Overvåking av Ytre Oslofjord - tilførsler og vannmasseundersøkelser 2009. Fagrapport

Rapporten gir en kort beskrivelse av undersøkelser og resultater fra vannmasseundersøkelser i 2009. Jordbruk er den største kilden for tilførsler av menneskeskapt fosfor og nitrogen. Befolkning og industri bidrar nesten like mye til tilførslene av fosfor, mens befolkning er en vesentlig større nitrogenkilde enn industri. For Frierfjorden, Håøyfjorden og Langesundsfjorden har miljøforholdene i de øvre vannlagene og oksygenforholdene i bunnvannet vært omtrent som i de senere årene. Det er stor variasjon i miljøforholdene mellom de ulike stasjonene i randsonen. Stasjonene i Drammensfjorden, Ringdalsfjorden og Iddefjorden viser perioder med høye næringssalt-konsentrasjoner. Oksygenmålingene viser at Drammensfjorden og Iddefjorden skiller seg ut ved å ha mer eller mindre lave konsentrasjoner gjennom hele sesongen. I Ringsdalsfjorden og ved Ramsø er det en betydelig nedgang i oksygenkonsentrasjonene utover høsten. Miljøforholdene ved de sentrale stasjonene i Oslofjorden viser mindre avvik fra det som er observert de senere årene. Våroppblomstringen startet i siste halvdel av februar og første del av mars, med dominans av ulike arter av kiselalger. Det ble registrert 2 perioder med økning i nitrogen og silikat, først og fremst ved OF 4, 5 og 7 i mai og i august. I disse perioden ble det registrert forholdvis høye konsentrasjoner av klororfyll og en reduksjon i saltholdigheten.Fagrådet for Ytre Oslofjord v. Bjørn Svendsen og Klima og forurensingsdirektoratet (Klif

Meldinger om blåskjell som er forsvunnet – oppsummering for 2016

I løpet av de siste årene har Havforskningsinstituttet mottatt et økende antall meldinger fra publikum om at blåskjell er blitt borte fra steder hvor de vanligvis sanker skjell. I denne rapporten har vi sammenstilt innmeldte observasjoner for 2016. Målet med rapporten er å undersøke om det er fellestrekk mellom de ulike lokaliteter som kan forklare hvorfor blåskjellene er blitt borte. Antallet henvendelser angående forsvunne blåskjell var 48 for 2016, og det er om lag 10 ganger høyrer sammenlignet med tidligere år. Det er også kommet inn meldinger fra et langt større geografisk område enn tidligere. Det er rimelig å anta at økning i antallet meldinger og nye steder er knyttet til medieomtale av saken, men økningen skyldes ikke utelukkende dette da trenden var økende innen saken ble omtalt i media. Samtidig med meldingene om fravær av blåskjell fra lokaliteter langs hele norskekysten, ble det også rapportert om tilsynelatende normale blåskjellbestander på lokaliteter i nærheten. En vurdering av mulige årsaker (isskuring, ferskvannsavrenning, økt beiting, næringsvirksomhet, temperatur og miljøgifter) indikerer at det ikke er en felles grunn til bortfall av lokale blåskjellbestander langs hele norskekysten, men dette betyr ikke at de ulike hypotesene kan utelukkes for enkelte av lokalitetene. Det er rapportert om dødelighet av blåskjell også fra Nederland og Frankrike, i noen tilfeller med mistanke om sykdom. Fremover ser vi et behov for å kartlegge og beskrive nedgangen i blåskjellforekomster langs norskekysten og undersøke tilfeller av akutt dødelighet i blåskjellbestander

Overvåking Ytre Oslofjord - tilførsler og undersøkelser i vannmassene i 2012. Fagrapport

Overvåkningsprogrammet av vannmassene (pelagialen) i Ytre Oslofjord skal fremskaffe informasjon om miljøtilstand og tilførsler, med fokus på næringssalter (eutrofiering). Rapporten beskriver tilførsler samt presenterer undersøkelser og resultater for planteplankton, hydrofysiske og hydrokjemiske forhold i 2012. I 2012 ble det registrert noe høyere nitrogenkonsentrasjoner i forbindelse med vinterdekningen sammenlignet med de siste årene ved alle stasjoner. I sommerperioden ble det derimot registrert normale eller lavere nitrogenkonsentrasjoner i Ytre Oslofjord. Vanligvis har man korte eller lengre perioder med nedbør og ferskvanns tilførsel som resulterer i høyere nitrogen- og silikatkonsentrasjoner. For 2012 var det noe redusert saltholdighet med høyere næringssaltkonsentrasjoner i mai-juni i Frierfjorden. For de øvrige stasjonene ble det ikke registrert høyere nitrogen-/silikatkonsentrasjoner på sommeren. Det er fortsatt stasjonene i Drammensfjorden, Frierfjorden, Håøyfjorden og Iddefjorden som har dårlige oksygenforhold. For de øvrige stasjoner er det omtrent som normalt, eller en svak bedring i oksygenforholdene

Overvåking Ytre Oslofjord - tilførsler og undersøkelser i vannmassene i 2010. Fagrapport

Det gis en kort beskrivelse av undersøkelser og resultater fra vannmasseundersøkelser som er gjennomført i Ytre Oslofjord januar til desember 2010. Jordbruk er den største kilden for tilførsler av menneskeskapt fosfor og nitrogen til området. Befolkning og industri bidrar nesten like mye til tilførslene av fosfor, mens befolkning er en vesentlig større nitrogenkilde enn industri. Den kalde vinteren i 2009/2010 førte til vannutskiftninger i en rekke bassenger i Ytre Oslofjord og Grenland. Det var en markant forbedring av oksygenforholdene i bunnvannet i Frierfjorden og Håøyfjorden om våren. Også ved flere av stasjonene i randsonen ble det registret økninger i mengden oksygen i bunnvannet. I 2010, som i tidligere år, var det Drammensfjorden og Iddefjorden som hadde dårligste oksygenforhold i dypvannet. Generelt viser næringssaltkonsentrasjonene gode forhold i fjorden. Enkelte stasjoner i randsonen har kortere perioder med økning i nitrogen og silikat, knyttet til perioder med stor avrenning fra land. Langs hovedaksen i fjorden startet våroppblomstringen allerede i midten av januar, betydelig tidligere enn ”normalt”. Hvert år registreres kortere perioder med økte konsentrasjoner av næringssalter i løpet av sommeren og høsten. I 2010 ble det i april og august registrert en økning i konsentrasjonen av silikat og nitrogen;

Overvåking av Ytre Oslofjord 2012 Årsrapport

Tilførselsberegninger for 2011 viste større vannføring i elvene som medførte økte tilførsler av nitrogen og fosfor til sjøområdene. Jordbruk er størst kilde for tilførsler av menneskeskapt fosfor og nitrogen. Befolkning og industri bidrar nesten like mye til fosfor, men befolkning er en vesentlig større nitrogenkilde enn industri. I Grenland kommer både Frierfjorden og Langesundsfjorden ut i dårligere i tilstand i 2012 på grunn av høyere verdier av tot-N. I indre del av Ytre Oslofjord er tilstandsklassen uendret eller bedret ved alle stasjoner, og ved Hvaler er det en bedring i sommerperioden. Vinterklassifiseringen ga de fleste stasjonene dårligere tilstand i 2012 i forhold til tidligere år pga høyere nitratkonsentrasjoner. Drammensfjorden, Iddefjorden, Frierfjorden og Håøyfjorden har fortsatt lite oksygen i bunnvannet. For Ramsø, Leira og Ringdalsfjorden har det vært en bedring i oksygenforholdene i 2012. Det ble ikke registrert noen større planktonoppblomstringer i Oslofjorden. Bunnen nær renseanleggenes utslipp er noe mer påvirket av organisk materiale enn tilsvarendeområder uten renseanlegg. Det var imidlertid god tilstand på de fleste stasjonene. På de grunne stasjonene utenfor Tistas utløp hadde bunnen moderat eller dårligere status grunnet forekomst av mye treflis. I de dypere deler av Iddefjorden var tilstanden dårlig eller meget dårlig grunnet lave oksygenkonsentrasjoner.. I strandsonen i Ringdalsfjorden er det høyere artsmangfold på stasjonene vest for Svinesund enn de på Østsiden men undersøkelsene bekreftet bedringen siden 1970-årene. Dykkeregistreringer av nedre voksegrense for opprette alger indikerte også bedret vannkvalitet i Ringdalsfjorden

Overvåking av Ytre Oslofjord 2009. Årsrapport

Overvåkingsprogrammet i Ytre Oslofjord fremskaffer informasjon om miljøtilstanden og tilførsler med fokus på næringssalter. Rapporten omhandler resultatene fra 2009. Jordbruk er den største kilden for tilførsler av både menneskeskapt fosfor og nitrogen. Befolkning og industri bidrar nesten like mye til tilførslene av fosfor, men befolkningen bidrar med vesentlig mer nitrogen enn industri. Utover relativt lav vintertemperatur i overflatevannet ble det ikke registrert noen unormale temperaturer i forbindelse med overvåkingen i 2009. For næringssalter og oksygen er tilstanden i 2009 generelt God til Meget god ved stasjonene i sentrale Ytre Oslofjord. I Breiangen har det vært en forverring i oksygentilstanden. I Grenlandsfjordene er det oksygenproblemer i bunnvannet i Frierfjorden og Håøyfjorden, men for øvrig relativt god tilstand i vannmassene. Det var redusert miljøtilstand i Ringdalsfjorden, Iddefjorden og Drammenfjorden. Sammenlignet med 2008 er det imidlertid forbedring ved flere av stasjonene, spesielt ved Hvaler. Vårblomstringen av planteplankton var i slutten av februar og begynnelsen av mars, betydelig tidligere enn i 2008, men fortsatt innenfor det normale. Generelt var forholdene i bunnsedimentene Meget gode eller Gode med liten variasjon mellom årene. Større problemområder er Drammensfjorden, Horten havn, Tønsberg, Frierfjorden og Iddefjorden. Fjærestasjonene viste liten grad av næringssaltpåvirkning, men i Larviksfjorden og Ytre Drammensfjorden var det indikasjoner på forhøyede mengder av næringssalter i vannmassene

Overvåking av Ytre Oslofjord i 2007-2011. 5-årsrapport

Det er i 2007-2011 gjort tilførselsberegninger, vannmasse- og bunnundersøkelser på stasjoner i Ytre Oslofjord. Området har relativt store lokale og langtransporterte tilførsler av næringssalter. Høye verdier av næringssalter henger ofte sammen med stor ferskvannspåvirkning. Generelt observeres god eller meget god tilstand (best på de ytre stasjonene). Unntak er siktdyp med Mindre god tilstand. Drammensfjorden skiller seg ut med Mindre God tilstand for næringssalter og Dårlige/Meget dårlige oksygenforhold i bunnvannet. I Grenlandsfjordene er også oksygenforholdene i bunnvannet dårlige og i Tønsbergfjorden periodevis dårlige. I Hvaler er det en gradient i miljøtilstanden fra de indre områdene (Ringdalsfjorden) med Dårlig/Mindre God, til Leira med Mindre God/Meget God tilstand. Generelt har bunnforhold i de åpne delene av fjorden og randsoneområder vært Meget god/God. Drammensfjorden, Horten havn, Tønsberg, Frierfjorden og Iddefjorden er problemområder. I strandsonen er det liten grad av næringssaltpåvirkning. Økologisk tilstand for makroalger var for det meste God/Meget god. Relativt konstant dårlige bunnforhold i Horten havn, Tønsberg og Frierfjorden. Drammensfjorden, Iddefjorden og Tønsbergfjorden har vist forbedring fra Dårlig/Meget dårlig til moderat tilstand på en eller flere stasjoner i 2011. I Hvalerområdet har bunnfauna på bløtbunn vist en bedring i tilstand etter 1990

Policy Brief: Stillehavsøsters – en ny nordisk fødevareressource og et grundlag for turisme

Siden 2007 har stillehavsøsters etableret stabile bestande i skandinaviske farvande. Arten anses som fremmed og invasiv, og er således uønsket. Kompakte bestande kan forårsage ændringer i bundforholdene. Den er dog også en af verdenens vigtigste akvakultur-arter, og der er en voksende interesse i, at bruge de skandinaviske bestande som en ny marin ressource. Der er behov for en bedre forståelse af, hvordan østersen påvirker økosystemet, samt bestands- og spredningsmodeller. Stillehavsøsters i Skandinavien åbner muligheder for nye, kommercielle aktiviteter, inklusiv turisme. For at frigøre det kommercielle potentiale er der behov for en afklaring af flere juridiske forhold såvel som etablering af en forvaltningspraksis for sikker høst og markedsføring af stillehavsøsters. Fødevarekontrol bør også være på plads, for at garantere at kun sikre og sunde østers kommer på markedet

Miljøovervåkning av sukkertare langs kysten. Sukkertareovervåkingsprogrammet 2009-2010. Årsrapport for 2009 og 2010

Årsrapporten fra Sukkertareovervåkingsprogrammet beskriver tilstanden til sukkertare og miljøstatus i kystvannet på indre kyst i Sør-Norge i 2009 og 2010. I 2009 var NAO-klimaindeksen svakt negativ og i 2010 sterkt negativ. I Ytre Oslofjord og på Sørlandet var det vinterperioder med sjøtemperatur under 0 ˚C ved 4 meters dyp. Det kan være under tålegrensen for mange organismer. Den totale vannføringen i Glomma avvek i 2010 lite fra normalen, men var mindre enn 2009. På Vestlandet var vannføringen lav vinterstid. Det ble registrert mer sediment på bunnen i Skagerrak enn på Vestlandet. For overvåkningsstasjonene i Skagerrak resulterte en vannutskiftnings-episode på vinteren 2009-2010 i økte næringssaltkonsentrasjonen i første halvdel av året. For alle stasjonene i Skagerrak fant våroppblomstringen i 2010 sted i slutten av januar. Klassifisering basert på næringssalter viser at de fleste stasjonene er i tilstandsklasse I eller II (meget god til god). Klassifisering ved bruk av siktdyp og oksygenkonsentrasjon ga varierende klasse. Helt siden det skjedde et regimeskiftet på 1990-tallet har tilstanden for sukkertare generelt sett vært dårlig på indre kyst i Skagerrak og deler av Vestlandskysten. Tilstanden for sukkertare på indre kyst er generelt litt bedret siden sukkertareprosjektets siste undersøkelser. To kalde år på rad kan ha bidratt til dette. Det biologiske mangfoldet var lavere i indre deler av Sørlandskysten enn i Ytre Oslofjord og på Vestlandet. Dette kom av lavere antall arter og større dominans av trådformede alger på Sørlandet enn i de andre områdene. Det ble funnet størst endringer i samfunnene på Sørlandet fra 2009 til 2010. Hovedsakelig var dette endringer i dyresamfunnene.Klima- og forurensningsdirektorate

Policy Brief: Stillahavsostron – en ny nordisk livsmedelsresurs och underlag för turism

Stillahavsostronet har sedan 2007 etablerat sig i de nordiska kustvattnen. Arten anses som främmande, invasiv och därmed oönskad. Täta bestånd kan leda till ändringar i bottenhabitat. Samtidigt är detta en av världens största odlingsarter, och det blir gradvis större fokus på att den också är en resurs. Bättre kunskap behövs om ostronets effekter på ekosystemen samt utveckling av bestånds- och spridningsmodeller. Inom utvecklingen av företagsverksamhet med fokus på ostron ser vi framför oss ett samspel mellan olika sektorer som turism, gastronomi, hotellverksamhet etc. För att kunna realisera den kommersiella potentialen är det viktigt att utreda egendomsrätten till resursen och etablera en förvaltning som möjliggör skörd och omsättning av ostron. Mattrygghet är ett prioriterat område som är viktigt för konsumenternas tillit till ostron och för att säkra trygg och hälsosam sjömat