Hvordan oppfatter utenforstående flerkulturelt kontaktutvalg i Østfold Fylkeskommune? en ekstern evaluering

Flerkulturelt kontaktutvalg i Østfold fylkeskommune trådte i funksjon i 2007, som en forsøksordning. Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag av Østfold fylkeskommune og inngår i en bredere evaluering av utvalget. Temaet for denne undersøkelsen er hvordan relevante eksterne aktører oppfatter utvalget. Rapporten bygger på dokumentundersøkelser av utvalgets mandat og arbeid, og intervjuer med 41 personer, hvorav 13 innvandrere, 20 medlemmer i flerkulturelle utvalg i kommunene, 14 deltakere på utvalgets arrangementer, og 11 tilsatte i integreringsarbeidet. Respondentenes kunnskaper om utvalget viste seg å være begrenset og utvalget fremsto som anonymt for de fleste. Men de fleste som hadde deltatt på utvalgets arrangementer, hadde positive erfaringer. Rapporten peker på at utvalget både sikter mot å være et organ som gir innvandrerne en stemme, og å være et samarbeidsorgan for instanser som arbeider med integreringsspørsmål i fylket, uten helt å lykkes på noen av disse to områdene. Respondentene forteller om et behov for begge disse funksjonene. Rapporten anbefaler at fylkeskommunen skiller dem fra hverandre og rendyrker dem begge

Thermal stress analysis of symmetric shells subjected to asymmetric thermal loads

The performance of the NASTRAN level 16.0 axisymmetric solid elements when subjected to both symmetric and asymmetric thermal loading was investigated. A ceramic radome was modeled using both the CTRAPRG and the CTRAPAX elements. The thermal loading applied contained severe gradients through the thickness of the shell. Both elements were found to be more sensitive to the effect of the thermal gradient than to the aspect ratio of the elements. Analysis using the CTRAPAX element predicted much higher thermal stresses than the analysis using the CTRAPRG element, prompting studies of models for which theoretical solutions could be calculated. It was found that the CTRAPRG element solutions were satisfactory, but that the CTRAPAX element was very geometry dependent. This element produced erroneous results if the geometry was allowed to vary from a rectangular cross-section. The most satisfactory solution found for this type of problem was to model a small segment of a symmetric structure with isoparametric solid elements and apply the cyclic symmetry option in NASTRAN

På vei mot internasjonale Sarpsborg kommune : en situasjonsanalyse av innvandring og integrering i Sarpsborg kommune høsten 2008

Rapporten er en analyse av innvandrerne i Sarpsborg kommune med hensyn til antall og sammensetting, og integreringen i arbeidsliv og samfunnsliv. Rapporten bygger på offentlig statistikk, intervjuer og dokumentstudier. Innvandrerne Antallet innvandrere har økt til 5367 i 2007. Det er 10 % av hele befolkningen, med få over 50 år og god kjønnsballanse. De fleste kommer fra Bosnia-Hercegovina, deretter Irak, Polen, Serbia/Kosovo og Sverige. Innvandrerne bor spredd i hele kommunen, flest i sentrumsnære skolekretser. 41 % har kommet på grunn av flukt, 40 % på grunn av familie, 17 % på grunn av arbeid, 1 % på grunn av utdanning. Gruppen har store forskjeller i språk, kultur, utdanning, arbeid, inntekt og politiske holdninger. Kommunen kan ikke forvente at de skal kunne opptre som en enhetlig gruppe. Integrering Rapporten drøfter kommunens roller i integreringspolitikken, og integrering opp mot assimilering og segregering. Den peker på behovet for samarbeid mellom offentlige myndigheter, næringslivet, frivillige organisasjoner og enkeltpersoner. Rapporten gir en situasjonsrapport for områder som kan bidra til integrering, som oppveksttjenester, voksenopplæring og høyere utdanning, arbeid og inntekt, helsetjenester, og kulturtilbud. Rapporten viser at kommunen gjør et betydelig arbeid på flere av disse områdene, men ressurssituasjonen har blitt mer anstrengt, samtidig som kravene til tjenesteytingen øker. Det gir kommunen store utfordringer

Produktivitet og resultater i grunnskolen i Sarpsborg kommune : en analyse ut fra KOSTRA-tall for 2006

Rapporten gir en analyse av om nøkkeltallene i KOSTRA for 2006 gir relevant og pålitelig informasjon om produktiviteten i grunnskolen i Sarpsborg og grunnskolens bidrag til elevenes resultater. Rapporten viser at flere nøkkeltall kan være mer villedende enn veiledende fordi organiseringen av kommunen får innvirkning på beregningen av kostnader per elev. Rapporten drøfter hvilke kommuner det er mest hensiktsmessig å sammenligne Sarpsborg med, og anbefaler at Sarpsborg sammenlignes med åtte store kommuner med en liknende befolkningsstruktur med hensyn til utdanning og inntekt. Sammenligningen viser at i regnskapsåret 2006 hadde Sarpsborg kommune korrigerte brutto driftsutgifter per elev i grunnskolen på kr 71.926, som var kr 4190 eller 6,2 % høyere enn gjennomsnittet for de åtte kommunene. Mer enn halvparten av dette skyldes merutgifter til skolelokaler. Deretter kommer merutgifter til lønn, som i hovedsak skyldes flere timer til elever med annet morsmål enn norsk. Antall innvandrere har økt mer i Sarpsborg enn i de andre kommunene. Sarpsborg har ikke høyere utgifter til lønn per undervisningsårsverk enn landsgjennomsnittet. Sarpsborg har litt lavere utgifter til inventar, utstyr og undervisningsmateriell enn gjennomsnittet for de åtte kommunene og litt færre ansatte per elev innen administrasjon og ledelse. De gjennomsnittlige grunnskolepoengene i Sarpsborg i 2006 var 41,40. Det er 2,24 poeng lavere enn landsgjennomsnittet, og 1,25 poeng lavere enn i de åtte kommunene. Tallmaterialet indikerer imidlertid at lærerne i Sarpsborg sannsynligvis har en strengere bruk av karakterskalaen enn landsgjennomsnittet. Korrigeres tallene for de beregnede forskjellene i elevbakgrunn og bruk av karakterskalaen, har Sarpsborg ikke lenger lavere gjennomsnittlige grunnskolepoeng enn landsgjennomsnittet

En ekstern evaluering av reformarbeidet i grunnskolen i Sarpsborg kommune: hovedrapport

Stortingmelding 16 (2006-2007) pekte på at til tross for at grunnskolen i Norge skal gi en tilpasset opplæring som bidrar til å jevne ut sosiale forskjeller, viser forskning at utdanningssystemet i Norge forsterker sosiale ulikheter. Sarpsborg kommune har startet et reformarbeid for å snu denne trenden, slik at alle barn og unge får muligheten til å lykkes. Denne evalueringen setter Sarpsborgs reformarbeid i 2010 inn i en historisk og nasjonal sammenheng. Undersøkelsen viser at barn og unge fra Sarpsborg har en gjennomstrømming i utdanningssystemet fra grunnskole til videregående skole og til høyere utdanning, som dels samsvarer med det som kan forventes ut fra innbyggernes utdanningsnivå, dels er vesentlig bedre enn forventet