Minoritetsspråklige barn og unges grammatiske utvikling

Det vekker bekymring at en gruppe minoritetselever ikke har samme læringsutbytte og leseferdighet som norsk enspråklige elever (bla PISA 2007, PIRLS 2003). Selv om mange av elevene har gode kognitive og språklige ressurser, kan svake norskspråklig ferdigheter ved skolestart føre til mangelfull faglig utvikling. Som en konsekvens av svakt læringsutbytte gis tilbud om spesialundervisning, i stedet for bedre tilpasset opplæring gjennom tilbud som tospråklig fagopplæring eller norsk som andrespråk. Dette fører til en overrepresentasjon av minoritetselever i spesialundervisning (bl.a.Baca & Cervantes 2003, Fredrickson & Cline 2002)

Utvikling av ordforståelse for ulike kategorier ord hos flerspråklige elever på morsmål og norsk

Artikkelen vil kort diskutere innholdet i begrepet akademisk språk og presentere resultater fra et delprosjekt under strategiplanen ââ¬ÂLikeverdig utdanning i praksisââ¬Â (Kunnskapsdepartementet 2007, Monsrud m.fl. 2009, 2010, 2011). Som en del av dette prosjektet ble 979 elever mellom 6 og 12 år med flerspråklig bakgrunn testet både på norsk og på morsmål med oversatte versjoner av vokabulartesten BPVS II (Dunn et al. 1997). Basert på en kategorisering av oppgavene i denne testen, vil vi sammenlikne elevenes resultater på norsk og morsmål når det gjelder forståelse av ulike kategorier ord. Resultatene viser at både lånord med latinsk opphav og norske ord som ikke inngår i vanlig norsk dagligtale er vanskelige å forstå for flerspråklige elever. Når de samme ordene presenteres på morsmål oppnår elevene i alle alderskategorier bedre resultater. Dette kan være en effekt av at elevene generelt har bedre kompetanse på morsmål, men også ordenes oppbygging og særlig hvorvidt ordene på morsmål framstår som mer deskriptive ser ut til å ha betydning

Reading skills for sight translation in public-sector services

Interpreters in public-sector services in Norway report that they sight translate almost every day; a mode of translation that requires well-developed reading skills. Nevertheless, in interpreter training programs and assessments, reading skills seem so far to have been taken for granted. In this article we discuss reading skills for sight translation and suggest a way of testing these skills. Furthermore, we argue that there is a need to rethink assessments and educational programmes based on an assumption of skills in reading. We base our arguments on a study of public-sector interpreters’ reading speeds in Norwegian. The results show that 70% of the interpreters tested did not have sufficient skills in one central component of reading, namely decoding; that there is vast variation in skills; and that decoding speed varies according to the interpreters’ linguistic backgrounds. Our results are a strong indication of a specific need for training in reading skills amongst many public-sector interpreters

Minoritetsspråklige barn og unges grammatiske utvikling

Det vekker bekymring at en gruppe minoritetselever ikke har samme læringsutbytte og leseferdighet som norsk enspråklige elever (bla PISA 2007, PIRLS 2003). Selv om mange av elevene har gode kognitive og språklige ressurser, kan svake norskspråklig ferdigheter ved skolestart føre til mangelfull faglig utvikling. Som en konsekvens av svakt læringsutbytte gis tilbud om spesialundervisning, i stedet for bedre tilpasset opplæring gjennom tilbud som tospråklig fagopplæring eller norsk som andrespråk. Dette fører til en overrepresentasjon av minoritetselever i spesialundervisning (bl.a.Baca & Cervantes 2003, Fredrickson & Cline 2002)

The advantages of jointly considering first and second language vocabulary skills among emergent bilingual children

This cross-sectional study investigated first (L1) and second (L2) language receptive and expressive vocabulary in a sample of 542 typically developing bilingual children of immigrants (age range 6–13), coming from six different L1 backgrounds in Norway. Results demonstrated that children’s L1 and L2 vocabulary skills increased with age. From a deficit perspective, the study confirms that in each age group, there is a vocabulary gap between the ranges of Norwegian vocabulary known by Norwegian monolinguals and by Norwegian L2 children. At the same time, when an additive, conceptual scoring approach (taking into account bilingual children’s known L1 and/or L2 vocabulary) was used, the persistent gap in vocabulary knowledge diminished or disappeared altogether. This finding is most evident in older age groups. Conceptual scoring provides a more sensitive and positive picture of bilingual children’s overall range of vocabulary. The findings demonstrate a need for more nuanced assessment procedures of semantic knowledge across children’s’ L1 and L2

Protocol: Vocabulary interventions for second language (L2) learners up to six years

This is a protocol for a Cochrane Review (intervention). The objectives are as follows: The primary objective is to examine the immediate and long‐term effects of second language (L2) vocabulary interventions targeting L2 learners up to six years of age on vocabulary and social‐emotional well‐being. The secondary objectives are to examine associations between L2 vocabulary interventions and general characteristics of L2 learners (e.g. age, L2 exposure and L1 skills), as well as specific characteristics of L2 learners who do not appear to benefit from treatment