Kjønnsbalanse i toppledelse – en casestudie med fokus på årsaker til vedvarende mannsdominans i ledelsesposisjoner og topplederes rolle i prosesser rettet mot forbedring av kjønnsbalanse

Executive Master’s thesis in Business AdministrationTil tross for høy grad av likestilling mellom kjønnene på flere samfunnsområder, er norsk næringsliv preget av kjønnsubalanse innen toppledelse. Og selv om kvinneandelen blant norske toppledere går stadig oppover, er makten fortsatt skjevfordelt, og kvinner er sterkt underrepresentert i toppledelsesposisjoner. På bakgrunn av den vedvarende kjønnsubalansen på toppen av næringslivet, undersøker denne oppgaven hvordan toppledere forklarer årsaker til mannsdominans innen toppledelse, og hvordan de forstår sin egen rolle i prosesser knyttet til forbedring av kjønnsbalanse. Undersøkelsen er forankret i relevant teori om holdninger og handlinger, forklaringstilnærminger på årsaker til kjønnsubalanse og topplederes rolle i kjønnsbalanserende prosesser. Undersøkelsen har et eksplorerende casedesign med en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming, og bygger på dybdeintervjuer med syv toppledergrupperepresentanter i et ledende oljeserviceselskap i Norge. Analysen viser at til tross for sine ambivalente holdninger til kjønnsbalanse, ser topplederne på sin rolle som frontfigur med ansvar for målrettet likestilling mellom kjønnene og helhetlig forståelse av kjønnsbalanserende prosesser. Funnene indikerer at kjønnsubalanse i bedriftens ledelse kan verken skyldes manglende kompetanse hos kvinner, maskuline arbeidsmåter eller kulturelle forventninger til kvinners rolle i organisasjonen. Funnene tyder på at mannsdominansen i toppledelsen er hovedsakelig forårsaket av liten utskifting av toppledere som sannsynligvis er en konsekvens av utilstrekkelige mål om å øke kvinneandelen i ledergruppen. Funnene tyder også på at manglende lovkrav til kjønnsfordeling i toppledergrupper kan være en mulig årsak til kjønnsubalanse. Med bakgrunn i funnene, anbefales det toppledere som ønsker å få flere kvinner inn i topplederstillinger å gjøre seg selv bevisst egne holdninger, oppnå harmoni mellom holdninger og handlinger, øke kvinners muligheter, iverksette kjønnsbalanserende tiltak og ha kontinuerlig fokus på kjønnsbalanse

Bruk av digitale høydedata i strukturgeologisk analyse: eksempel fra Oslo kommune

I delprosjekt A (Forundersøkelser) av FoU-prosjektet 'Miljø- og samfunnstjenlige tunneler' (2001-2003) er det lagt vekt på forbedre forundersøkelsene gjennom å utvikle nye teknikker eller ta i bruk kjente teknikker på en ny måte. Denne rapporten beskriver hvordan detaljerte digitale høydedata fra Oslo kommune kan brukes til å kartlegge lineamenter som kan representere sprekkesoner eller forkastninger i fjell. Etter avtale med Oslo Kommune ved Plan- og bygningsetaten fikk FoU-prosjektet stilt til rådighet et digitalt datasett som dekker hele kommunen. Dette ble brukt til å framstille en høydemodell som grunnlag for tolkning av lineamenter i prekambriske bergarter i Østmarka, kambrosilurske bergarter i Oslo og permiske bergarter i Nordmarka. Tolkningen gir et godt bilde av både viktige, regionale sprekkesoner og forkastninger og mindre sprekker med lokal utbredelse. En analyse av lineamentenes orientering gir en fordeling som samsvarer med det som er vanlig i Oslofeltet. Noen lineamentspopulasjoner forekommer over hele området, mens andre populasjoner har mer lokal utbredelse avhengig av berggrunnen. Tolkningen indikerer at det innen det sterkt overdekkede kambrosilurområdet i Oslo finnes flere viktige N-S-orienterte forkastninger eller sprekkesoner. Digitale høydedata gir et viktig supplement til andre typer data og kan brukes direkte sammen med andre digitale datasett (flybilder, satellittbilder, geofysiske fly- og helikoptermålinger). Sammenlignet med andre typer data gir bruk av detaljerte, digitale terrengmodeller en rekke fordeler. Det er lettere å få fram et ensartet datasett, særlig i tettbygde strøk, i områder med mye infrastruktur (der flymålinger kan ha begrenset verdi), eller i områder med tett vegetasjon der vanlige flybilder gir svært lite informasjon. Det er videre mulig å bruke ulike analyser av datasettet for å framheve (eller dempe ned) topografiske trekk, blant annet ved skyggelegging, helningsanalyse og framstilling av 3D-modeller. En annen fordel er at det ved bruk av samme datasett til en viss grad er mulig å gjennomføre tolkninger på ulike detaljeringsnivå. I sammenheng med utbygging vil denne typen data kunne gi en effektivisering av forundersøkelsene ved at mye informasjon om berggrunnen blir tilgjengelig på et tidlig stadium i planleggingen

Magma hybridization in the middle crust: Possible consequences for deep-crustal magma mixing

The 465 Ma Svarthopen pluton in north-central Norway was emplaced under middle-crustal conditions (∼700 MPa) into metasedimentary rocks of the Helgeland Nappe Complex. The pluton is characterized by zones of mingling and mixing of gabbro/diorite with peraluminous, garnet-bearing biotite granite. Variation in bulk-rock Sr and Nd isotope ratios are consistent with simple mixing; however, nonuniform enrichment of Zr and the rare earth elements (REEs) suggests that individual magma batches underwent postmixing fractionation. Hybrid intermediate rocks are characterized by Carich garnet. Such garnet is absent in possible mafic end members, and garnet in felsic end members is Ca poor. Evidently, the ferroan, peraluminous hybrid rocks promoted garnet stability, and we interpret these garnets to be igneous in origin. Garnets in the hybrids have low Zr contents, positive light REE slopes, and flat to negative heavy REE slopes with lower REE abundances than in typical igneous garnet. These trace-element data combined with textural evidence suggest that garnet formed near the solidus, after fractionation of zircon, allanite, and possibly xenotime. The Svarthopen pluton is not unique: similar intermediate rocks with Ca-rich garnets crop out adjacent to three other plutons in the region. Formation of garnet-bearing hybrid rocks in the Svarthopen pluton provides an analog for mixing of peraluminous and ferroan end-member magmas in the deep crust, where such mixing should be widespread, particularly in continental arcs and zones of continental collision. Postmixing fractionation of hybrid magmas could greatly increase the diversity of major- and trace-element abundances yet retain an isotopic signature of mixing. Moreover, formation of garnet-rich hybrids could result in lower-crustal rocks dense enough to delaminate from the arc crust

A four-phase model for the Sveconorwegian orogeny, SW Scandinavia

The Sveconorwegian orogenic belt resulted from collision between Fennoscandia and another major plate, possibly Amazonia, at the end of the Mesoproterozoic. The belt divides, from east to west, into a Paleoproterozoic Eastern Segment, and four mainly Mesoproterozoic terranes transported relative to Fennsocandia. These are the Idefjorden, Kongsberg, Bamble and Telemarkia Terranes. The Eastern Segment is lithologically related to the Transcandinavian Igneous Belt (TIB), in the Fennoscandian foreland of the belt. The terranes are possibly endemic to Fennoscandia, though an exotic origin for the Telemarkia Terrane is possible. A review of existing geological and geochronological data supports a four-phase Sveconorwegian assembly of these lithotectonic units. (1) At 1140-1080 Ma, the Arendal phase represents the collision between the Idefjorden and Telemarkia Terranes, which produced the Bamble and Kongsberg tectonic wedges. This phase involved closure of an oceanic basin, possibly marginal to Fennoscandia, accretion of a volcanic arc, high-grade metamorphism and deformation in the Bamble and Kongsberg Terranes peaking in granulite-facies conditions at 1140-1125 Ma, and thrusting of the Bamble Terrane onto the Telemarkia Terrane probably at c. 1090-1080 Ma. (2) At 1050-980 Ma, the Agder phase corresponds to the main Sveconorwegian oblique (?) continent-continent collision. It resulted in underthrusing and burial of the Idefjorden Terrane to high-pressure conditions at 1050 Ma, followed by exhumation. Crustal thickening in the Telemarkia Terrane led to protracted granite magmatism starting at 1050 Ma and to high-grade metamorphism starting at 1035 Ma. Metamorphism peaked in granulite facies conditions in the Rogaland-Vest Agder Sector. (3) At 980-970 Ma, the Falkenberg phase reflects final convergence in the belt, shortly followed by divergence. Foreland propagationof the orogeny is indicated by underthrusting of the Eastern Segment to eclogites facies conditions at c. 970 Ma. (4) Between 970 and 900 Ma, the Dalane phase corresponds to gravitational collapse of the belt. It is associated with post-collisional magmatism increasing in volume westwards, exhumation of the southern part of the Eastern Segment as a core complex, and exhumation of the Rogaland-Vest Agder sector in the Telemarkia Terrane as a wide gneiss dome. Formation of the gneiss dome peaked at 930-920 Ma with low-pressure high-temperature granulite-facies metamorphism and intrusion of an anorthosite-mangerite-charnockite (AMC) complex