Gården - en alternativ opplæringsarena. "Det var verdens gøyeste skoledag"

Fra mine tidligere arbeidserfaringer med barn og dyr, har jeg sett gleden og verdien barn har av å være sammen med dyr. På bakgrunn av denne erfaringen, ville jeg se nærmere på temaet Inn på tunet og hvilke muligheter dette kan gi i skolesammenheng. Formålet med dette prosjektet var at jeg ønsket å få en dypere forståelse om hva samarbeidet med Inn på tunet-gårder går ut på, og å lære om hvordan dette kan brukes i undervisningen i skolen. Jeg har utført et aksjonsforskningsprosjekt i samarbeid med to skoler (Skole 1 og Skole 2) og to Inn på tunet-gårder i Tromsø kommune. På Skole 1 deltok jeg i et allerede planlagt opplegg for et skole-gård samarbeid, og på Skole 2 var det jeg selv som både skolen planla og utførte hele opplegget med for- og etterarbeid tilknyttet en skoledag på gårdene. Jeg har brukt aksjonsforskning som forskningsstrategi, og kvalitative metoder i min datainnsamling. Mitt datamateriale har jeg samlet inn gjennom intervju og observasjon. Jeg har utført en dokumentanalyse av den generelle delen av Kunnskapsløftet både opp mot mitt prosjekt og Inn på tunet-tilbud generelt. Både dokumentanalysen og analysen av datamaterialet i mitt aksjonsforskningsprosjekt med å bruke gården som alternativ opplæringsarena, viser at man kan forankre undervisninga i Kunnskapsløftet

Identitet i overflaten. En undersøkelse i skapende arbeid

I denne masteroppgaven har jeg sett på Meld. St. 28 og departementets ønske av fagfornyelsen i praktiske og estetiske fag. Målsetningen er at elevene i grunnskolen skal få kunnskaper, ferdigheter og erfaring med innhold og arbeidsformer som avspeiler videregående opplærings mange retninger og muligheter. Som tilnærming til tematikken har jeg stilt følgende spørsmål: Hvordan utvikle materialkunnskaper gjennom eksperimentering og hvorfor er det viktig i kunst-, håndverks- og formgivingsfag? Hovedanliggende med denne masteroppgaven er å undersøke hvilken betydning materialkunnskaper kan ha for elevene i videregående skole, og hvordan eksperimentering kan forstås som en måte å innøve denne kunnskapen på. Undersøkelsen min er preget av en didaktisk tankegang der erfaringer fra egen læreprosess brukes som grunnlag for refleksjoner rundt undervisningen. Ved bruk av en kvalitativ metode har jeg søkt å finne svar på problemstillingen, der målet er å få kunnskap av egne erfaringer. Mer konkret har jeg benyttet en eksperimenterende metode, der analysen av arbeidet og resultatet av de praktiske utprøvninger har vært styrende for mine funn. Erfaringene fra dette arbeidet kobles til materialkunnskaper og eksperimentering i en opplæringskontekst. De ble undersøkt i intervju, survey og undervisningsopplegg i videregående skole. Mange elever svarte at de opplever læringsutbytte av å eksperimentere. De syntes det var bra å prøve ut nye løsninger, finne ut noe de ikke visste fra før, og å utvikle seg gjennom prosesser ved eksperimentering i materialer

Geological characterisation of potential disposal areas for radioactive waste from Risø, Denmark

Low- and intermediate-level radioactive waste from the Danish nuclear research facility, Risø, includes construction materials from the reactors, different types of contaminated material from the research projects and radioactive waste from hospitals, industry and research institutes. This material must be stored in a permanent disposal site in Denmark for at least 300 years (Indenrigs- og Sundhedsministeriet 2007). The Ministry of Health and Prevention presented the background and a decision plan for the Danish Parliament in January 2009 (Ministry of Health and Prevention 2009) and all political parties agreed to the plan. In the beginning of 2011 three studies were presented to the parliament (http://www.im.dk/Aktuelt/Nyheder/ Forebyggelse/2011/Maj/Slutdepot.aspx): (1) A pre-feasibility study for the final disposal of radioactive waste, (2) a study on radiation doses from the transport of radioactive waste to a future repository and (3) a study on identifying potential disposal areas. The latter study was conducted by the Geological Survey of Denmark and Greenland (GEUS) and the aim was to locate a sediment or rock body with low permeability down to 100–300 m below the ground surface. The ultimate goal is long-term protection of people and environment by isolating the radioactive waste in a final depository. This goal can be reached by identifying a significant volume of sediments or rocks characterised by a low flow regime and high absorption potential. GEUS was given the task to locate approximately 20 potential disposal areas