The making and unmaking of ethnic boundaries in the public sphere: The case of Norway

This article employs theories of ethnic boundary-making to explore when and under what conditions ethnicity and religious background shape minorities’ experiences when participating in the public sphere in Norway. Drawing on in-depth interviews with elite individuals with various ethnic and religious minority backgrounds, the analysis calls into question interpretations made in other studies, which tend to imply an all-encompassing significance of race, ethnicity or religion. Although the analysis support previous findings in that negative comments and harassment do occur, the interviews demonstrate a variety of experiences and positions and that several individuals are able to strategically cross existing ethnic boundaries. Overall, the findings suggest that important changes are occurring in Norway’s mediated public sphere. The question is whether these changes point to broader, societal processes of boundary-blurring or rather are opportunities offered to exceptional individuals while the existing hierarchy of ethnic categories stays intact.The making and unmaking of ethnic boundaries in the public sphere: The case of NorwaypublishedVersio

Gendered Consequences of Social Mobility: Second-Generation Immigrants’ Work–Care Considerations in High-Status Occupations in Norway

publishedVersio

Hold min hånd, men slipp den i tide : studenter og hjelpeapparatets erfaringer, om utfordringer psykiske lidelser medfører i studiehverdagen

I en rapport fra NIFU STEP, i 2010, kommer det frem at det i løpet av de siste 10 årene, har vært et økt fokus på at personer i underrepresenterte grupper, skal kunne ta høyere utdanning, på lik linje med alle andre i vårt samfunn. Denne undersøkelsen setter fokus på utfordringene studenter med psykiske lidelser opplever i sin studiehverdag, og hvordan hjelpeapparatets tilbud om veiledning og tilrettelegging, samsvarer med studentenes behov. Den bygger på Wolf Wolfensbergers sosiale rolleteori, hvor fokuset er på hjelpeapparatets innvirkning på devalueringen av underrepresenterte grupper i samfunnet. Forskningen er gjort gjennom intervjuer av studenter med psykiske lidelser, og representanter fra hjelpeapparatet. Tidligere forskning på feltet, viser at det er et økende antall personer med psykiske lidelser som tar universitetsutdannelse. Forskningen sier videre at universitetene må tilrettelegge for et bredere mangfold i studentmassen. Det er liten forskning på studentenes egne erfaringer og de utfordringene de møter i sin studiehverdag. I de innsamlede dataene kommer det frem at studenter med psykiske lidelser klarer å gjennomføre utdannelse og oppfylle sine drømmer om et bedre liv. Dette klarer de med tilrettelegging og veiledning fra hjelpeapparatet. Vi ser imidlertid, at hjelpeapparatet kunne tatt et større ansvar for å bidra til at studentene, etter hvert som de tilpasser seg livet som student, klarer å løsrive seg fra hjelpen og ta et større ansvar for i mestringen av sine utfordringer. Vi ønsker derfor, å bidra til økt forståelse for studentenes behov for veiledning og tilrettelegging

The Making of Immigrant Niches in an Affluent Welfare State

This article explores how immigrant niches have emerged within two traditional working-class industries in Norway. Drawing on extensive case studies in urban and coastal areas, we analyze how employers perceive the availability and desirability of native-born and immigrant workers and discuss how these perceptions are related to underlying changes in the structure of employment. The article contributes to the literature by developing a general model of the formation of immigrant niches as well as pointing out the context-specific institutional conditions that explain how and why such niches emerge in the first place.The Making of Immigrant Niches in an Affluent Welfare StatepublishedVersio

Ideological biases in research evaluations? The case of research on majority–minority relations

Social science researchers tend to express left-liberal political attitudes. The ideological skew might influence research evaluations, but empirical evidence is limited. We conducted a survey experiment where Norwegian researchers evaluated fictitious research on majority–minority relations. Within this field, social contact and conflict theories emphasize different aspects of majority–minority relations, where the former has a left-liberal leaning in its assumptions and implications. We randomized the conclusion of the research they evaluated so that the research supported one of the two perspectives. Although the research designs are the same, those receiving the social contact conclusion evaluate the quality and relevance of the design more favorably. We do not find similar differences in evaluations of a study on a nonpoliticized topic.Ideological biases in research evaluations? The case of research on majority–minority relationspublishedVersio

Innvandringens ideologiske konsekvenser : Årsaker til og implikasjoner av statsborgerrettslig divergens i de skandinaviske landene

Etter å ha representert en tilnærmet statsborgerrettslig enhet gjennom store deler av 1900-tallet, har de skandinaviske landene etter århundreskiftet beveget seg i klart divergerende retning på statsborgerrettens område. Med den nye loven av 2001 har Sverige i dag en av Europas mest liberale lovgivninger. Botidskravet er på fem år og det stilles verken krav til språkbeherskelse eller samfunnskunnskap. Sveriges aksept for dobbelt statsborgerskap er det mest åpenbare bruddet med tidligere skandinavisk praksis. Danmark har ikke gjennomført en lovreform, men har siden 2001 innført en rekke restriktive bestemmelser på muligheten til å få dansk statsborgerskap. Botidskravet er hevet til ni år, og det stilles i tillegg krav til økonomisk selvforsørgelse, kjennskap til dansk kultur, samfunn og historie, samt dokumentert forståelse av det danske språket på meget høyt nivå. Samlet innebærer dette at Danmark har en av Europas mest restriktive lovgivninger. Med den nye statsborgerloven av 2005 posisjonerer Norge seg midt mellom sine skandinaviske naboland. På den ene siden er norsk statsborgerskap i dag å betrakte som en rettighet når vilkårene er oppfylt, noe som vanligvis tolkes som et skritt i meget liberal retning. På den andre siden er tersklene for å få innvilget statsborgerskapet hevet, blant annet ved at det er innført krav om kjennskap til det norske språket og – indirekte – et krav om samfunnskunnskap. Både Danmark og Norge har beholdt prinsippet om ett statsborgerskap. En studie av skandinavisk statsborgerrett beveger seg inn i et forskningsfelt preget av mange teoretiske motsetninger, der uenigheten om den fremtidige utviklingen er stor. Stabilitetsperspektivet (Brubaker 1992) forutsetter at statsborgerskapslovgivning forblir uendret fordi den reflekterer grunnleggende nasjonsforståelser. Konvergensperspektivet (Hansen & Weil 2001) fremskriver en altomfattende bevegelse i retning europeisk konvergens, der tidligere restriktive land går i liberal retning og vice versa. Velferdsstatsperspektivet (f. eks Hammar 1990) kjennetegnes av tanker om en generell devaluering av statsborgerskapet fordi sivile og sosiale rettigheter er frakoblet statsborgerskapet i moderne velferdsstater. Liberaliseringsperspektivet (Soysal 1994) forutsetter fremveksten av et postnasjonalt medlemskap knyttet til universelle menneskerettigheter og spår en sakte utfasing av statsborgerskapet som institusjon, der liberalisering og aksept for dobbelt statsborgerskap er skritt på veien. Ingen av disse perspektivene kan imidlertid forklare den statsborgerrettslige utviklingen i de skandinaviske landene de siste årene: Stabilitetsperspektivet kan ikke svare for de store endringene som har funnet sted i skandinavisk statsborgerskapslovgivning. Den divergerende utviklingen står i skarp kontrast til en hypotese om generell konvergens. En altomfattende liberalisering har ikke skjedd; Danmark har tvert om innført vesentlige skjerpelser, spesielt i kravene som stilles til naturalisering. Også velferdsstatsperspektivet får problemer i møte med realitetene: Vel har legalt bosatte innvandrere krav på sivile og sosiale rettigheter uten et formelt statsborgerskap i alle de skandinaviske landene, men den implisitte tanken om at dette innebærer en devaluering av statsborgerskapet, er ikke uten videre lenger gjeldende. Stegene i restriktiv retning, især i Danmark, men også til en viss grad i Norge, kan tolkes som uttrykk for et ønske om å revaluere statsborgerskapets status ved å gjøre statsborgerskapet mindre tilgjengelig. Fordi den skandinaviske utviklingen på statsborgerettens område etter århundreskiftet ikke kan forklares i lys av de toneangivende teoretiske perspektivene i den internasjonale forskningen, har dette talt for nødvendigheten av en eksplorerende oppgave. Oppgavens problemstillinger er derfor: Hvordan kan den statsborgerrettslige divergensen i Skandinavia forklares? Og hva er de økende forskjellene mellom de skandinaviske landene et uttrykk for? Etter den empiriske avvisningen av de sentrale teoretiske fremskrivelsene av utviklingen på feltet, redegjør jeg for det statsborgerrettslige samarbeidet som startet i 1888 og opphørte i 1979 og sammenligner de tre landenes nåværende lovgivninger. Deretter følger besvarelsen av den første problemstillingen. Her gir jeg en historisk årsaksforklaring på den ulike utviklingen ved å beskrive særtrekk ved landenes nyere innvandringshistorier. Sentralt står de første innvandringspolitiske strategiene på 1970-tallet, endring i integrasjonsforståelser og det politiske debattklimaet i innvandringsspørsmål. I besvarelsen av den andre problemstillingen argumenterer jeg for at forskjellene mellom de skandinaviske landene fortrinnsvis må forstås på et ideologisk nivå, der ulike visjoner om hva som skal utgjøre kjernen i samholdet mellom borgerne i nasjonalstaten, har ført til dannelsen av tre distinkt forskjellige nasjonsideologier i de skandinaviske landene. Det finnes kimer til denne utviklingen allerede ved den nye innvandringens begynnelse, tendensen har blitt forsterket i løpet av 1990-tallet, og divergensen har nådd et foreløpig klimaks med de statsborgerrettslige reformene i det 21. århundret

Migration and Discrimination

This open access short reader provides a state of the art overview of the discrimination research field, with particular focus on discrimination against immigrants and their descendants. It covers the ways in which discrimination is defined and conceptualized, how it is measured, how it may be theorized and explained, and how it might be combated by legal and policy means. The book also presents empirical results from studies of discrimination across the world to show the magnitude of the problem and the difficulties of comparison across national borders. The concluding chapter engages in a critical discussion of the relationship between discrimination and integration as well as pointing out promising directions for future studies. As such this short reader is a valuable read to undergraduate students, as well as graduate students, scholars, policy makers and the general public

Innvandringshistorie som faghistorie: Kontroverser i norsk migrasjonsforskning

Dette er en skisse til innvandringshistorie som faghistorie. Med utgangspunkt i sentrale tekster og fagdebatter i migrasjonsforskningen fra 1970-tallet og til i dag, viser artikkelen hvordan innvandring har beveget seg fra periferi til sentrum i norsk samfunnsforskning. Utviklingen har vært preget av en gradvis forskyvning i faglig dominans og en pendelbevegelse fra innvandringsaktivisme på 1970- og 80-tallet, via kontroverser om rasisme og multikulturalisme på 1990- og begynnelsen av 2000-tallet, til dagens dominerende fokus på innvandringens økonomiske konsekvenser for velferdsstaten.publishedVersio

Do terrorist attacks affect ethnic discrimination in the labour market? Evidence from two randomized field experiments

Terrorist attacks are known to influence public opinion. But do they also change behaviour? We address this question by comparing the results of two identical randomized field experiments on ethnic discrimination in hiring that we conducted in Oslo. The first experiment was conducted before the 2011 terrorist attacks in Norway; the second experiment was conducted after the attacks. In both experiments, applicants with a typical Pakistani name were significantly less likely to get a job interview compared to those with a typical Norwegian name. But the ethnic gap in call‐back rates were very similar in the two experiments. Thus, Pakistanis in Norway still experienced the same level of discrimination, despite claims that Norwegians have become more positive about migrants after the far‐right, anti‐migrant terrorist attacks of 2011