A Field Study on the Effects of Norwegian Aquaculture Farms on the Intertidal Rocky Shore Community

The aquaculture industry has more than doubled since the early 2000s, and the growth is not predicted to stagnate any time soon. Norwegian salmonid aquaculture cages are usually open where waste is flushed from the cage by ocean currents, distributing nutrients and other compounds to the surrounding habitats. Nutrient enrichment can lead to eutrophication of the water masses, which again can have large ecological consequences on the habitat. This study examined if the intertidal communities around Bergen were affected by nearby aquaculture farms. This was done by examining data collected at rocky shores, and modeled values of change in dissolved inorganic nitrogen originating from aquaculture (Δ DIN) at each station retrieved from the NORWECOM model. In addition, three of the intertidal stations were resampled in summer to examine if there were differences in the results due to season. It was found that the intertidal animal community was influenced by Δ DIN, while the algae community was not. Biodiversity, species richness and functional group composition was not significantly driven by Δ DIN. The differences in station biodiversity, species richness, and functional group composition, were not significantly influenced by season, but the animal community, both during spring and summer, was influenced by Δ DIN, supporting my results from the main analysis. As grazing animals have been found to often preferer annual ephemeral algae, grazers have shown to aid as a tool for battling macroalgae blooms driven by nutrient enrichment. This could be the reason for the response in animal community, and not in algae community or biodiversity. More research is needed to figure out the ecological consequence of this change, but this study shows that the intertidal zone should be taken into consideration when deciding how the aquaculture industry should grow in the future.Masteroppgåve i biologiBIO399MAMN-HAVSJMAMN-BI

I don’t want to live, but I’d rather not die!

Bacheloroppgave i sykepleie, 2013I 2011 ble det begått 598 selvmord i Norge og det viser seg at selvmordstrenden fortsatt er økende (Statistisk sentralbyrå, 2012). Erfaring fra psykiatripraksis har gitt oss en stor interesse for samhandling med selvmordstruede mennesker og hvordan vi som sykepleiere kan arbeide for å redusere disse skremmende tallene på antall selvmord. «Jeg vil ikke leve, men jeg vil ikke dø», er en bacheloroppgave som setter fokus på problemstillingen: « Hvordan kan sykepleiere fremme håp hos selvmordstruede pasienter?». Oppgaven tar for seg tidligere forskning og litteratur som belyser selvmordsproblematikken, betydningen av håp hos selvmordstruede mennesker og hvordan sykepleieren kan bidra til å fremme håp hos pasienten. Ut ifra litteraturen fremgår det at sykepleieren kan fremme håp hos pasienten med sin væremåte, holdning og personlige egenskaper. Dette må skje gjennom en gjensidig relasjon basert på tillit, likeverdighet, respekt og åpenhet mellom pasient og sykepleier. Oppgaven tar også for seg utfordringer tilknyttet samhandling med selvmordstruede pasienter. Oppgaven er basert på en litteraturstudie hvor det er benyttet en sammenfatning av faglitteratur og forskning som allerede finnes om temaet. Dette settes opp mot egne erfaringer i en diskusjon i drøftingen. Oppgaven tar utgangspunkt i en kvalitativ og hermeneutisk tilnærming for å få en sammenhengende og helhetlig forståelse rundt temaet

A Field Study on the Effects of Norwegian Aquaculture Farms on the Intertidal Rocky Shore Community

The aquaculture industry has more than doubled since the early 2000s, and the growth is not predicted to stagnate any time soon. Norwegian salmonid aquaculture cages are usually open where waste is flushed from the cage by ocean currents, distributing nutrients and other compounds to the surrounding habitats. Nutrient enrichment can lead to eutrophication of the water masses, which again can have large ecological consequences on the habitat. This study examined if the intertidal communities around Bergen were affected by nearby aquaculture farms. This was done by examining data collected at rocky shores, and modeled values of change in dissolved inorganic nitrogen originating from aquaculture (Δ DIN) at each station retrieved from the NORWECOM model. In addition, three of the intertidal stations were resampled in summer to examine if there were differences in the results due to season. It was found that the intertidal animal community was influenced by Δ DIN, while the algae community was not. Biodiversity, species richness and functional group composition was not significantly driven by Δ DIN. The differences in station biodiversity, species richness, and functional group composition, were not significantly influenced by season, but the animal community, both during spring and summer, was influenced by Δ DIN, supporting my results from the main analysis. As grazing animals have been found to often preferer annual ephemeral algae, grazers have shown to aid as a tool for battling macroalgae blooms driven by nutrient enrichment. This could be the reason for the response in animal community, and not in algae community or biodiversity. More research is needed to figure out the ecological consequence of this change, but this study shows that the intertidal zone should be taken into consideration when deciding how the aquaculture industry should grow in the future

"Å bryte ut av boksen" : en studie av "Theatre-in-Education" workshops i New Delhi

Denne avhandlingen tar utgangspunkt i Theatre-in-Education (TIE) workshoper i New Delhi, India. Oppgaven har fått navnet: Å bryte ut av boksen , og dette vil også være en sentral metafor gjennom hele oppgaven. Jeg vil se på hvordan den i noen tilfeller brytes opp og lukkes igjen. Det vil være vesentlig å undersøke hvordan TIE søker å utfordre ulike seiglivede praksiser og tenkemåter i samfunnet . Og hvilke problemer det medfører å utfordre dem. Sentralt i analysen vil være Bourdieus begrepspar heterodoksi og ortodoksi. Jeg vil se på hvordan TIE søker å føre deltagerne ut i heterodoksi for å skape refleksjon og endring. Jeg vil se på hvordan det er en vekselvirkning mellom det som TIE søker å utfordre, hva samfunnet rundt forventer og hvordan deltagerne legger strategier ut i fra dette

Hinsides arv og miljø. Å lese Bergson i dag

Min oppgave er en lesning av Bergsons L'évolution créatrice, med utgangspunkt i hva verket kan fortelle oss om kategorier som "arv" og "miljø" i dag. Hans kritikk av sin samtids evolusjonsteoretikere dreier seg om deres språkbruk, som han mener er for influert av mekanikken til å virkelig kunne redegjøre for virkelig tilblivelse og forandring. Organismen, for Bergson, er noe mer enn man kan gripe med begreper som "arv" eller "miljø", "naturlig utvalg" eller "DNA", og det er dette som ligger hinsides naturvitenskapen glipper. I Newtons mekaniske univers er alt bestemt innenfor koordinatene av tid og rom, men Bergson mener man må åpne for et begrep om vår opplevde tid, temporaliteten, om skal kunne redegjøre for virkelig evolusjonær forandring. Boken, som er oversatt med tittelen Den skapende utvikling på norsk, er videre en kritikk av konsekvensene som har oppstått med denne mekainske måten å forholde seg til naturen og oss selv på: Hva skal vi forstå med vår frie vilje? Hvilken plass har våre menneskelige verdier i en verden hvor alt er determinert og beregneliggjort? Bergson mener slike filosofiske "falske" problemer bare kan løses om man åpner for en annen erkjennelse ved siden av vår naturvitenskapelige - filosofien - og verket er dermed et forsvar for filosofiens egenart, som en aktiv bidragsyter til den naturvitenskapelige erkjennelsen. Oppgaven er delt i to hoveddeler, hvor første del dreier seg om Bergsons kritikk av sin tids evolusjonsteoretikere og hvor han tegner sitt eget bilde av den evolusjonære utviklingen. I andre del ser vi nærmere på Bergsons forsøk på å gripe den tilbakenforliggende drivende kraften i evolusjonen ved hjelp av den såkalte filosofiske intuisjon. Her griper også kritikken av Bergsons filosofi inn. Hvordan kan Bergson egentlig uttale seg om vitenskapens anliggender? I oppgaven har jeg latt den franske epistemologen Gaston Bachelard føre an kritikken, og Gilles Deleuze dens motsvar og oppgaven brer seg dermed ut som en forsøksvis drøfting av forholdet mellom filosofi og vitenskap. Filosofene Alfred North Whitehead og kjemikerne Isabelle Stengers og Ilya Prigogine kan, i mellomrommet mellom filosofi og vitenskap, bidra til en bedre forståelse og reaktualisering av Bergsons innsikter. De viser oss at det er nødvendig at vitenskapen også åpner for dette som ligger hinsides dets gripeevne, for å kunne nærme seg en bedre forståelse av verden vi lever i. Bergson filosofi viser oss slik at det ikke er det vi vet som er det aller mest sentrale, men dette som omgir det: Det er et forsøk på å innlemme våre subjektive opplevelser av verden i en mer helhetlig forståelse av kosmos, og av det levende selv

Jeg vil ikke leve, men jeg vil ikke dø!

I 2011 ble det begått 598 selvmord i Norge og det viser seg at selvmordstrenden fortsatt er økende (Statistisk sentralbyrå, 2012). Erfaring fra psykiatripraksis har gitt oss en stor interesse for samhandling med selvmordstruede mennesker og hvordan vi som sykepleiere kan arbeide for å redusere disse skremmende tallene på antall selvmord. «Jeg vil ikke leve, men jeg vil ikke dø», er en bacheloroppgave som setter fokus på problemstillingen: « Hvordan kan sykepleiere fremme håp hos selvmordstruede pasienter?». Oppgaven tar for seg tidligere forskning og litteratur som belyser selvmordsproblematikken, betydningen av håp hos selvmordstruede mennesker og hvordan sykepleieren kan bidra til å fremme håp hos pasienten. Ut ifra litteraturen fremgår det at sykepleieren kan fremme håp hos pasienten med sin væremåte, holdning og personlige egenskaper. Dette må skje gjennom en gjensidig relasjon basert på tillit, likeverdighet, respekt og åpenhet mellom pasient og sykepleier. Oppgaven tar også for seg utfordringer tilknyttet samhandling med selvmordstruede pasienter. Oppgaven er basert på en litteraturstudie hvor det er benyttet en sammenfatning av faglitteratur og forskning som allerede finnes om temaet. Dette settes opp mot egne erfaringer i en diskusjon i drøftingen. Oppgaven tar utgangspunkt i en kvalitativ og hermeneutisk tilnærming for å få en sammenhengende og helhetlig forståelse rundt temaet

Climate, Peace and Security Fact Sheet: Afghanistan

Afghanistan is highly vulnerable to the effects of climate change: rising temperatures, changing precipitation patterns and increasingly frequent extreme weather events. Currently, Afghanistan is experiencing its worst drought in 27 years, which, compounded with COVID-19 and the economic contraction that followed the takeover of the government by the Taliban in August 2021, has significantly increased livelihood and food insecurity and contributed to a growing humanitarian emergency. Climate change exacerbates the deteriorating conditions for agriculture-based livelihoods and food insecurity. Conflict and the effects of climate change have increased internal displacement and changed migration patterns. High levels of displacement accentuate food and livelihood insecurity and increase the vulnerability of marginalised groups, including women. The effects of climate change may heighten the risk of more frequent and intense local conflicts over land and water and increase tensions over transboundary resources. Conflict has eroded the resilience of communities and local authorities to adapt to climate change and to deal with the current humanitarian crisis. This creates opportunities for elites to manipulate and profit from land and water disputes, with elevated risks for marginalised groups

Climate, Peace and Security Fact Sheet: South Sudan

Flooding and droughts significantly disrupt livelihood patterns and food-security and may result in temporary displacement or longer-term migration. Such shocks exacerbate vulnerabilities and weaken the resilience and adaptive capacity of agriculture-dependent communities; they can heighten competition over natural resources, sometimes leading to cattle raiding and communal conflict. Unpredictable annual variation and extreme weather events, like flooding and droughts, affect pastoralist mobility patterns and routes, and farmers’ agricultural production. These changes may exacerbate tensions between herders and farmers, often in connection with land, grazing, water and communal conflicts. Female-headed households are especially vulnerable to the effects of climate change, as most depend on agriculture to sustain their families, and rely on natural resources like firewood and water. Climate-related livestock losses compound ongoing rivalries, increasing the risk of cattle raiding, which can trigger retaliations, communal conflicts, displacement and the growth of new or existing armed groups