How Master’s Thesis based on experimental development can contribute to improving professional work

Mastergradene i Norge har vært kritisert for å ha for liten grad av yrkesrelevans. En måte å imøtekomme kritikken ville være å legge til rette for masteroppgaver på grunnlag av faglig utviklingsarbeid. Med bakgrunn i en case studie diskuterer artikkelen årsaker til at faglige utviklingsarbeider i liten grad ligger til grunn for masteroppgaver, på hvilke måter faglige utviklingsarbeider har større grad av yrkesrelevans enn tradisjonelle forskningsarbeider og hvilke krav vi bør stille til masteroppgaver som dokumenterer faglige utviklingsarbeider.English: Some master’s degrees in Norway has been criticized for having a low degree of relevance to professional work. One choice for accounting this criticism is to facilitate for master’s thesis based on experimental development. With the reference to a case study the article discusses what the cultural hindrances are for writing thesis based on experimental development, in what way experimental development can have more relevance to professional work than theses based on traditional research, and which requirements we may have to assessment of theses that document experimental development in professional work

Variations among Students’ Experiences of Learning to Counsel

We explored students’ experiences of learning in a part-time, two-year counseling course (60 European Credit Transfer and Accumulation System [ECTS] credits). We wanted to know if there were any systematic variations among individual experiences — if so, what kinds of patterns characterized the variations and how to understand the patterns. We applied the Q method, in which 22 out of 23 participants shared their experiences. Our key findings emerged in three factors. We interpreted and named them F1: building effective counseling relationships is fundamental, F2: the entirety of the course, and F3: self-development. We discuss the factors from theory of counselors’ professional development. The knowledge may support students and teachers in their awareness of what is the important aspects of counselor development. From a subject-didactic perspective, the study informs readers on how to implement a curriculum for a part-time counseling course

Evaluering av e-veiledningstjenesten som en lærende organisasjon i arbeidet med kvalitetsutvikling

Ledelsen i Seksjon for karrieretjenester, i Kompetanse Norge ønsket å skaffe et kunnskapsgrunnlag for å kvalitetssikre og videreutvikle Karriereveiledning.no. På denne bakgrunnen var formålet med evalueringen å bidra med kunnskap om hvordan Seksjon for karrieretjenester kan arbeide målrettet mot et kvalitetssystem som kjennetegnes av en sterk læringskultur. Målet med evalueringen var å få fram informasjon om karriereveilederens erfaringer av kvaliteter i organisasjonen som bekrefter eller avkrefter en kultur for læring. Evalueringen tok utgangspunkt i to forskningsspørsmål: 1) «Hvordan varierer medarbeidernes forestillinger av en kultur for læring i Seksjon for karrieretjenester?» og 2) «Hva fremmer eller hemmer utvikling av en kultur for læring i Seksjon for karrieretjenester?». Undersøkelsen bygger på forskernes oversettelse til norsk av «Dimensions of Learning Organizations Questionnaire» (DLOQ) (Marsick & Watkins, 2003) til «Dimensjoner i spørreundersøkelsen om lærende organisasjoner» (DSLO). Datagrunnlaget for analysen var en utgave av spørreskjemaet (DLOQ). Spørreskjemaet var kortet ned til 21 utsagn for å være relevant for respondentenes erfaringer. Respondentene ga hvert utsagn en skår på en Likert skala. 18 karriereveiledere var invitert til å svare. 13 svarte (svarprosent på 72). Spørreundersøkelsen ble analysert ved hjelp av deskriptiv statistikk. Skårene på de sju dimensjonene i DSLO varierer mellom 4,364 og 5,722 på en skala fra 1-6. Dette er høye skår for graden av kvalitet på en lærende organisasjon. Samtidig gir variasjoner i det underliggende tallmaterialet grunnlag for å gjøre vurderinger av hva som kan fremme og hemme utviklingen av Seksjon for karrieretjenester som en lærende organisasjon. Vurderingene blir diskutert i aspektene styrker, svakheter, muligheter og trusler. Emneord: Dimensions of the learning organization questionnaire, kultur for læring, organisasjonslæring, kvalitetsutvikling, kvalitetssikring Oppdragsgiver: Kompetanse Norge, Avdeling for karriereveiledning, Seksjon for karrieretjeneste

Evaluering av kompetanseaktiviteter i NAV Innlandets prosjekt «Arbeid først - understøttet av pålitelig forvaltning »

Oppdragsgiver: NAV Innlandet. © Forfatteren/Høgskolen i Innlandet, 2023.Prosjektet «Arbeid først - understøttet av pålitelig forvaltning» hadde til hensikt å styrke NAV - veilederes kompetanse i pålitelig forvaltning i oppfølging og veiledning av søkere og mottakere av arbeidsavklaringspenger (AAP) ved å gjennomføre kompetanseaktiviteter. Hensikten med evalueringen var å redegjøre for effekten av kompetanseaktiviteter på NAV-veiledernes opplevelse av sin kompetanse og myndighet i forvaltning av AAP. Målet var å bidra med kunnskap som kan veilede utforming av kompetanseaktiviteter som understøtter pålitelig forvaltning av ordningen med AAP. Evalueringen ble gjennomført i to faser. I Fase 1 var målet å få kunnskap om sammenhenger mellom temaer som ble tatt opp i kompetanseaktivitetene og hvordan brukere, NAV veiledere og ledere erfarte kvaliteten på forvaltningen av ordningen med AAP. Veiledere ved 10 NAV kontorer i Innlandet deltok. Refleksiv tematisk analyse ble brukt for utforskning av observasjoner av kompetanseaktiviteter og oppfølgingssamtaler med brukere. Deltakere i disse ble intervjuet om sine erfaringer. Analysen resulterte i en utdypning av temaene 1) språk, omtale og holdninger, 2) saksutredninger, vurderinger og beslutninger, 3) arbeidretting i oppfølging og veiledning, 4) aktivitetsplanen, 5) kommunikasjon og samhandling og 6) kompetanseaktivitetene som læringsarena. I Fase 2 var målet å utforske om det var systematiske forskjeller mellom NAV veilederes subjektive erfaring av relevansen av kompetanseaktivitetene for pålitelig forvaltning i oppfølging og veiledning av søkere og mottakere av AAP. Q-metode ble brukt. 25 NAV veiledere bidro i undersøkelsen. Datagrunnlaget for denne undersøkelsen var utsagn hentet fra temaene i Fase 1 med relevans for erfaringer med forvaltning av ordningen med AAP. Forskerne konstruerte 36 utsagn som var representative for NAV- veilederes måte å fortelle om sine erfaringer. Hver deltaker sorterte utsagnene relativt til hverandre i en matrise ut fra den betydningen utsagnet hadde for dem. Faktoranalyse ble gjennomført på grunnlag av den relative betydningen av hvert utsagn for hver sortering og mellom alle sorteringene. Beregningene resulterte i fire faktorer. Disse viser et mønster i variasjoner av NAV- veilederes subjektive opplevelse av egen kompetanse og myndighet. Faktor 1 er kalt «Personlig ansvar for bruker». Et framtredende trekk er at veileders følelse av et personlig ansvar for bruker er en ramme for veiledningen. Faktor 2 er kalt «Brukerkontakt og arbeidsvilkår». Veilederne føler et personlig ansvar for bruker, samtidig som de har brukere som trenger en oppsøkende oppfølging. Brukere har en psykisk helse som gjør at de i liten grad følger opp en plan for aktiv behandling og/eller arbeidsrettet tiltak. Veilederne opplever at de har arbeidsvilkår som vanskeliggjør denne oppfølgingen. Faktor 3 er kalt «Antall brukere begrenser tid til oppfølging». Denne faktoren framhever at antall brukere som hver veileder følger opp kan påvirke den oppfølgingen som brukerne får og dermed forvaltingen av ordningen med AAP. Faktor 4 er kalt «Alternative framtidsutsikter for å kunne stå i arbeid». Her kommer en tenke- og framgangsmåte for arbeidsrettet veiledning i forgrunnen. Analysen av subjektiv opplevelse av egen kompetanse og myndighet varierer mellom fire mønstre som veksler om å være i forgrunn og bakgrunn, påvirket av veileders oppfatninger av seg selv, den andre og sine arbeidsvilkår. Slik at effekter av kompetanseaktivteter på pålitelighet i veileders forvaltning av ordningen med AAP, er betinget av aktivitetens relevans for veileders opplevelse av sin arbeidssituasjon. Rapporten utdyper relevans av kompetanseaktiviteter for psykososialt arbeidsmiljø (personlig ansvar for bruker), arbeidsorganisering (brukerkontakt og arbeidsvilkår), arbeidsmetodikk (følge opp mange brukere) og tenke- og arbeidsmåter i veiledning (alternative framtidsutsikter).Abstract: The project "Work first - supported by reliable management" had the intention of strengthening NAV supervisors' competence in reliable management in the follow-up and guidance of applicants and recipients of work assessment allowance (WAA) by carrying out several competence activities. The purpose of the evaluation was to explain the effect of competence activities on the NAV supervisors' experience of their competence and empowerment in managing WAA. The aim was to contribute with knowledge that can guide the design of competence activities that can support reliable management of the scheme with work clarification money. The evaluation was carried out in two phases. In Phase 1, the aim was to gain knowledge about the connections between topics that were taken up in the competence activities and how users, NAV supervisors, and managers experienced the quality of administration of the scheme with WAA. Supervisors at 10 NAV offices in Inland County participated. Reflexive thematic analysis was used for exploration of observations of competence activities and follow-up interviews with users. Participants in these were interviewed about their experiences. The analysis resulted in a deepening of the themes 1) language, use and attitudes, 2) case investigations, assessments, and decisions, 3) work orientation and guidance, 4) the activity plan, 5) communication and interaction, and 6) competence activities as the learning arena. In Phase 2, the aim was to explore whether there were systematic differences between NAV supervisors' subjective experience of the relevance of the competence activities for reliable management in the follow-up and guidance of applicants and recipients of AAP. Q-method was used to find patterns in variations between NAV supervisors' subjective experience of their own competence and authority in follow-up and guidance of applicants and recipients of WAA. 25 NAV supervisors contributed to the Q methodological survey. The data basis for this survey was statements from the thematic analysis in Phase 1 that were relevant to experiences with managing the WAA scheme. The researchers constructed 36 statements that were representative of NAV supervisors' way of talking about their experiences. Each participant sorted the statements compared to each other in a matrix based on the meaning the statement had for them. Factor analysis was carried out on the relative importance of each statement for each sorting and between all sortings. The calculations resulted in four factors. These show a pattern in variation of NAV supervisors' subjective experience of their own competence and authority. Factor 1 is called "Personal responsibility for the user". A prominent feature is that the supervisor's sense of personal responsibility for the user is a framework for the guidance. Factor 2 is called "User contact and working conditions". The supervisors feel a personal responsibility for the user, while at the same time they have users who need outreach follow-up. Users have a mental health condition that means they rarely follow up with an activity plan for active treatment and/or work-oriented measures. The supervisors feel that they have working conditions that make this follow-up difficult. Factor 3 is called "Number of users limits time for follow-up". This factor highlights that the number of users that each supervisor follows up can affect the follow-up that the users receive and thus the management of the scheme with AAP. Factor 4 is called "Alternative future prospects for being able to work". Here, a way of thinking and a procedure for work-oriented guidance come to the fore. The analysis of subjective experience of own competence and empowerment varies between four patterns that alternate in the foreground and background, influenced by the supervisor's conceptions of themselves, the other person, and their working conditions. Therefore, the effects of competence activities on the reliability of the supervisor's management of the scheme with WAA are conditioned by the activity's relevance to the supervisor's experience of their work situation. The report elaborates on the relevance of competence activities for the psychosocial work environment (personal responsibility for the user), work organization (user contact and working conditions), efficient work methods (following up many users) and ways of thinking and working in supervision (alternative prospects).publishedVersio

Faglig utviklingsarbeid som grunnlag for yrkesrelevante masteroppgaver

Mastergradene i Norge har vært kritisert for å ha for liten grad av yrkesrelevans. En måte å imøtekomme kritikken ville være å legge til rette for masteroppgaver på grunnlag av faglig utviklingsarbeid. Med bakgrunn i en case studie diskuterer artikkelen årsaker til at faglige utviklingsarbeider i liten grad ligger til grunn for masteroppgaver, på hvilke måter faglige utviklingsarbeider har større grad av yrkesrelevans enn tradisjonelle forskningsarbeider og hvilke krav vi bør stille til masteroppgaver som dokumenterer faglige utviklingsarbeider

Utdannet veileder : En Q-metodologisk undersøkelse av studenters subjektive opplevelse av å lære veiledning

Rapporten formidler og diskuterer vi en undersøkelse av studenters subjektive opplevelse av å lære veiledning. Studentene var i avslutningen av en deltids videreutdanning i tverrfaglig veiledning (TV) (60 studiepoeng) over to år. Tre forskningsspørsmål blir diskutert: 1) Hvilke variasjoner i subjektiv opplevelse har studenter i et årskull på TVav det å lære veiledning? 2) På hvilke måter er studentenes subjektive opplevelse av å lære veiledning påvirket av rammer for aktiviteter, studentenes relasjoner til seg selv, til andre i utdanningen og til andre i deres veiledningspraksis, kommunikasjon og samhandling i relasjoner og ideer og temaer som ble fokusert i utdanningen? 3) På hvilke måter bidrar utdanningen i TV til å fremme studentenes utvikling som veiledere. Undersøkelsen bruker Q-metode. Q viser til en form for faktoranalyse. Denne faktoranalysen tar utgangspunkt i en beregning av korrelasjoner mellom personer på et utvalg av variabler. Variablene i denne undersøkelsen var et utvalg på 36 utsagn, valg av forskerne, som representerte et kommunikasjonsunivers som studenter og lærere i utdanningen hadde skapt. 21 av 22 studenter deltok i undersøkelsen. Den enkelte deltaker sorterte og rangerte hvert av de 36 utsagnene inn i en matrise. Med plasseringen i matrisen vektla deltakerens sin opplevelse av hvert utsagns verdi og relevans for sin læring. Hvert utsagns verdi ga grunnlag for å beregne korrelasjonene mellom utsagnene og hver students sorteringer. Ved å sammenholde korrelasjonene mellom de 21 sorteringene kom det fram tre faktorer. Disse ga grunnlag for å påstå tre karakteristiske måter som subjektiv erfaring av å lære veiledning framtrer på. Disse er: «En god relasjon er grunnleggende» (F1), «Helheten i studiet» (F2) og «Egenutvikling» (F3). Vi diskuterer grunnlaget for disse måtene å erfare på, hvordan deltakerne som bidro på hver av faktorene, brukte læringsmuligheten i utdanningen og hvordan utdanningen fremmet deres utvikling som veiledere

Variations among Students’ Experiences of Learning to Counsel—a Q Method Analysis

We explored students’ experiences of learning in a part-time, two-year counseling course (60 European Credit Transfer and Accumulation System [ECTS] credits). We wanted to know if there were any systematic variations among individual experiences — if so, what kinds of patterns characterized the variations and how to understand the patterns. We applied the Q method, in which 22 out of 23 participants shared their experiences. Our key findings emerged in three factors. We interpreted and named them F1: building effective counseling relationships is fundamental, F2: the entirety of the course, and F3: self-development. We discuss the factors from theory of counselors’ professional development. The knowledge may support students and teachers in their awareness of what is the important aspects of counselor development. From a subject-didactic perspective, the study informs readers on how to implement a curriculum for a part-time counseling course

Evaluering av e-veiledningstjenesten som en lærende organisasjon i arbeidet med kvalitetsutvikling

Ledelsen i Seksjon for karrieretjenester, i Kompetanse Norge ønsket å skaffe et kunnskapsgrunnlag for å kvalitetssikre og videreutvikle Karriereveiledning.no. På denne bakgrunnen var formålet med evalueringen å bidra med kunnskap om hvordan Seksjon for karrieretjenester kan arbeide målrettet mot et kvalitetssystem som kjennetegnes av en sterk læringskultur. Målet med evalueringen var å få fram informasjon om karriereveilederens erfaringer av kvaliteter i organisasjonen som bekrefter eller avkrefter en kultur for læring. Evalueringen tok utgangspunkt i to forskningsspørsmål: 1) «Hvordan varierer medarbeidernes forestillinger av en kultur for læring i Seksjon for karrieretjenester?» og 2) «Hva fremmer eller hemmer utvikling av en kultur for læring i Seksjon for karrieretjenester?». Undersøkelsen bygger på forskernes oversettelse til norsk av «Dimensions of Learning Organizations Questionnaire» (DLOQ) (Marsick & Watkins, 2003) til «Dimensjoner i spørreundersøkelsen om lærende organisasjoner» (DSLO). Datagrunnlaget for analysen var en utgave av spørreskjemaet (DLOQ). Spørreskjemaet var kortet ned til 21 utsagn for å være relevant for respondentenes erfaringer. Respondentene ga hvert utsagn en skår på en Likert skala. 18 karriereveiledere var invitert til å svare. 13 svarte (svarprosent på 72). Spørreundersøkelsen ble analysert ved hjelp av deskriptiv statistikk. Skårene på de sju dimensjonene i DSLO varierer mellom 4,364 og 5,722 på en skala fra 1-6. Dette er høye skår for graden av kvalitet på en lærende organisasjon. Samtidig gir variasjoner i det underliggende tallmaterialet grunnlag for å gjøre vurderinger av hva som kan fremme og hemme utviklingen av Seksjon for karrieretjenester som en lærende organisasjon. Vurderingene blir diskutert i aspektene styrker, svakheter, muligheter og trusler. Emneord: Dimensions of the learning organization questionnaire, kultur for læring, organisasjonslæring, kvalitetsutvikling, kvalitetssikring Oppdragsgiver: Kompetanse Norge, Avdeling for karriereveiledning, Seksjon for karrieretjeneste