Language anxiety and language identity in the L2 English classroom of Norwegian upper secondary schools: A mixed methods study of teachers’ and students’ beliefs and experiences

This research project is a mixed methods study exploring language anxiety and language identity in the L2 English classroom of Norwegian VG1 classes. The study aimed to investigate and compare the teachers’ and students’ beliefs about these aspects and explore how their beliefs reflected current research literature. The study placed particular emphasis on language anxiety in relation to the development of oral skills. It also sought to examine the possible relationships between language anxiety and language identity. In particular, the study aimed to answer four main research questions. Two research questions sought to explore the teachers’ and students’ beliefs and experiences regarding language anxiety in the English subject classroom. The third research question aimed to investigate the teachers’ and students’ beliefs about how language anxiety may influence language development. The final research question aimed to examine the teachers’ and students’ beliefs about language identity and its possible relationship to language anxiety. In exploring this topic, the study employed a mixed methods research design, combining interviews and a questionnaire. Three English teachers in three different Norwegian upper secondary schools were interviewed to gain a perspective of the teachers’ beliefs and experiences. Similarly, six of the students the teachers taught were interviewed to gain a perspective of the students’ beliefs and experiences. Lastly, a student questionnaire was completed by 136 students in the respective schools. First, the present study found that the teachers’ and students’ beliefs about language anxiety were fairly similar. Their beliefs also reflected previous research on language anxiety. The participants believed that various personality traits, previous experiences, fear of evaluation, and the increasing pressure to perform well contributed to language anxiety. However, the students added the fear of peer ridicule as a source of language anxiety. To alleviate language anxiety, the teachers and students believed engaging tasks, oral activities in groups, and a safe classroom environment to be essential factors. Second, the participants reported various experiences with language anxiety. Neither of the teachers had learned about language anxiety during their education. However, numerous students reported having experienced language anxiety. The students explained that the most anxiety-provoking activities were oral presentations, group discussions, reading aloud, and answering the teachers’ spontaneous questions. These experiences correlated with the teachers’ beliefs, who believed that speaking was the most anxiety-provoking activity. Nevertheless, some students reported having experienced peer ridicule after speaking English in class. The teachers reported never to have experienced this in their classes. Third, the teachers and the students believed that language anxiety affected language development negatively. The teachers believed that it was essential for students to speak the language in order to learn it. The students generally believed that language anxiety would hinder them from demonstrating their oral skills. Finally, the teachers’ and students’ beliefs were similar regarding language identity and the students’ strong desire to learn English. They believed that students who were increasingly exposed to English experienced less language anxiety, whereas a few students believed that the increasing exposure to English enhanced the pressure to perform well. Altogether, they believed that the increasing exposure to English influenced their language development positively since it allowed for meaningful and natural communication. Their beliefs correlated with research on language identity, suggesting a correlation between language skills and a strong motivation, desire, and investment to learn the language. The overall goal from these materials was to shed light on contributing factors and possible effects language anxiety may have on Norwegian students’ development of oral skills. Besides, it gained a perspective on language identity and its possible relationship with language anxiety. Finally, it aimed to add valuable inquiry into the field of teacher and learner beliefs, to what extent their beliefs coincided, and to what extent their beliefs reflected research on teacher and learner beliefs

Discolouration of Potato Tubers Under Retail Light: Cultivar Variations and Effect of Different Packaging Materials for Folva Potatoes Stored at 20 and 6 °C

Light exposure of potatoes induces formation of both chlorophyll (greening) and of toxic glycoalkaloids (GAs). Greening leads to rejection by consumers and thus to food waste and economic loss. The aim of this study was to (1) study light sensitivity with respect to colour changes and GA development for different Norwegian grown potato cultivars stored at 20 °C and (2) evaluate the light protective effect of selected packaging materials on colour development in cv. Folva at 6 °C and 20 °C. Potatoes of seven cultivars were stored under LED illumination for 4 days at 20 °C. Changes in colour were measured during storage by Minolta Chroma meter and by visually assessing the limit for unacceptable change of colour. The tested cultivars became unacceptable at different times (24–60 h) and differed both in absolute colour values and relative changes of values. The levels of total glycoalkaloids in cultivars with and without light exposure did not correspond well to the changes in colour. Potatoes of cultivar Folva were packaged in materials with different light barrier properties, followed by LED illumination for 4 days at 20 °C and 18 days at 6 °C. None of the tested packaging types provided sufficient protection from light. All potatoes at 20 °C were unacceptably green after 2 days in light (16 h/day) while the potatoes at 6 °C were unacceptably green after 9 days. Packaging material for potatoes cv. Folva should aim for a total light transmittance below 0.02 W/m2 to avoid development of green colour during light exposure at 20 °C in grocery stores.Discolouration of Potato Tubers Under Retail Light: Cultivar Variations and Effect of Different Packaging Materials for Folva Potatoes Stored at 20 and 6 °CpublishedVersio

På terskelen til evigheten. En omvendelse av Henry Vaughans resepsjonshistorie

I hvilken grad bør en usikker forfatterbiografi legge føringer på lesningen av en dikters verk? I denne oppgaven analyseres et utvalg paratekster skrevet av 1600-tallsdikteren Henry Vaughan. Dette gjøres på bakgrunn av en veletablert fortelling innenfor Vaughan-forskningen – historien om Henry Vaughans religiøse omvendelse. Målet for oppgaven er å påvise at Vaughans omvendelsesnarrativ, slik det gjengis i hans åndelige diktsamling Silex Scintillans (1650, 2.utg. 1655), kan ses i sammenheng med annen omvendelseslitteratur i den tidligmoderne perioden, og derfor heller bør leses som litteratur, ikke som biografi. Ved hjelp av Kathleen Lynchs artikkel Conversion Narratives in Old and New England (2012) identifiseres omvendelsesnarrativet som en populær litterær sjanger på 1600-tallet, med røtter tilbake til Paulus og Augustin. Omvendelsesnarrativets sjangerkonvensjoner, slik de fremsettes av Lynch, benyttes deretter til å analysere Vaughans dedikasjonsdikt og forord. Analysene bidrar også til å dekonstruere tidligere forskeres teorier rundt Vaughans utgivelser og hans omvendelse. Det påvises i oppgaven at resepsjonen av Henry Vaughans forfatterskap har beveget seg i sirkler – fra 1847 og frem til i dag. Avslutningsvis argumenteres det for at dette skyldes ulike teoretiske og ideologiske strømninger som har gått av og på moten innenfor litteraturvitenskapen de siste hundre årene. Målet for denne oppgaven er derfor også å bryte med sirkelen, og åpne opp for nye studier innenfor Vaughan-forskningen som ikke baserer seg på historien om en religiøs omvendelse

The official variety testing in amenity grass 2003-2006. Results from the 1. registration year in turf grasses and the extensive grassland 2004

Gras til grøntanlegg har tidligere vært en del av den offisielle verdiprøvingen av plantesorter her i landet. Det har vært en forvaltningsoppgave som Bioforsk Øst Apelsvoll (tidligere Planteforsk Apelsvoll forskingssenter) har gjennomført på oppdrag fra og etter retningslinjer gitt av Mattilsynet (tidligere Landbrukstilsynet) (www.mattilsynet.no). Fra og med 1. november 2004 ble det norske regelverket endret i overensstemmelse med direktivene i EØS-avtalen og ESA (EFTAs overvåkingsorgan). Endringen førte til at det nå ikke lenger stilles krav om verdiprøving av grassorter som ikke er beregnet til bruk som fôrvekster, dvs. for grassorter kun til bruk i grøntanlegg. Mattilsynet har derfor vedtatt å avvikle den offisielle verdiprøvingen av gras til grøntanlegg, men vil foreløpig opprettholde sortslisten for disse sortene. I 2003 ble det startet en ny 4-årig forsøksserie i verdiprøving av gras til grøntanlegg. I enighet mellom Bioforsk og Mattilsynet ble det imidlertidig vedtatt at denne prøvingen skulle delvis gå som planlagt ut 2006, til tross for total fjerning av krav om verdiprøving av gras til grøntanlegg i regelverket. Denne ”reduserte” prøvingen i gras til grøntanlegg fra 2003-2006 blir derfor den siste prøvingen i offentlig regi, men blir erstattet av ei fellesnordisk veiledningsprøving (www.scanturf.org). Hovedmålet med den offisielle verdiprøvingen har vært å framskaffe forsøksresultater som skulle danne grunnlaget for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Behov for resultater og anbefalinger fra verdiprøvingen 2003-2006 vil etter de nye reglene, som nevnt ovenfor, ikke lenger være nødvendig for sortslisteopptak. Alle DUS-testete sorter fra denne prøvingen vil komme på listen, hvis ønskelig fra sortseier. Som en avslutning på prøvingen og forsøksserien velges det likevel å presentere forsøksresultatene fra de ulike åra. Her blir resultatene fra 1. plen- og grasbakkeår 2004 presentert, men kun i tabellform

Bruk av etylen til kontroll av spiring i potet

publishedVersio

Results from the official variety testing in foddercrops 2004. A. Varieties that have completed the testing program

Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (tidligere Landbrukstilsynet) ( www.mattilsynet.no ). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. ( http://www.mattilsynet.no/multimedia/archive/00010/Sortsliste_10127a.pdf ). Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2004 var det sorter innen artene timotei, engsvingel/raisvingel, rødkløver og westervoldsk (ettårig) raigras som var ferdig testet. I alt 16 sorter var ferdig testet og av disse er kun 2 anbefalt godkjent, (1 raisvingel og 1 rødkløver)

Results from the official variety testing in foddercrops 2003. B. Varieties that have not completed the testing program

Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (tidligere Landbrukstilsynet) ( www.mattilsynet.no ). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. ( http://www.mattilsynet.no/multimedia/archive/00006/Sortsliste_6758a.pdf ). Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2003 var det sorter av følgende arter med i prøvingen: Timotei, engsvingel/raisvingel, engelsk (flerårig) raigras, hundegras, strandrør, engrapp, rød- og hvitkløver. Totalt var det 64 sorter i prøving, ingen av disse var ferdig prøvd. I tillegg var det med 41 målesorter. Sorter som var ferdig prøvd i 2003 kommer i tillegg til de nevnte 64. Disse er presentert i egen rapport. (Grønn kunnskap e Vol. 8 Nr. 124 - 2004)

Results from the official variety testing in fodder crops 2008 A. Varieties that have completed the testing program

I 2008 var det sorter innen artene timotei, engelsk (flerårig) raigras/hybrid raigras, raisvingel, strandrør, engrapp og italiensk (toårig) raigras som var ferdig testet. I alt 22 sorter var ferdig testet og av disse er 10 anbefalt godkjent; 2 timotei, 3 raigras, 4 strandrør og 1 italiensk raigras.Results from the official variety testing in fodder crops 2008 A. Varieties that have completed the testing programpublishedVersio

The official variety testing in amenity grass 2003-2006. Results from the 2. registration year in turf grasses and the extensive grassland 2005

Gras til grøntanlegg har tidligere vært en del av den offisielle verdiprøvingen av plantesorter her i landet. Det har vært en forvaltningsoppgave som Bioforsk Øst Apelsvoll (tidligere Planteforsk Apelsvoll forskingssenter) har gjennomført på oppdrag fra og etter retningslinjer gitt av Mattilsynet (tidligere Landbrukstilsynet) (www.mattilsynet.no). Fra og med 1. november 2004 ble det norske regelverket endret i overensstemmelse med direktivene i EØS-avtalen og ESA (EFTAs overvåkingsorgan). Endringen førte til at det nå ikke lenger stilles krav om verdiprøving av grassorter som ikke er beregnet til bruk som fôrvekster, dvs. for grassorter kun til bruk i grøntanlegg. Mattilsynet har derfor vedtatt å avvikle den offisielle verdiprøvingen av gras til grøntanlegg, men vil foreløpig opprettholde sortslisten for disse sortene. I 2003 ble det startet en ny 4-årig forsøksserie i verdiprøving av gras til grøntanlegg. I enighet mellom Bioforsk og Mattilsynet ble det imidlertidig vedtatt at denne prøvingen skulle delvis gå som planlagt ut 2006, til tross for total fjerning av krav om verdiprøving av gras til grøntanlegg i regelverket. Denne ”reduserte” prøvingen i gras til grøntanlegg fra 2003-2006 blir derfor den siste prøvingen i offentlig regi, men blir erstattet av ei fellesnordisk veiledningsprøving (www.scanturf.org). Hovedmålet med den offisielle verdiprøvingen har vært å framskaffe forsøksresultater som skulle danne grunnlaget for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Behov for resultater og anbefalinger fra verdiprøvingen 2003-2006 vil etter de nye reglene, som nevnt ovenfor, ikke lenger være nødvendig for sortslisteopptak. Alle DUS-testete sorter fra denne prøvingen vil komme på listen, hvis ønskelig fra sortseier. Som en avslutning på prøvingen og forsøksserien velges det likevel å presentere forsøksresultatene fra de ulike åra. Her blir resultatene fra 2. plen- og grasbakkeår 2005 presentert, men kun i tabellform

Results from the official variety testing in foddercrops 2007. A. Varieties that have completed the testing program

I 2007 var det sorter innen artene timotei, engsvingel/raisvingel, engelsk (flerårig) raigras/hybrid raigras, rødkløver og italiensk (toårig) raigras som var ferdig testet. I alt 14 sorter var ferdig testet og av disse er 5 anbefalt godkjent, 1 timotei, 1 engsvingel, 2 raisvingel og 1 rødkløver.Results from the official variety testing in foddercrops 2007. A. Varieties that have completed the testing programpublishedVersio