Teaching Economics As a Science: The 1930 Yale Lectures of Ragnar Frisch

This paper is prepared for the forthcoming publication of Frisch's 1930 Yale lecture notes, A Dynamic Approach to Economic Theory: The Yale Lectures of Ragnar Frisch (details at: http://www.routledgeeconomics.com/books/A-Dynamic-Approach-to-Economic-Theory-isbn9780415564090). As the lecture series was given just as the Econometric Society was founded in 1930. We provide as background, a blow-by-blow story of how the Econometric Society got founded with emphasis on Frisch's role. We then outline how the Yale lecture notes came into being, closely connected to Frisch's econometric work at the time. We comment upon the lectures, relating them to Frisch's later works and, more important, to subsequent developments in economics and econometrics.History of econometrics

"Big Bang" eller "Steady State"

The Limits to Growth: A Report for The Club of Romés Project on the Predicament of Mankind,» By Donella H. Meadows, Dennis L. Meadows, Jørgen Randers and William W. Behrens III. __ I vitenskapen om universets opprinnelse, beståen og endelikt eksisterer det for øvrig stikk i strid med Thomas Kuhns dictum i hans "The Structure of Scientific Revolutions" flere innbyrdes motstridende teorier, blant hvilke de to mest kjente er George Gamows Big Bang-teori og Steady State-teorien til Fred Hoyle et al

Langtidsprogrammet 1982-1985

Langtidsprogrammet har sin opprinnelse i Gerhardsenepokens stabile politiske og økonomiske regime fra 1945 til 1965. Det falt tidlig inn i et mønster der det ble offentliggjort få måneder fOr et Stortingsvalg og med fireårig planhorisont. På denne måten kunne den økonomiske planleggingen kombineres med politisk valgoffensiv på en optimal måte

Kunnskapens krav : om opprettelsen av Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå

I boken Kunnskapens krav portretteres fremtredende sosialøkonomer og politikere i Norge i tiden etter krigen. Boken er historien om opprettelsen av Forskningsavdelingen i 1950 og etableringen av nasjonalregnskapet i Norge. I anledning Forskningsavdelingens 50-årsjubilum har tidligere forskningsdirektør i Statistisk sentralbyrå, Olav Bjerkholt, skrevet boken Kunnskapens krav. - Boken tar for seg opprettelsen av avdelingen, starten på nasjonalregnskapet, nasjonalbudsjetteringen som etter hvert skulle lede til utvikling av makroøkonomiske modeller, og andre begivenheter i tidlig etterkrigstid, sier Bjerkholt. Boken tar i all hovedsak utgangspunkt i brevmateriale fra tidligere direktør i SSB Petter Jakob Bjerve og de kjente norske sosialøkonomene Ragnar Frisch (1895-1973) og Trygve Haavelmo (1911-1999). En stor del av dette materialet er ikke tidligere benyttet slik som brev og korrespondanse etter Trygve Haavelmo. Da Bjerve fikk tilbud om direktørstillingen satte han alle kort inn på at det skulle opprettes en forskningsavdeling og ville ikke takke ja til stillingen før han fikk gjennomslag for dette. Bjerve kjørte et hardt og strategisk løp mot Brofoss og takket nei til stillingen hele tre ganger før han fikk sin vilje og kunne sette seg i direktørstolen: "Dersom jeg skulle ta på meg jobben som sjef for Byrået, måtte det være for å bygge ut Byrået som analyse- og forskningsinstitusjon..." Kunnskapens krav fremstår også som en serie med portretter av fremtredende sosialøkonomer og politikere i Norge i tiden etter krigen

En gjenstridig byråsjef

Økonomiske analyser er tilgjengelige via www.ssb.noErik Brofoss kalte som nyutnevnt finansminister Petter Jakob Bjerve til seg kort etter regjeringsdannelsen i november 1945 for å knytte ham til Finansdepartementet. Bare noen få dager etter det første møtet foreslo Brofoss at Bjerve skulle bli byråsjef med utarbeiding av nasjonalbudsjett som hovedoppgave. Bjerve som siktet mot en akademisk karriere rådspurte Frisch før han tok stillingen. Bjerve ble i departementet fram til sommeren 1947 og hadde da hatt ansvaret for de to første nasjonalbudsjettene. Kort etter reiste han til USA for å studere. Etter et år i USA fikk han et nytt tilbud fra Brofoss ...

Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå

Forskningsavdelingen i Statistisk Sentralbyrå ble opprettet i 1953 og omfattet da nasjonalregnskapsarbeid og noe tilknyttet virksomhet (skatteforskning, konjunkturovervåking, kryssløpsanalyse, økonometrisk analyse og modellutvikling i beskjedent omfang). Framveksten av et større økonomisk forskningsmiljø i SSB skjedde først og fremst i løpet av 1970-tallet, og fra 1983 ble avdelingen dessuten utvidet med enheter for sosiodemografisk forskning og ressurs- og miljølanalyse med tilhørende regnskaps- og statistikkarbei

Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå

Forskningsavdelingen i Statistisk Sentralbyrå ble opprettet i 1953 og omfattet da nasjonalregnskapsarbeid og noe tilknyttet virksomhet (skatteforskning, konjunkturovervåking, kryssløpsanalyse, økonometrisk analyse og modellutvikling i beskjedent omfang). Framveksten av et større økonomisk forskningsmiljø i SSB skjedde først og fremst i løpet av 1970-tallet, og fra 1983 ble avdelingen dessuten utvidet med enheter for sosiodemografisk forskning og ressurs- og miljølanalyse med tilhørende regnskaps- og statistikkarbei