Gir innføring av multidose riktigere legemiddelbruk?

Artikkelen beskriver funn fra en studie som har kartlagt hvordan uttaket av legemidler målt i definerte døgndoser påvirkes av innføring av multidose for pasienter tilknyttet hjemmesykepleien.Hensikt: Hensikten med studien er å kartlegge hvor dan uttaket av legemidler målt i definerte døgndoser (DDD) påvirkes av innføring av multidose for pasienter tilknyttet hjemmesykepleien. Både det totale uttaket og uttaket av vanedannende legemidler undersøkes. Materiale og metoder: Anonymiserte data over uttak av lege midler fra apotek i perioden 2006 til 2009 er studert for enkeltindivider til knyttet hjemmesykepleie som starter med multi dose (n = 1060). Videre sammenliknes grupper av pasienter tilknyttet henholdsvis hjemmesykepleie der multidose er utbredt (tiltaksgruppe, n = 4725), og hjemme sykepleie der multidose ikke er innført (kontrollgruppe, n = 2722). Tiltaksgruppen innfører multidose gradvis i løpet av studieperioden (endring fra ingen multi dosebrukere per 1.1.2006 til over 40 % av omsetningen til hjemmesykepleien i form av multidose tredje kvartal 2009). Resultater: Uttaket av vanedannende legemidler per bruker reduseres og blir mer enhetlig hos enkeltindividene som starter med multidose. Med enhetlig menes her hvorvidt de med unormalt høyt eller lavt uttak får uttaket henholdsvis redusert eller økt til et mer normalt nivå. For vanedannende legemidler er det også observert forskjell i utvikling mellom tiltaks- og kontrollgruppen. Uttaket i tiltaksgruppen reduseres over tid mens uttaket i kontrollgruppen øker. Det totale uttaket av legemidler øker over tid både hos enkeltindividene og for tiltaks- og kontrollgruppen, i likhet med utviklingen for samfunnet ellers. Det er ikke observert en signifikant forskjell i utvikling i det totale uttaket av legemidler mellom tiltaks- og kontrollgruppen. Også det totale uttaket hos enkeltindividene blir mer enhetlig etter innføring av multidose. Konklusjon: Funnene i denne studien indikerer at multidose påvirker uttaket av legemidler. Vi vurderer reduksjon i uttak av vanedannende legemidler og et mer enhetlig legemiddeluttak som bidrag til å oppnå riktigere legemiddelbruk

Diagnostic Yield of Genetic Testing in Young Patients With Atrioventricular Block of Unknown Cause

BACKGROUND: The cause of atrioventricular block (AVB) remains unknown in approximately half of young patients with the diagnosis. Although variants in several genes associated with cardiac conduction diseases have been identified, the contribution of genetic variants in younger patients with AVB is unknown. METHODS AND RESULTS: Using the Danish Pacemaker and Implantable Cardioverter Defibrillator (ICD) Registry, we identified all patients younger than 50 years receiving a pacemaker because of AVB in Denmark in the period from January 1, 1996 to December 31, 2015. From medical records, we identified patients with unknown cause of AVB at time of pacemaker implantation. These patients were invited to a genetic screening using a panel of 102 genes associated with inherited cardiac diseases. We identified 471 living patients with AVB of unknown cause, of whom 226 (48%) accepted participation. Median age at the time of pacemaker implantation was 39 years (interquartile range, 32–45 years), and 123 (54%) were men. We found pathogenic or likely pathogenic variants in genes associated with or possibly associated with AVB in 12 patients (5%). Most variants were found in the LMNA gene (n=5). LMNA variant carriers all had a family history of either AVB and/or sudden cardiac death. CONCLUSIONS: In young patients with AVB of unknown cause, we found a possible genetic cause in 1 out of 20 participating patients. Variants in the LMNA gene were most common and associated with a family history of AVB and/or sudden cardiac death, suggesting that genetic testing should be a part of the diagnostic workup in these patients to stratify risk and screen family members