Bedriftskultur som strategi : refleksjoner rundt bedriftskulturens rolle i en konsulentbedrift

Temaet for oppgaven er et bedriftskulturelt fokus som alternativ strategitilnærming, og jeg utforsket dette temaet ved å undersøke forhold ved konsulentbedriften Bouvet. Med bakgrunn i temaet og casebedriften utarbeidet jeg følgende to forskningsspørsmål: «Hvilken rolle har bedriftskulturen i Bouvet når selskapet ikke benytter seg av en tradisjonell strategitilnærming?» og «Hvilke faktorer fremstår som spesielt sentrale ved denne konteksten i Bouvet?» For å svare på disse forskningsspørsmålene har jeg gjennomført en kvalitativ casestudie med en abduktiv tilnærming. Datainnsamlingen bestod av ni dybdeintervjuer av ledere, mellomledere og konsulenter. Det teoretiske rammeverket er hovedsakelig knyttet til teori rundt bedriftskultur, i tillegg til utvalgt strategiteori for å hensiktsmessig belyse strategiaspektene ved oppgaven. Mine funn tyder på at bedriftskulturen i Bouvet har en overordnet strategisk rolle, og på mange måter kan det se ut som Bouvet har sin bedriftskultur som strategi. Denne argumentasjonen er basert på «strategi som perspektiv» som muliggjør en mer abstrakt form for strategitilnærming. Mye tyder på at artefaktene, verdiene og de grunnleggende antakelsene til sammen bygger opp under bedriftskultur som strategi og til sammen gir en viss føring og retning til Bouvet, men kulturen inkluderer et stort mulighetsrom for konsulenter og ledere. I likhet med strategi ser kulturen i Bouvet ut til å angi et visst fokus og virker definerende på organisasjonen som deres kollektive tankegang. Videre tyder mye på at dannelsen av subkulturer i Bouvet er i samsvar med sentrale kulturelle verdier som frihet og selvbestemmelse. I konteksten bedriftskultur som strategi og et fravær av tradisjonell strategi ser det ut til at ulike aspekter ved organisasjonsstrukturen til Bouvet er tett sammenbundet med bedriftskulturen. Ledere som initiativtakere og kulturbærere fremstår som sentrale ved det bedriftskulturelle fokuset, men ikke gjennom en tro på at direkte styring av kultur er mulig. Sosiale og kompetansebyggende tiltak fremstår også som viktige faktorer for å fasilitere interaksjon mellom medlemmene, samt å styrke mulige grunnleggende antakelser som kompetanse og dyktighet. Det er også mye som tyder på at det kollektive belønningssystemet i Bouvet er viktig for kulturen rundt fellesskap og villighet til å dele. Videre indikerer funnene at rekruttering, turnover og kontinuitetsbærere alle er sentrale for videreføring og opprettholdelse av kulturen i Bouvet, og er dermed også viktige for deres strategitilnærming

Literature review of the socioeconomic consequences of global warming and abrupt climate change in the Pacific Northwest

60 p.This document examines some of the major research that has been conducted on the socio-economic consequences of global warming and abrupt climate change in the Pacific Northwest. The purpose is to: 1) identify and describe the research topics, methods, and conclusions that have been developed; and 2) to identify the gaps and future research needs related to understanding the potential range of socio-economic consequences of climate change in the Pacific Northwest. A majority of scientists and leading scientific organizations believe that human generated greenhouse gas emissions have contributed to a general warming trend of the earths climate. The environmental consequences of global warming in the Pacific Northwest may include, among other changes, reduced snowpack and thus less runoff from snow melt and reduced spring and summer streamflows; an increase in the intensity of storms and flooding concentrated in mid-winter months, drier and hotter summers, and sea level increase. The socio-economic studies reviewed in this document seek to understand and outline a range of possible socio-economic consequences resulting from these environmental changes. The study assess the potential consequences of climate change on agriculture, forests, estuaries and tidal marshes, salmon, the ocean and coastal communities, storm water and flooding, municipal and industrial water supplies, energy supplies, recreation, flooding, landslides, and human health impacts

"Den tryggheten er alfa omega. Alt for å kunne lykkes med noe." - En kvalitativ studie om psykologisk trygghet og teamlæring

STUDIENS TEMA OG PROBLEMSTILLING: Dette er en studie om mellommenneskelige relasjoner og teamlæring i to tverrfaglige, selvstyrte team som er en del av helse- og omsorgstjenestene i en bydel i Oslo kommune. Teamarbeid har i de senere år fått økt utbredelse, og anses i dag som en positiv og effektiv arbeidsform. Team betraktes som den viktigste læringsenheten i organisasjoner og er en arena for å bringe læring inn på arbeidsplassen som en del av arbeidet (Edmondson, 2012). Den økende bruken av teamorganisering i arbeidslivet gjør det aktuelt og viktig å rette fokus på hvordan man får til godt og lærende teamarbeid. Oslo kommune har de siste tiår jobbet systematisk med å møte utfordringene med en aldrende befolkning, og utvikling av de kommunale helse- og omsorgstjenestene har særlig vært på agendaen. Med bakgrunn i tillitsreformen, samhandlingsreformen og tillitsmodellen er organisering av bydelenes helse- og omsorgstjenester i team nå en realitet. På bakgrunn av studiens tema og område er oppgavens problemstilling som følger: Hva er gode forutsetninger for læring i et helsetjenesteteam, og hvordan lærer de? Problemstillingen besvares ved hjelp av to forskningsspørsmål: • Hvordan foregår læring i tverrfaglige, selvstyrte helse- og omsorgsteam? • Hvilke organisatoriske rammebetingelser har vært viktige for utviklingen av psykologisk trygghet i teamene? Det benyttes et spesifikt teoretisk rammeverk for å undersøke oppgavens tema. Det analytiske rammeverket i oppgaven baserer seg på Amy C. Edmondson sin forskning og teori om psykologisk trygghet og læring i team. METODE: Denne studien er en kvalitativ empirisk undersøkelse. For å belyse oppgavens tema ble det empiriske grunnlaget for studien innhentet gjennom seks kvalitative forskningsintervjuer. Av hensyn til både praktisk gjennomføring og undersøkelses kvalitet ble informantene valgt ut basert på strategiske vurderinger, og består av henholdsvis to teamledere og fire teammedlemmer. Datamaterialet ble videre analysert ved hjelp av teori om psykologisk trygghet og teamlæring. Analysen av det empiriske grunnlaget har gitt svar på forskningsspørsmålene og oppgavens problemstilling. RESULTATER OG KONKLUSJON: Resultatene viser at teamene i denne undersøkelsen er tverrfaglige team basert på sentrale karakteristikker i teamlitteraturen. Teamene viste seg ha et godt samhold og et godt samarbeidsklima preget av åpenhet, tillit, respekt og ærlighet. Funnene viser at teamene har et psykologisk trygt miljø basert på Edmondson (2004, 2005, 2012) sine karakteristikker. Teammedlemmene uttrykker en felles og delt oppfattelse av sitt arbeidsmiljø som trygt til å ta mellommenneskelige risikoer uten bekymring for konsekvenser. Datamaterialet peker på at læringen i teamene skjer som en kontinuerlig prosess gjennom handling og refleksjon. Begge teamene engasjerer seg aktivt i læringsatferd som å spørre om hjelp, søke tilbakemeldinger, melde fra og diskutere rundt feil eller uventede utfall, foreslå nye måter å gjøre ting på og kommunisere og samarbeide med eksterne aktører for å innhente informasjon. Funn viser at atferden ser ut til å være en integrert del av teamenes praksis, og gjennom læringsatferden kommer også den psykologiske tryggheten i teamene til uttrykk. Det er ikke funnet ulikheter mellom teamene når det kommer til læringsatferd på tross av ulik størrelse, fartstid, lokasjonsmønster og teamenes formål. At begge teamene er selvstyrte, tverrfaglige, har høy grad av psykologisk trygghet og har oppgaver av samme karakter foreslås som mulige forklaringer på likhetene. Funnene viser at teamene driver utførelse-som-læring etter Edmondson (2008) sine beskrivelser, og har med dette gode forutsetninger å kunne tilpasse seg endringer i omgivelsene effektivt. Datamaterialet viser at alle de organisatoriske rammebetingelsene som vil kunne bidra til å utvikle høy grad av psykologisk trygghet i team er tilstede i begge teamene og rammebetingelsene betraktes som viktige. Enkelte funn viser at noen faktorer utspiller seg forskjellig fra det man kunne forvente ut ifra teorien, noe som kan tyde på at teorien er preget av Edmondson sin forskningskontekst. Her viser funnene at dette gjelder tre av forløperne til psykologisk trygghet: teamlederens atferd, støttende organisasjonskontekst og praksisfelt. Det kan se ut som at den større organisatoriske konteksten med tillitsmodellen har vært viktig for utviklingen av psykologisk trygghet for teamene. En slik sammenheng fremkommer ikke direkte fra teorien. Resultatene av forskningen viser at Edmondson sin teori fungerer godt som analytisk rammeverk for å undersøke psykologisk trygghet og læring i slike team jeg har undersøkt. Teorien erfares som nyttig for å få innsikt i faktorer og relasjoner, og for å finne frem i kompleksiteten som ligger i teamarbeid, psykologisk trygghet og teamlæring. Oppgaven viser at det er stort samsvar mellom studiens resultat og teorien som sådan, med unntak av noen bemerkninger adressert over

DIFFERENTIAL TIME OF NEUROGENESIS IN THE SPINAL CORD OF RAT: ITS ROLE IN THE ASSEMBLY OF NEUROBLASTS AND THE DIRECTIONAL GROWTH OF THEIR AXONS

Abstract not availabl