A mutation in a highly conserved region in brush-border sucrase-isomaltase and lysosomal alpha-glucosidase results in Golgi retention

Contains fulltext : 27832___.PDF (publisher's version ) (Open Access

Mot en ny Arena? : "en implementeringsstudie med fokus på innføringen av Aetats nye saksbehandlersystem, Arena"

Tema for denne hovedoppgaven har vært utfordringer i forbindelse med implementering av store IKT-prosjekter i offentlig sektor. Mer spesifikt har hensikten med oppgaven vært å beskrive og forklare implementeringen av, Arena, Aetats nye saksbehandlersystem. Oppgavens underliggende tese er at Aetats lokalkontor hadde ulik grad av suksess med implementering. For å finne svar på hva variasjonen skyldtes formulerte jeg følgende problemstillinger: - Hvordan forløp implementering av Arena ved Aetat lokal med hensyn til grad av suksess? Hvilke faktorer kan best forklare eventuelle forskjeller mellom lokalkontorene? For å besvare problemstillingene ble det gjennomført casestudier ved to lokalkontor, kalt kontor Øst og Vest. Det ble utført kvalitative forskningsintervjuer av utvalgte personer ved de to lokalkontorene, og av aktører på sentralt nivå i Aetat og i SIAMO-prosjektet. I tillegg gjennomgikk jeg relevant skriftlig materiale. For å svare på den første problemstillingen benyttet jeg en trefasemodell utviklet for å strukturere endringsprosesser. Trefasemodellen dannet grunnlaget for empirikapitlet og synliggjorde de to kontorenes grad av suksess med implementeringen. Resultatet fra gjennomgangen var at kontor Øst hadde større grad av suksess med implementeringen, enn kontor Vest. For å forklare kontorenes forskjeller benyttet jeg åtte faktorer basert på implementerings- og ledelsesteori. Mine teorifunderte forskningsspørsmål og hypoteser har dannet grunnlaget for analysen av kontorenes implementeringsprosess. De åtte forklaringsfaktorene var: Mål, ressurser, grad av endring, kommunikasjon, lokalt engasjement, kompetanse, nettverk og ledelse. De fire førstnevnte kommer fra et beslutningsorientert perspektiv, de tre neste hører til den prosessorienterte tilnærmingen, mens den siste, ledelse, har fungert som et bindeledd mellom de to andre retningene. Ut fra analysens resultater var ledelse den vesentligste faktoren. Lederne på lokalkontorene satt med mye av ansvaret for å påse at forberedelsene til implementeringen ble gjennomført. Analysen avdekket at de to lokale lederne ble karakterisert på svært ulik måte. Karakteristikken av leder ved kontor Øst harmonerte mer med kravene til en effektiv endringsleder enn karakteristikken av leder ved kontor Vest. Faktoren lokalt engasjementet skilte de også to kontorene. Det ble fremhevet at kontor Øst vektla engasjement, noe som var mindre fremtredende ved kontor Vest. Videre var instruktøren ved kontor Vest mer tilgjengelig enn ved kontor Øst. Ressursdisponeringer lokalt i form av bruk av egenopplæring trakk også opp et tilsvarende skille mellom de undersøkte kontorene. Forklaringsfaktoren nettverk viste et skille i motsatt retning. Kontor Vest hadde et noe tydeligere fokus på dette enn kontor Øst. Skillet var imidlertid mindre fremtredende enn de ovenfornevnte faktorene. De resterende faktorene, mål, grad av endring, kompetanse og kommunikasjon, viste i mindre grad forskjeller mellom de to kontorene. Kontor Øst handlet i større grad enn kontor Vest i retning av det litteratur og forskning anbefaler i forbindelse med IKT-implementeringer