Utredning av prioriterte områder for tiltak mot stillehavsøsters i Vestfold

Stillehavsøsters er en invaderende, fremmed art som nokså nylig er kommet til Norge. Den har allerede blitt tallrik mange steder langs kysten av Skagerrak. Det er en robust art med vide toleransegrenser og et stort formeringspotensiale. Norge har som målsetting å holde forekomstene av stillehavsøsters lave, slik at negative effekter av denne fremmede arten blir begrenset. Denne rapporten er bestilt av Fylkesmannen i Vestfold og beskriver i grove trekk forekomstene i Vestfold fylket. Den sikter mot å konkretisere og prioritere typer av områder i Vestfold hvor forekomster av stillehavsøsters bør bekjempes på kort sikt og hvordan det kan gjøres på en rasjonell måte. Områder som i første rekke er omtalt med hensyn til trusler og tiltak er naturvernområder, friluftsområder, grunne bløtbunnsområder, ålegressenger og skjellbanker. Ved utplukking av stillehavsøsters bør man prioritere områder med høy rekreasjonsverdier og områder der eventuell vernestatus er truet. Andre områder som bør prioriteres er områder som anses som viktige yngleområder for stillehavsøsters eller steder der arten er i ferd med å etablere rev.publishedVersio

Overvåking av Ytre Oslofjord 2013. Årsrapport

Innenfor overvåkingen av Ytre Oslofjord ble det i 2013 gjennomført undersøkelser i vannmasser, på bløtbunn med SPI-kamera (Sediment Profile Imaging) og grabbing (faunaanalyser), samt dykkeundersøkelser på hardbunn. Stasjoner som ligger i de ytre delen av randsonen og på den vestre og ytre del av Oslofjorden har bedre miljøforhold i vannmassene enn de som ligger lengre inn i sidefjordene, lengre fra sentrale deler av fjorden. Nedre voksegrense til et utvalg av bunnlevende makroalger ble undersøkt ved Småholmane i Østfold og Sandsundholman og Vågøy i Telemark. Undersøkelsen viser at det var god status på Småholmane, god status på Sandsundholmen og meget god status på Vågøy. Generelt var tilstanden på bløtbunn i 2013 noe bedre enn tidligere rundt Tønsberg (Kanalen, Vestfjorden-nordre, Vestfjorden-søndre), noe dårligere i Iddefjordens hovedbasseng («meget dårlig»), mens det stort sett var likt med tidligere i Drammensfjorden-indre («meget dårlig»), Frierfjorden («moderat») og Leira («god»). En stor del av variasjonen mellom enkelte år forklares ved endring i belastning og uregelmessig utskifting av dypere vannmasser i fjordområder

Miljøundersøkelser i norske fjorder: Ytre Oslofjord 1937-2011

In the surface layer in Outer Oslofjord autumn temperatures were 2 - 4 °C above normal between 1996 and 2011 and summer temperatures (august) in 1995, 1997, 2002, 2004 and 2006 (19-21°C) were unormal high (19-21°C). In contrast summer temperatures in 2002 and 2003 were unormal low. In the basin water (300 m), influenced by Atlantic water, temperature increased with about 0.8°C after 1990 in accordance with the general temperature increase in Atlantic water along the Norwegian coast. About 0.5°C of the temperture increase seems to be connected to global warming and 0.3 °C to natural variations. The local input of antrohropogenic nutrients increased winter values of nitrate and summer values of chlorophyll - a in the upper layer of the Outer Oslofjord. The environmental conditions related to nitrate and chlorophyll-a were” less good” in the inner part of the fjord and “good” in the central part and in the coastal water. The oxygen conditions in the main basins in Outer Oslofjord, dominated by conditions in inflowing Atlantic water, were “very good”

Forecasting harmful algae blooms: Application to Dinophysis acuminata in northern Norway

Dinophysis acuminata produces Diarrhetic Shellfish Toxins (DST) that contaminate natural and farmed shellfish, leading to public health risks and economically impacting mussel farms. For this reason, there is a high interest in understanding and predicting D. acuminata blooms. This study assesses the environmental conditions and develops a sub-seasonal (7 - 28 days) forecast model to predict D. acuminata cells abundance in the Lyngen fjord located in northern Norway. A Support Vector Machine (SVM) model is trained to predict future D. acuminata cells abundance by using the past cell concentration, sea surface temperature (SST), Photosynthetic Active Radiation (PAR), and wind speed. Cells concentration of Dinophysis spp. are measured in-situ from 2006 to 2019, and SST, PAR, and surface wind speed are obtained by satellite remote sensing. D. acuminata only explains 40% of DST variability from 2006 to 2011, but it changes to 65% after 2011 when D. acuta prevalence reduced. The D. acuminata blooms can reach concentration up to 3954 cells l−1 and are restricted to the summer during warmer waters, varying from 7.8 to 12.7 °C. The forecast model predicts with fair accuracy the seasonal development of the blooms and the blooms amplitude, showing a coefficient of determination varying from 0.46 to 0.55. SST has been found to be a useful predictor for the seasonal development of the blooms, while the past cells abundance is needed for updating the current status and adjusting the blooms timing and amplitude. The calibrated model should be tested operationally in the future to provide an early warning of D. acuminata blooms in the Lyngen fjord. The approach can be generalized to other regions by recalibrating the model with local observations of D. acuminata blooms and remote sensing data.publishedVersio

Undersøkelser av sjøområdene i Arendal kommune 2011-2012. Tilstanden i havneområdene og ved utslippsstedene for kommunalt avløpsvann.

Undersøkelser av de viktigste resipientene for kommunalt avløpsvann i Arendal ble gjennomført i 2011. Formålet med undersøkelsene var å få oppdatert informasjon om den økologiske tilstanden og vurdere om det har vært endringer i tilstanden siden forrige undersøkelse. De undersøkte sjøområdene er havnebassenget, Utnes/Ærøy og Narestø. Undersøkelsen omfattet vannmasser (hydrografi og næringssalter), bløtbunn (fauna og sedimentkjemi) og gruntvannssamfunn (alger og dyr i fjæresonen). Utnes/Ærøy: Stasjonene hadde «god» eller «svært god» tilstand både i overflatevann og bunnområder. Oksygenforholdene i bunnvannet var redusert og ble klassifisert som «mindre god», men dette knyttes ikke til utslippene av kommunalt avløpsvann. Tilstanden er ikke endret siden forrige undersøkelse. Narestø: Undersøkelsen viste gode forhold både i gruntvannssamfunn, bløtbunnsfauna og vannmasser. Tilstanden ble vurdert til «Svært god» for alle undersøkelseselementene. Tilstanden har ikke endret seg siden forrige undersøkelse. Havnebassenget: Vurdering av økologisk tilstand viser at stasjonene i havnebassenget var i «moderat» eller «dårlig» tilstand, mens stasjonene i Tromøysund var i «god - moderat» tilstand. Resultatene viser kun mindre endringer siden forrige undersøkelse.Arendal kommun

Overvåking av Ytre Oslofjord 2014-2018. Tilførsler og undersøkelser i vannmassene i 2017. Fagrapport

Overvåkningsprogrammet av vannmassene i Ytre Oslofjord fremskaffer informasjon om miljøtilstand og tilførsler, med fokus på næringssalter (eutrofi). Rapporten beskriver tilførsler for 2016 samt undersøkelser og resultater for planteplankton, hydrofysiske og hydrokjemiske forhold i 2017. Vinteren 2016/2017 fant det ikke sted noen større utskiftning av bunnvannet i randsonen og i de mer lukkede fjordene. Stasjoner nærmere hovedfjorden hadde utskiftning av bunnvannet i perioden. Næringssaltnivåene var i vinterperioden lavere eller likt med 2016, mens sommerverdiene var noe høyere. Ved Leira, Larviksfjorden og Sandefjordsfjorden var det vinterstid betydelig lavere nitratkonsentrasjoner enn tidligere år. Sannsynlig årsak er vinterproduksjon av planteplankton før våroppblomstringen. Økningen i næringssalter sommerstid er forårsaket av økt avrenning. Ved Sandefjordsfjorden og Kippenes ble det i juli registrert økning i næringssalter samtidig med en økning i saltholdigheten i overflaten. Innblanding av næringsrikt vann fra underliggende vannlag til overflaten forklarer observerte endringer.Overvåking av Ytre Oslofjord 2014-2018. Tilførsler og undersøkelser i vannmassene i 2017. FagrapportpublishedVersio

Truet ålegressforekomst i indre Viksfjord, Larvik. Undersøkelser 2011-2013 i forbindelse med skjøtsel

Viksfjorden, Larvik kommune, huser store ålegressforekomster av nasjonal viktighet, samt verdifulle grunne bløtbunnsområder og naturvernområder, inkludert et fuglereservat. Samtidig truer årvise oppblomstringer av grønnalger ålegresset og det rike fuglelivet innerst i Viksfjorden. Ålegress er en prioritert art og naturtype og Fylkesmannen gir tilskudd til utarbeidelse av tiltaksplaner for skjøtsel av ålegress. Oppblomstring av store grønnalgeforekomster, som i dårlige år danner flytende grønnalgematter, truer ålegresset gjennom å redusere lystilgang og skape dårligere vekstvilkår for ålegresset. Med grunnlag i et forprosjekt utført av Havforskningsinstituttet (HI) i 2011, har Indre Viksfjord Vel (IVIV) mottatt tilskudd til utarbeiding av skjøtselstiltak for å bedre tilstanden. Her rapporteres både forprosjektet og resultater fra undersøkelser i 2012-13. Analyser av tilførsler og næringssalter viser at Viksfjorden er næringsrik (eutrof). Grønnalgene binder store mengder næringssalter om sommeren, men uten transport ut av systemet, frigjøres disse tilbake til fjorden om vinteren. Dette er en kontinuerlig prosess som akkumulerer næringssalter i fjordsystemet. Utdyping av Klåstadrenna vil øke vannutskiftning og gi bedre vannkvalitet og miljøforhold for ålegresset. Opptak av grønnalger (slikk) vil ha positiv effekt på ålegresset og ta næringssalter ut av systemet. Slikket er også godt egnet som jordforbedring. Det er fortsatt behov for kunnskapsinnhenting som kan hentes inn koordinert med Vannforskriftens krav til god økologisk tilstand i vannforekomsten. Konstnadseffektiv skjøtsel må påregnes over lang tid

Dynamics of phytoplankton species composition, biomass and nutrients in the North Atlantic during spring and summer - A trans-Atlantic study

During a return trip in May–June 2013 from Bergen, Norway, to Nuuk, Greenland, on the Institute of Marine Research's R/V “G. O. Sars”, four ocean basins, the Norwegian, Iceland, Irminger and Labrador seas, were surveyed twice. Here we analyse the phytoplankton communities and their dynamics in the four basins, winter nutrient content, potential for new production, consumption of nutrients, phenology and algae biomass (Chlorophyll a). The primary production dynamics of the four basins are compared and related to physical forcing and top-down control and discussed in relation to vertical carbon flux. We focus on the primary production dynamics in the central, mostly Atlantic, water masses of the basin-wide gyres. The survey results are put into a larger scale context by comparison with MODIS surface chlorophyll estimates. The timing of the phytoplankton bloom phase differed among the basins. In the Labrador Sea, there was a strong bloom already occurring during the first crossing in mid-May. This was confirmed by nitrate and silicate reduction, which was much larger in the Labrador Sea compared to the other seas in May. In the Irminger Sea the bloom lagged behind, whereas in the Norwegian and Iceland seas both a pre-bloom and a late bloom were observed during May–June. There was a direct relationship between the mixed layer depth and the use of nitrate at the sampling stations, and a direct relationship between chlorophyll concentrations and the use of nitrate. The two relationships suggest that the use of nitrate can serve as a measure of the developmental state of the phytoplankton bloom, phenology, and that it is related to the shallowing of the mixed layer. Flagellates were the most abundant algae in all regions, outnumbered by diatoms only at a couple of stations west of Greenland. Elevated ciliate numbers were observed in the Iceland and Norwegian seas on both sides of the Arctic front. The algae outnumbered the microzooplankton by at least an order of magnitude.publishedVersio