Ten papers for teachers of evidence-based medicine and health care: Sicily workshop 2019

A previous article sought to signpost papers that were considered helpful when starting on the journey of practicing evidence-based medicine (EBM). The lead author was invited to run a workshop at the Eighth Conference of the International Society for Evidence-Based Health Care run in collaboration with the Gruppo Italiano per la Medicina Basata sulle Evidenze from 6 November to 9 November 2019. The aim of the workshop was to challenge a group of teachers and educators to consider useful papers for the teaching of EBM/evidence-based healthcare (EBHC). The second aim was to start a database of such studies. The third aim was to share learning and foster discussion from the workshop through journal publication. EBM and EBHC are used interchangeably throughout this article

Effects of preventive use of compression stockings for elderly with chronic venous insufficiency and swollen legs: a systematic review and meta-analysis

Background Many home-dwelling elderly use medical compression stockings to prevent venous insufficiency, deep venous thrombosis, painful legs and leg ulcers. Assisting users with applying and removing compression stockings demands resources from the home based health services, but the effects are uncertain. This systematic review aims to summarize the effects of preventive use of medical compression stockings for patients with chronic venous insufficiency and swollen legs. Methods We conducted a search in six databases (Epistemonikos, Cochrane Database of Systematic Reviews, MEDLINE, Embase, CENTRAL and CINAHL) in March 2018. Randomized controlled trials evaluating the preventive effects of European standard compression stockings class 3 or 2 for elderly with chronic venous insufficiency and swollen legs were included. Primary outcomes were thrombosis, leg ulcers and mobility. Secondary outcomes were other health related outcomes, e.g. pain, compliance. We assessed risk of bias in the included studies and used the Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation (GRADE) tool for evaluating the overall quality of evidence. Results Five randomized controlled trials met the inclusion criteria. Comparing compression stockings class 2 to class 1, meta-analysis showed a reduction in leg ulcer recurrence at 12 months (RR 0.52; 95% CI 0.30 to 0.88). The quality of evidence was assessed as moderate by GRADE. One study (100 participants) did not detect a difference between compression stockings class 3 versus class 2 on ulcer recurrence after six months (RR 0.64; 95% CI 0.20 to 2.03). In another study, patients wearing class 3 compression stockings had lower recurrence risk compared with patients without stockings (RR 0.46; 95% CI 0.27 to 0.76) at six months and (RR 0.43; 95% CI 0.27 to 0.69) at 12 months. We found no difference between class 2 and class 1 stockings on subjective symptoms of chronic venous insufficiency or outcomes of vein thrombosis or mobility. Conclusion Compression stockings class 2 probably reduce the risk of leg ulcer recurrence compared to compression stockings class 1. It is uncertain whether the use of stockings with higher compression grades is associated with a further risk reduction. More randomized controlled trials on vein thrombosis and mobility are needed

Jordmorstyrte fødestuer

Source at https://www.fhi.no/en/publ/2009-and-older/jordmorstyrte-fodestuer/.De siste tiårene er fødselsomsorgen i de fleste vestlige land sentralisert fra fødestuer til sykehus og fra små sykehus til større sykehus (1). I Norge har antall jordmorstyrte fødestuer sunket fra 60 i 1970 til 13 i 2006. I femårsperioden 1999–2003 foregikk 1,5 prosent av fødslene i Norge ved landets fødestuer (4). Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler at der det regnes som medisinsk forsvarlig, skal den fødende tilbys omsorg nærmest mulig hjemstedet (10). I Norge er det slik at dersom en gravid kvinne sokner til en fødestue og det ikke finnes risikofaktorer som tilsier at hun bør føde ved sykehus, kan hun likevel fritt velge om hun vil føde på fødestuen eller nærmeste sykehus. Statens helsetilsyns utredning "Faglige krav til fødeinstitusjoner" fra 1997 foreslår en desentralisert og differensiert fødselsomsorg som er i tråd med WHO sine anbefalinger. Utredningen foreslo en inndeling av fødeinstitusjoner basert på antall årlige fødsler og på tilgjengelig bemanning (6). Det foreligger ingen oversikt over hvordan inndeling av fødeinstitusjoner reelt praktiseres i Norge i dag. Helsetilsynet hadde i 2003–2004 tilsyn med 26 av 60 fødeinstitusjoner. Tilsynet bemerker at en del institusjoner bruker benevnelser som ikke samsvarer med tilsynets definisjoner (7). I Innstilling fra sosialkomiteen om akuttmedisinsk beredskap understrekes det at ” …antall(et) fødsler både ved kvinneklinikker, fødeavdelinger og fødestuer ikke må være absolutt”. På denne måten gis et ikke-definert slingringsmonn for inndelingen av fødeinstitusjoner (8). I dag har halvparten av fødeinstitusjonene i Norge mindre enn 850 fødsler i året. Flere fødeavdelinger har synkende fødselstall, og opptil en firedel av avdelingene har færre enn 400 fødsler i året (9). Dette medfører at mange fødeavdelinger må omdefineres til jordmorstyrte fødestuer dersom fortsatt status som fødeavdeling forutsetter minimum 4–500 fødsler i året. Fordi seleksjonskriteriene er strengere, vil en omdefinering til fødestue medføre at færre kvinner kan føde på den lokale fødeinstitusjonen. Omgjøring fra fødeavdeling til fødestue har flere steder møtt betydelig lokal motstand

Jordmorstyrte fødestuer

De siste tiårene er fødselsomsorgen i de fleste vestlige land sentralisert fra fødestuer til sykehus og fra små sykehus til større sykehus (1). I Norge har antall jordmorstyrte fødestuer sunket fra 60 i 1970 til 13 i 2006. I femårsperioden 1999–2003 foregikk 1,5 prosent av fødslene i Norge ved landets fødestuer (4). Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler at der det regnes som medisinsk forsvarlig, skal den fødende tilbys omsorg nærmest mulig hjemstedet (10). I Norge er det slik at dersom en gravid kvinne sokner til en fødestue og det ikke finnes risikofaktorer som tilsier at hun bør føde ved sykehus, kan hun likevel fritt velge om hun vil føde på fødestuen eller nærmeste sykehus. Statens helsetilsyns utredning "Faglige krav til fødeinstitusjoner" fra 1997 foreslår en desentralisert og differensiert fødselsomsorg som er i tråd med WHO sine anbefalinger. Utredningen foreslo en inndeling av fødeinstitusjoner basert på antall årlige fødsler og på tilgjengelig bemanning (6). Det foreligger ingen oversikt over hvordan inndeling av fødeinstitusjoner reelt praktiseres i Norge i dag. Helsetilsynet hadde i 2003–2004 tilsyn med 26 av 60 fødeinstitusjoner. Tilsynet bemerker at en del institusjoner bruker benevnelser som ikke samsvarer med tilsynets definisjoner (7). I Innstilling fra sosialkomiteen om akuttmedisinsk beredskap understrekes det at ” …antall(et) fødsler både ved kvinneklinikker, fødeavdelinger og fødestuer ikke må være absolutt”. På denne måten gis et ikke-definert slingringsmonn for inndelingen av fødeinstitusjoner (8). I dag har halvparten av fødeinstitusjonene i Norge mindre enn 850 fødsler i året. Flere fødeavdelinger har synkende fødselstall, og opptil en firedel av avdelingene har færre enn 400 fødsler i året (9). Dette medfører at mange fødeavdelinger må omdefineres til jordmorstyrte fødestuer dersom fortsatt status som fødeavdeling forutsetter minimum 4–500 fødsler i året. Fordi seleksjonskriteriene er strengere, vil en omdefinering til fødestue medføre at færre kvinner kan føde på den lokale fødeinstitusjonen. Omgjøring fra fødeavdeling til fødestue har flere steder møtt betydelig lokal motstand