Innføring av studentaktive arbeidsformer i seminarundervisningen. Hvilken betydning har dette på læringsutbyttet og klassemiljøet?

Source at https://www.ntnu.no/ojs/index.php/njse/index. I denne studien ønsket vi å undersøke hvordan innføring av studentaktive læringsformer i seminarundervisningen påvirket det faglige læringsutbyttet og klassemiljøet i STEM-fag (science, technology, engineering and mathematics). Et randomisert kontrollert studie ble gjennomført i seminarundervisningen i to innføringsemner i fysikk og kjemi ved UiT Norges arktiske universitet. I emnene fulgte halvparten av studentene seminarundervisning med studentaktive arbeidsformer, og resterende studenter fulgte seminarer med lærersentrert undervisning. Studentene ble gitt kunnskapstester og spørreundersøkelser både ved semesterstart og før eksamen, i tillegg til at eksamensresultatet ble innhentet. Det ble også gjennomført et fokusgruppeintervju av seminarlærerne som underviste de studentaktive seminarene. Våre funn viser at både studenter og seminarlærere var fornøyde med omlegging til studentaktiv undervisning. Fra både student- og lærerperspektiv ble det begrunnet med at læringsaktivitetene la til rette for en god faglig diskusjon og skapte engasjement. Studentene var veldig positive til gruppediskusjon rundt grunnleggende faglige begreper, og uttrykte et høyt selvopplevd læringsutbytte fra slike aktiviteter. Vi fant at i fysikk fikk studentene som fulgte studentaktive seminarer en gjennomsnittlig 0,36 bedre karakter på eksamen enn kontrollgruppen, med samme observerte tendens på kunnskapstestene. I kjemi var både eksamenskarakter og resultat fra kunnskapstestene omtrent like mellom studentgruppene. Studien viser at både studenter og lærere mente omlegging til studentaktive seminarer førte til et bedre klassemiljø for studentene. <p

The molecular origin of cold adaptation: A comparative study of cold- and warm-active uracil DNA glycosylase

During the last decade or so, scientists at the Norwegian Structural Biology Centre (NorStruct) have used the enzyme uracil DNA glycosylase (UDG) as a model system in the study of cold-adaptation, protein-DNA recognition and enzyme specificity. The cod UDG (cUDG) and human UDG (hUDG) are thoroughly biologically characterized and there are established well-functioning recombinant expression systems to produce mutants. More than 30 mutants of cUDG and hUDG have been expressed, purified and characterized. The kinetic constants (kcat and Km) have been obtained for the majority of these mutants. In addition, the crystal structure has been determined for some of them. This Ph.D. project is an extension of earlier work done at NorStruct

To ulike utdanninger for skolens mellomtrinn. Er det samsvar mellom planverk og praksislæreres erfaringer med studentenes kompetanser på 1-7 og 5-10 utdanningene?

I 2010 ble det ved UiT Norges arktiske universitet startet opp et nasjonalt pilotprosjekt (Pilot i Nord) med 5-årige integrerte masterutdanninger for trinn 1-7 og 5-10. I denne kvalitative sammenligningsstudien har vi intervjuet åtte praksislærere på mellomtrinnet (trinn 5-7) med veiledningserfaring fra begge disse utdanningene og undersøkt om de opplever kompetanseforskjeller mellom studentgruppene. For å belyse eventuelle forskjeller, har vi også gjort en sammenligning av utdanningene og en dokumentanalyse av emneplanene for pedagogikkfaget i begge utdanningene. Analysene viser at utdanningene var ulike blant annet når det gjaldt antall og omfang av skolefag og størrelse på pedagogikkfaget. Utdanningen for trinn 1-7 har et sterkt fokus mot pedagogikk og elevkunnskap, mens 5-10 utdanningen fokuserer mer på fag og fagdidaktikk. Praksislærerne erfarer fra praksisopplæringen at studentene ved 5-10 utdanningen har høyere faglig kompetanse, interesse for og identitet til sine valgte fag sammenlignet studenter fra 1-7 utdanningen. Studentene ved 1-7 utdanningen derimot oppleves å ha noe bedre teoretisk grunnlag i pedagogikk og elevkunnskap, og de fokuserer mer på pedagogiske prinsipper i praksisopplæringen. Praksislærerne erfarer også at det er forskjell i holdninger mellom studentgruppene til å undervise i fag i praksisopplæringen som de ikke har fått undervisning i på campus. Studentene ved 5-10 utdanningen er mer motvillige til dette. Studien viser at det er samsvar mellom oppbygging og innhold i de to utdanningene og hvilke kompetanser praksislærerne erfarer at studentene har. Denne artikkelen er i så måte et bidrag i debatten knyttet til hvordan ulike lærerutdanningsmodeller bidrar til studentenes kompetanser

Hvordan forbedre studentenes faglige prestasjoner i kjemi? Erfaringer fra FoU-arbeid ved Universitetet i Tromsø

En betydelig andel studenter på begynnerkurset i kjemi ved Universitetet i Tromsø (UiT) har i en årrekke hatt store problemer med det faglige nivået på kurset. Strykprosenten på eksamen i kurset har vært høy i flere år, og helt oppe i over 50%. Årsakene til dette er sammensatte, men viktige bidrag til den høye strykprosenten ser ut til å være at studentene har mangelfulle forkunnskaper i kjemi og matematikk, varierende motivasjon for å jobbe med faget, et begrenset repertoar av læringsstrategier og ustrukturerte arbeidsvaner. Høsten 2008 ble flere tiltak satt i gang for å få ned den høye strykprosenten på kurset. Eksamensresultatene i ettertid viser at man har lyktes med å forbedre resultatene på eksamen betraktelig. Flere studenter består kurset og en større andel studenter får gode karakterer

Quality of beginner pre-service teachers’ science instruction

Abstract Teachers’ instructional quality is important for students’ learning outcomes, but re­search on beginner middle school pre-service teachers’ (PSTs’) instructional quality and development is limited. In this case study, we investigated the quality of science instruction for beginner PSTs. All the 21 science lessons of six PSTs during the school practicum in their first year in a teacher education program were video-recorded. Video data were analyzed using categories from the Linking Instruction in Science and Student Impact observation manual. Our analysis focused on crucial aspects of quality science instruction: cognitive activation, discourse features, instructional clarity, and scientific inquiry. Studied as one case, the six PSTs showed surprisingly high scores for categories related to student-centered teaching and practical activities with connections to science concept learning. However, the PSTs only challenged students intellectually to a moder­ate degree and rarely performed inquiry-based teaching. In addition, their represen­tations of science content varied greatly in terms of quality. The results are discussed and implications for teacher education are outlined.Læreres undervisningskvalitet er viktig for elevers læringsutbytte, men det finnes lite forskning på lærerstudenters undervisning tidlig i utdanningsløpet og utvikling av denne. I denne kasusstudien undersøkte vi kvaliteten på lærerstudenters naturfagunder­visning tidlig i utdanningen. Vi filmet alle de 21 naturfagtimene til seks lærerstudenter som var i praksis i sitt første studieår. Videodata ble analysert med kategorier fra LISSI-prosjektets (Linking Instruction in Science and Student Impact) observasjonsmanual. Analysene fokuserte på sentrale aspekter av undervisningskvalitet i naturfag: kognitiv aktivering, tilrettelegging for diskusjon, tydelig undervisning og naturfaglig utforsking. Sett som ett kasus viste de seks lærerstudentene overraskende høye skårer for kategorier relatert til elevsentrert undervisning, og gjennomførte praktiske aktiviteter som var koblet til læring av naturfagbegreper. Lærerstudentene utfordret likevel elevene bare i middels grad og gjennomførte sjelden utforskende undervisning. Det var også stor variasjon i kvaliteten på representasjoner av fagstoff. I artikkelen er resultatene diskutert og vi drar slutninger for lærerutdanning

Endringer i lærerstudenters kompetanser? En casestudie fra en ny lærerutdanning ved UiT Norges arktiske universitet

From 2017 the Norwegian teacher education in primary and lower secondary school will be a five-year master education. UiT - The Norwegian Arctic University started a master education already in 2010. The main differences between the old and new program are: increased credits in both pedagogy and the master subject, more emphasize on pedagogical content knowledge (PCK) and more focus on the master subject early in the education. In this case study, teacher supervisors evaluate students’ knowledge in their school practice. All teacher supervisors in the study with practice from both former and new education, experienced that the master students had increased subject matter knowledge and PCK. These changes in preservice teacher knowledges can possibly be explained by changes in the education program. Our results show that early emphasize on subject, increased focus on PCK and subject matter knowledge are important features in the development of the pre-service teachers’ professional knowledge

Innføring av studentaktive arbeidsformer i seminarundervisningen. Hvilken betydning har dette på læringsutbyttet og klassemiljøet?

I denne studien ønsket vi å undersøke hvordan innføring av studentaktive læringsformer i seminarundervisningen påvirket det faglige læringsutbyttet og klassemiljøet i STEM-fag (science, technology, engineering and mathematics). Et randomisert kontrollert studie ble gjennomført i seminarundervisningen i to innføringsemner i fysikk og kjemi ved UiT Norges arktiske universitet. I emnene fulgte halvparten av studentene seminarundervisning med studentaktive arbeidsformer, og resterende studenter fulgte seminarer med lærersentrert undervisning. Studentene ble gitt kunnskapstester og spørreundersøkelser både ved semesterstart og før eksamen, i tillegg til at eksamensresultatet ble innhentet. Det ble også gjennomført et fokusgruppeintervju av seminarlærerne som underviste de studentaktive seminarene. Våre funn viser at både studenter og seminarlærere var fornøyde med omlegging til studentaktiv undervisning. Fra både student- og lærerperspektiv ble det begrunnet med at læringsaktivitetene la til rette for en god faglig diskusjon og skapte engasjement. Studentene var veldig positive til gruppediskusjon rundt grunnleggende faglige begreper, og uttrykte et høyt selvopplevd læringsutbytte fra slike aktiviteter. Vi fant at i fysikk fikk studentene som fulgte studentaktive seminarer en gjennomsnittlig 0,36 bedre karakter på eksamen enn kontrollgruppen, med samme observerte tendens på kunnskapstestene. I kjemi var både eksamenskarakter og resultat fra kunnskapstestene omtrent like mellom studentgruppene. Studien viser at både studenter og lærere mente omlegging til studentaktive seminarer førte til et bedre klassemiljø for studentene. <p

Norske masterutdanninger i naturfag for grunnskolelærere – store variasjoner i omfang på masteroppgaver og fagsammensetningNorwegian master educations in natural science for lower secondary school

English title: Norwegian master educations in natural science for lower secondary school – large differences in courses offered and size of master thesisCurrently, the majority of students in lower secondary school teacher education take a four-year education in Norway. From 2017 this education will be prolonged to a five-year master education. In connection to this, there is an ongoing debate in Norway about the content of the new teacher education programs. In 2010, the Arctic University of Norway (UiT) began the first integrated five-year master education for lower secondary teacher education students in Norway. This program is described in the article, with a focus on the subject natural science in the 5–10 level education. UiT has made progress regarding the difficult link between the student’s school practice and their education at the University. As teacher educators, we experience that the new education also seems to give the students a higher identity and motivation towards teaching natural science. There are four teacher education colleges/universities in Norwegian offering a master degree in natural science/pedagogical content knowledge for teachers in lower secondary school. These master educations are relatively different in structure, and especially the subjects offered and the size of the master thesis is considerably different

Studying the quality of inquiry-based teaching in science classrooms. A systematic video study of inquiry-based science teaching in primary and lower-secondary schools

A large body of research has studied the role and potential ofinquiry to increase the quality of teaching in science education.While much of this existing research is based on internationallarge-scale assessment studies, we still lack a clear understandingof the factors that influence the quality of inquiry-based scienceteaching in actual classroom practices. In this paper, weoperationalise teaching quality through an observation manual,and we drew on this manual to systematically analyse video dataof instructional practices in 20 Norwegian science classrooms atthe primary and lower-secondary school level (73 observedlessons and about 450 students). We identified varying quality inthe individual inquiry phases and differences between primaryand lower-secondary schools. We observed that primary-schoolstudents collected and documented data more systematicallythan lower-secondary students and that consolidations wereslightly more emphasised and of higher quality at the lower-secondary than at the primary level. Moreover, ourfindingsindicate that inquiry-based teaching gave students more freedomto make their own choices and increased the quality of studentparticipation in the classroom. Based on ourfindings, we discusshow teachers can improve the quality of inquiry-based instructionand empower students in the classroo

The impact of specialised content courses on student teaching in a Norwegian teacher education programme

In recent decades, most Nordic countries have seen reforms in their teacher education programme, giving rise to an ongoing debate on these programmes’ content, structure, and quality. As part of a recent reform of teacher education in Norway, new Master’s-level programme have been introduced to educate teachers for grades 5–10, whereby pre-service teachers (PSTs) take specialised content courses and undergo field placements twice a year. The purpose of this paper is to determine the effects of the specialised content courses on student teaching. In this study, we used a survey design to collect quantitative data from PSTs and qualitative data from mentor teachers. PSTs teaching subjects they specialised in had a more positive teaching experience related to perceived learning outcomes in subject matter knowledge and pedagogical content knowledge. The data from mentor teachers reinforce this finding; they reported that PSTs who taught subjects they specialised in showed faster learning progressions, were better at using different instructional strategies, and reflected more during guidance. The link between the specialised content courses and student teaching increases the coherence of the programme