Youth blogging and serious illness

In recent years, a growing number of young people who experience illness tend to blog about it. In this paper, we question whether and how illness blogs illustrate the intercommunicative aspect of blogging by bringing forth both the literary concept of the implied reader and the sociological concepts of empowerment and agency in the analysis. We argue that young people blogging about serious illness demonstrate the inherent intercommunicative potential of blogging. We also argue that youth blogging about serious illness may represent a fruitful strategy for ill young people to create meaning, stay front-stage in youth communities and build self-esteem and confidence out of chaos. Furthermore, we argue that these blogs may contribute rather unique experience-based knowledge and reflections about existential issues to other young blog readers, who may otherwise not get access to this aspect of life. Youth blogging about serious illness thereby reflects a patient group so far not very visible and through the genre youth stand out as more competent when it comes to illness and healthcare issues than what is often presumed

Svar fra doktoranden

&nbsp

Why do we read illness stories? Paul Kalanithi’s When Breath Becomes Air (2016) read in the light of Rita Felski

Why do we read pathographies and why have they become so popular? These are the key questions in our paper. In answering these, we will introduce and discuss Rita Felski’s The Uses of Literature (2008) in connection to the American bestseller and Pulitzer prize finalist pathography When Breath Becomes Air (2016) by Paul Kalanithi. We chose Kalanithi’s book because we consider it in many ways typical of the pathographical genre with its first-person narrator, the frequent expression of shock, its reflections on meaning of the illness and the focus on daily life. Rita Felski’s The uses of literature reflects by means of the four concepts knowledge, recognition, shock and enchantment upon what makes us want to read a certain book or genre. However, when working with Kalanithi´s novel we soon found that Felski´s four modes were not only meaning-making for enlightening the question on why we as readers turn to this book. We soon also found that recognition, enchantment, knowledge and shock were concepts that were relevant used in connection with Kalanithi´s own experience of becoming ill and being a patient. The concepts, therefore, seem most useful for reflections on both the reader’s response and the author drives of the pathography genre

En analyse av Knut Hamsuns romaner Pan, Markens Grøde og Landstrykere med utgangspunkt i kronotopbegrepet

Siktemålet med avhandlingen har vært å presentere nylesninger av Hamsuns tre romaner Pan (1894), Markens Grøde (1917) og Landstrykere (1927) med utgangpunkt i Mikhail Bakhtins kronotopbegrep. Sentralt innenfor alle tre romanene stod en dominerende naturskildring med røtter i idyllbegrepet, slik Mikhail Bakhtin fremla det i essayet Forms of Time and of the Chronotope in the Novel. En hypotese som ble undersøkt, var hvorvidt naturrommet fungerte som arena for karakterenes ulike selvrealiseringsprosjekter. På grunn av kronotopbegrepets omfattende karakter har romanenes sentrale steder, med deres tids- og verdimessige implikasjoner, blitt kommentert og drøftet. Kronotopbegrepet har vist hvordan karakterenes handlinger og samhandlinger ikke bare er basert på karakterenes individuelle egenskaper, men også på de steds- og tidsforhod som de er en del av. Den knute av tid, sted og verdier som jeg har latt kronotopbegrepet representere, har dannet bakgrunn for analysen av de komplekse karakterforholdene i de aktuelle romanene. Analysene har vist hvordan et sted kan romme flere kronotoper, slik at karakterenes kronotopiske tilknytning er mer komplisert enn hva deres stedlige plassering skulle tilsi. Kronotopbegrepet bidro både til å identifisere det naturrommet som idyllen sprang ut av, samtidig som det var et viktig grep for karakteranalysen. I motsetning til Bakhtins stabile idyllkonstruksjon, var idyllene i Hamsuns tre romaner preget av ustabilitet. Naturrommet rommer muligheter for individuell utfoldelse, og er sentralt innenfor alle de tre mannlige protagonistene Thomas Glahn, Isak og Edevarts prosjekter. For de kvinnelige karakterene var naturrommets selvrealiserende karakter imidlertid av mer begrenset art, og innenfor Augusts pikareske prosjekt i Landstrykere hadde idyllkronotopen ingen plass. I Landstrykere var likevel nærværet av henholdsvis idyll- og pikareskkronotopen viktig å undersøke, fordi disse to kronotopenes tilstedeværelse kunne forklare den hyppig kommenterte todelingen av romanen

Sinne, samhold og kjendiser. Sykdomsskildringer i skandinavisk samtidslitteratur

Skjønnlitterære og selvbiografiske sykdomsskildringer opplever økt oppmerksomhet både hos den alminnelige leser og hos fagfolk. Genrens popularitet kan forstås som resultat av den åpenheten og interessen som subjektive erfaringer har i dagens kulturelle landskap, og som forlag, sosiale medier og fremveksten av den såkalte virkelighetslitteraturen har skapt en arena for. Boken viser hvordan den subjektive sykdomserfaringen er en kompleks størrelse med hensyn til det følelsesreservoaret som aktiveres i møte med sykdom, det relasjonelle omfanget ved å erfare sykdom, og hvordan personlige sykdomsskildringer inngår i en offentlig diskurs med gevinster knyttet til avmystifisering og åpenhet, men også med utfordringer knyttet til kommersielle og pseudo-autentiske agendaer. Inspirasjon er hentet fra moderne affektteori og Rita Felski både for å belyse karakterenes måte å erfare sykdom på og som redskap for å forstå lesernes affinitet til genren. Boken handler om hvordan sykdomsskildringer er en elastisk litterær subgenre som viser kompleksiteten ved det å erfare sykdom både som pasient og pårørende

DENOMINATIONAL INFLUENCE IN CHURCH REVITALIZATION

Many churches and denominations in North America have been experiencing plateau or decline for the past sixty years. In recent years, the Assemblies of God has experienced trends of plateau or decline in a majority of their churches. The PennDel Ministry Network, one of sixty-four districts within the Assemblies of God USA, has also observed that a majority of its churches are also in a state of plateau or decline. The primary intent of this dissertation is to explore denominational influence in revitalizing churches. Specific attention is given to the church’s participation in the missio Dei as well as the development of ecclesial structures throughout the biblical record and into the first centuries of the church’s existence. A literature review of church and organizational revitalization provides a conceptual framework for denominations to resource their constituent churches toward organizational and missional revitalization. The dissertation project focused on a sample of four plateaued and four declining Assembly of God churches within the PennDel Ministry Network. Each church’s pastor and board were interviewed using a “guided self-assessment questionnaire.” The questionnaire focused on four topics regarding the church’s present need for revitalization: the church leadership’s perception regarding their church’s present state of plateau or decline, contributing factors of plateau or decline, needs for change, and future partnerships between the PennDel Ministry Network and the sample churches

Atle Næss: Roten av minus en

Atle Næss har skrevet flere romaner, og to biografier om hhv Edevard Munch og Galileo Galilei. Med Roten av minus en kombinerer han roman- og biografigenren, og skriver både en kjærlighetshistorie, et utkast til en biografi og et riss av en selvbiografi som i sum blir til en roman om hvorvidt livet har den orden og nødvendighet som biografien er satt til å formidl

Helene Uri: De beste blant oss

&nbsp

På gjengrodde stier: Pasienten som forteller

In this article, I discuss Knut Hamsun’s last book On Overgrown Paths [På gjengrodde Stier] (1949) from the perspective of a pathography, meaning an autobiography that focuses on a person’s illness and its consequences. Due to his actions during WWII, Hamsun was subjected to a psychiatric examination in 1947 and diagnosed as having permanently impaired mental faculties. Hamsun opposed this diagnosis, and the book both aims at demonstrating his mental ability and depicting his experience of being an unwilling patient. This article looks at how the autobiographical narrator reflects upon his experiences as a patient, and how the text contains a certain critique of the clinic and the patient-doctor relationship. It sheds light on how the motif of travel and quest is important for the narrator’s experience of being ill, and it concludes with a brief discussion of how medicine and literature are disciplines that may benefit from an interdisciplinary approach to studying both fiction and autobiographical literature