Get PDF
    Gjennom prosjektet Forskning om forskning – en studie av utdanningsforskning initiert av Skolverket 2001 – 2003 studerer Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) et utdanningsforskningsprogram som er initiert av Statens skolverk i Sverige. Prosjektet har form av følgeforskning der hensikten er å vinne innsikt i hvordan sektorforskningsprogrammet blir realisert og fungerer i forhold til målsettinger og formulerte virkemidler slik at forskningsledelsen i Skolverket eventuelt kan justere kursen underveis. Tanken er at den innsikt som en slik studie gir, kan bidra til å utvikle gode systemer for initiering og oppfølging av prosjektene og til hensiktsmessig dialog mellom programledelsen og praksisfeltene på den ene siden og forskningsutførende miljøer på den andre siden. Et mål er å utvikle gode systemer og hensiktssvarende rutiner for tilbakekobling av den kunnskap som vinnes gjennom forskningen til Skolverket så vel som til lokale myndigheter og skolene. På den måten kan prosjektet bidra til å øke kvaliteten og relevansen i sektorforskningsprogrammet

    Kunnskapsløftet – tung bør å bære? Underveisanalyse av styringsreformen i skjæringspunktet mellom politikk, administrasjon og profesjon

    Get PDF
    Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU STEP) og Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) ved Universitetet i Oslo har fått i oppdrag av Utdanningsdirektoratet å gjennomføre et prosjekt under evalueringen av reformen Kunnskapsløftet. Reformen iverksettes stegvis fra 2006. Evalueringen følger reformgjennomføringen

    Hydrologisk analyse av en norsk fjellelv i et klima i forandring : en GIS-studie ved hjelp av Nevina og HEC-RAS

    No full text
    I et klima i forandring er en av de største utfordringene å ivareta en sterk og trygg infrastruktur som takler flomhendelser og vann på avveie. Med økte temperaturer vil det kunne forventes store nedbørsmengder i fremtidens Norge. I Gudbrandsdalen førte to store flomhendelser i 2011 og 2013 til store skader på infrastruktur og bebyggelse. Mindre vassdrag i bratt terreng har en hurtig respons på styrtregn og ofte forårsaker dette vann på avveie med sterk erosjonskraft. Gjennom en styrtflom kan vannet oppnå høy hastighet og utgjør en stor skade gjennom vannets evne til å grave og flytte masser. Hydrologisk dimensjonering er en stor utfordring i små felt, hvor det ofte ikke er data tilgjengelig. Dette medfører at metodene for umålte felt har en usikkerhet ved seg. På grunn av de store skadene som små, bratte fjellelver kan føre med seg, er dette et viktig fokusområde i framtidens klima. Som en mulig løsning er det i denne masteroppgaven undersøkt om Nevina kan fungere som et verktøy for beregninger av umålte felt. Ved bruk av Hydrological Engineering Center – River Analysis System (HEC-RAS) har det blitt simulert ulike gjentaksintervaller. Ved hjelp av Nevina har ulike vannføring for gitte flomscenarier blitt simulert gjennom HEC-RAS. Formålet med denne kombinasjonen er å finne ut om disse to kan danne grunnlag for en bedre og enklere løsning for flommodellering av små, umålte felt. En sammenligning mot nedbørshendelsen i juli 2017 vil bli gjort, der det vil bli sett på hvor nøyaktig analysen er

    Karriereveier for forskere i UVK

    Get PDF
    I denne rapporten presenteres resultater av kartlegging av karriereveier for forskere som har vært eller er doktorander fra prosjekter finansiert av Utbildningsvetenskapliga komitéen (UVK) i Vetenskapsrådet i Sverige. Kartleggingen ble gjennomført i 2007 som en nettbasert spørreundersøkelse sendt ut til respondentene via e-post. Oppdragets formål har vært å kartlegge hvordan karriereløpet for disse doktorandene har artet seg fra de tok sin kandidateksamen til de eventuelt har fullført sin doktorgrad, og deres yrkesaktivitet er per 2007. Dette skal bidra til å belyse resultatene av forskningsfinansieringen i UVK-prosjektene

    Hvem vet best? Om styringen av grunnopplæringen under Kunnskapsløftet

    No full text
    Emnet for artikkelen er iverksettingen av Kunnskapsløftet som styringsreform. Kunnskapsløftet ble av nasjonale utdanningsmyndigheter introdusert som en reform der forutsetningen for å lykkes innebar et systemskifte i styringen av norsk grunnopplæring. Klare nasjonale mål, kunnskap om resultater, tydelig ansvarsplassering, lokal handlefrihet og et godt støtte- og veiledningsapparat skulle være bestanddelene. Artikkelens problemstilling er denne: Hva var statlige myndigheters uttalte intensjoner med systemskiftet, og hvordan oppfatter og vurderer skoleeiernivået den nye styringsmodellen for grunnopplæringen? Artikkelen bygger på prosjektet Evaluering av Kunnskapsløftet - Forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle. Prosjektets datamateriale inkluderer alle forvaltningsnivå (sentralstat, regionalstat, skoleeiere, skoler, lærebedrifter) og rommer både kvalitative og kvantitative data. I denne artikkelen bygger fremstillingen av intensjonene bak systemskiftet på dokumenter i reformforarbeidene. Kommuner og fylkeskommuners forventninger til og vurderinger av det signaliserte systemskiftet avdekkes via kvalitative intervju blant utvalgte skoleeiere, som dermed gir innblikk i oppfatninger av systemskiftet generelt og rolle- og ansvarsfordelingen spesielt. Spørreskjemadata fra skoleeiernivået synliggjør allmenne vurderinger av styringsreformen og sier noe om de kvalitative funnenes utbredelse. Funnene våre tyder på at Kunnskapsløftets signaliserte systemskifte ikke virker etter hensikten. Blant skoleeierne er det generelt uklart hva systemskiftet innebærer. Det er heller ingen utbredt oppfatning av at det faktisk skjer endringer i styringer av grunnopplæringen i den retningen reformen la opp til. I vår analyse av forholdet mellom forvaltningsnivåene har vi lagt særlig vekt på spørsmålene om tydelig ansvarsplassering og lokal handlefrihet. Skoleeierne erfarer ikke stor lokal handlefrihet. Fristillingen følges og begrenses av sentral styring i form av rapportering og tilsyn. Både skoleeierbegrepet og skoleeiers ansvar er uklart og forstås ulikt. Vi finner begrenset tillit og dialog mellom forvaltningsnivåene. Da Kunnskapsløftet ble presentert, var det en proklamert forutsetning at reformen måtte ledsages av en ny type styring for å lykkes. Vi drøfter våre funn i lys av internasjonale studier av reformimplementering, og hevder at funnene er forståelige i lys av mangel på felles forståelse, uklare styringssignaler og mangelfulle forbindelseslinjer mellom styringsnivåene i implementeringen av reformen. Så langt tyder vårt prosjekt innenfor evalueringen av Kunnskapsløftet at viktige elementer i den nye styringsmodellen gjenstår å gjennomføre. I den forstand svikter en av de prosjekterte bærebjelkene i reformen

    Behovet for profesjonsrettet doktorgradsutdanning

    No full text
    Etterspørselen etter høyt utdannet arbeidskraft øker både i og utenfor universitets- og høgskolesektoren. Det er behov for flere ansatte med doktorgradsutdanning i næringsliv og i offentlig sektor. Høyere kunnskapskrav i yrkesutøvelsen stiller nye krav til utdanningsinstitusjonene. Artikkelen diskuterer utfordringer for nasjonale myndigheter og høyere utdanningsinstitusjoner i forbindelse med differensiering av doktorgradsutdanningen og utforming av profesjonsrettede doktorgradsprogrammer. Doktorgradsutdanningen drøftes for det første i lys av forholdet mellom disiplinbasert grunnforskning og profesjonsorientert og praksisnær forskning. Videre drøftes spesielt profesjonsrettet doktorgradsutdanning med utgangspunkt i forholdet mellom teori og praksis og mellom forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap. Til slutt rettes oppmerksomheten mot utdanningsvitenskap som profesjonskunnskap og mot hvordan profesjonsrettet doktorgradsutdanning kan fremme forskningsbasert pedagogisk yrkesutøvelse

    Ruminering som mediator for forholdet mellom ensomhet og depressive symptomer

    No full text
    I dette studiet undersøkte vi om ruminering medierte forholdet mellom ensomhet og fremtidige depressive symptomer, samt om rumineringskomponentene “brooding” og “reflecting pondering” hver for seg medierte forholdet mellom ensomhet og fremtidige depressive symptomer. Utvalget (N = 241) svarte på selvrapporteringsskjemaer som målte depressive symptomer (The Hopkins Symptom Checklist-10), ensomhet (The Social and Emotional Loneliness Scale for Adults-Short Form), og ruminering (Ruminative Response Scale) ved to tidspunkt med tre måneders mellomrom. Utvalget bestod av personer i alderen mellom 18 og 59 år (M = 25,8, SD = 5,7). Vi fant at ruminering delvis medierte sammenhengen mellom ensomhet ved første tidspunkt og depressive symptomer ved andre tidspunkt. Det ble også funnet at “brooding” og “reflecting pondering” hver for seg delvis medierte forholdet mellom ensomhet ved første tidspunkt og depressive symptomer ved andre tidspunkt. Ensomhet og “brooding” ved tidspunkt 1 forklarte 39,9% av variansen i depressive symtpomer målt ved tidspunkt 2. Ensomhet og “reflecting pondering” på sin side forklarte 29,1 % av variansen. I videre studier av ensomhet og dens betydning for mental helse er det viktig at man tar høyde for hvordan ruminering kan påvirke dette forholdet
    corecore