Steinalderen i Sørøst-Norge

The Stone Age in Southeastern Norway. The Academic Program for Stone Age Research at the Museum of Cultural History comprises a general overview of excavations, carried out between 2000–2017, of 430 sites, graves, depots, hunting pits and other sites, and presents a broad and updated report on the status of research relating to the Stone Age (c. 9500–1700 BC) in the region.Insufficient knowledge has been the impetus for identification of four main areas for concerted prospective effort:• Technology• Settlement and land use• Subsistence and economy• Rituals and their practiceAlso presented in this program for Stone Age research are concrete strategies and initiatives that will contribute to filling in these knowledge gaps, advancing the field, and laying foundations for further research.The Stone Age in Southeastern Norway has been written with researchers, managers of cultural heritage and students in mind, as well as all others interested in a deep dive into our earliest history. This book will be an important reference for planning and carrying out future Stone Age excavations under the museum’s aegis. It will also serve as a foundation for guidelines the museum provides regarding conservation of our oldest cultural heritage.; Steinalderen i Sørøst-Norge. Faglig program for steinalderundersøkelser ved Kulturhistorisk museum inneholder en helhetlig oversikt over utgravinger av 430 boplasser, begravelser, depoter, fangstanlegg m.m. fra år 2000 til 2017, og presenterer en bred og oppdatert redegjørelse for forskningsstatus knyttet til steinalderen (ca. 9500–1700 f.Kr.) i regionen.I presentasjonen av forskningsstatus synliggjøres ikke bare det vi vet per i dag, men også betydelige kunnskapshull. Den manglede kunnskapen har dannet utgangspunkt for formuleringen av fire framtidige satsingsområder:- Teknologi- Bosetning og landskapsbruk- Ressursgrunnlag og økonomi- Ritualer og ritualisert praksisI dette faglige programmet for steinalderundersøkelser presenteres konkrete forslag til strategier og tiltak som vil bidra til å tette disse kunnskapshullene, skape faglig utvikling og danne grunnlag for videre forskning.Steinalderen i Sørøst-Norge er skrevet for forskere, forvaltere, studenter og andre som vil gjøre dypdykk i vår eldste forhistorie. Boken vil være et viktig verktøy for planlegging og gjennomføring av kommende steinalderutgravninger ved Kulturhistorisk museum. Den vil også danne et grunnlag for de rådene museet gir i forbindelse med forvaltningen av våre eldste kulturminner

Steinlegninger og kokegrop, Bergsalleen 17B, Berg 48/27, Oslo.

I forbindelse med et mindre privat tiltak regulert av Oslo bys Småhusplan, ble det gjennomført en arkeologisk undersøkelse av steinlegninger og kokegroper i Bergsalléen 17B. Undersøkelsen ble utført i perioden 30. august–14. september ved hjelp av maskinell flateavdekking, snitting og prøvetaking. Totalt ble et område på ca. 225 m2 avdekket mellom stående bygningsmasse. Lokaliteten ligger på en bergrygg i villabebyggelse i Ullevål hageby og i et område med mange gravfunn og andre kulturminner. Fra nabotomta, Møllesvingen 13, stammer et rikt gravfunn fra vikingtid. Gravfeltet i Bergskogen nord for Berg gård er ett av Oslos største. Det ble funnet én kokegrop og i alt fem steinlegninger på lokaliteten. Flere av steinlegningene var vanskelige å avgrense på grunn av undersøkelsens begrensede omfang. Det foreligger tre 14C-dateringer, som alle viser eldre jernalder. En kokegrop og trekull fra én av steinlegningene ga sammenfallende dateringer innenfor førromersk jernalder: 2310±45BP og 2325±45BP. Trekull fra en kokegrop på flaten nedenfor lokaliteten, dokumentert av Byantikvaren men ikke berørt av utgravningen, ga romertidsdatering: 1750±45BP. Steinlegningene ble før utgravningen ansett som mulige gravanlegg. Det ble ikke gjort funn av gjenstander, bein eller nedgravninger som kunne bekrefte denne tolkningen. Det var imidlertid heller ikke noe som tydet på at anleggene var moderne. Det er naturlig å se steinlegningene og kokegropene i sammenheng med gravfeltkonteksten de opptrer i. Prosjektleder: Bjarne Gaut

Boplasspor. Sand, 172/9, Ullensaker kommune, Akershus.

I forbindelse med reguleringsplan for et planlagt boligområde på «Solhellinga», ble det foretatt en arkeologisk registrering i planområdet. Registreringen ble utført i tidsrommet 20.04-22.05.98, i form av en maskinell flateavdekning med åpning av 21 prøvesjakter. Under registreringen ble det avdekket 40 strukturer. I tillegg ble det funnet et spinnehjul og et bryne av sandstein. Flere av strukturene ble tolket som mulige fotgrøfter til utpløyde gravhauger. Ettersom man har koblet jordstykket til den såkalte Smedengen, der Lorange gravde ut flere gravhauger fra yngre jernalder, var det ikke usannsynlig at det kunne ligge gravhaugrester eller fotgrøfter her. Se nedenfor ( 4.2) om dette. I tillegg avdekte prøvesjaktingen flere sikre kokegroper, samt en rekke udefinerte strukturer og en mulig hulvei. Se registreringsrapport ved Lasse Andersson for Fylkeskultursjefen i Akershus (av 22.05.98) for detaljer. Vi avdekket et område på ca. 2,4 mål. Innenfor dette området ble det funnet 118 strukturer, hvorav 58 ble snittet og tegnet. Blant disse ble det definert 12 kokegroper, 19 stolpehull og 1 vegg-grøft, samt en rekke andre groper hvorav 6 er tolket som avfallsgroper. Det ble ikke funnet strukturer som kunne defineres som overpløyde gravhauger. Strukturene som var registrert som fotgrøfter, viste seg å være naturlige siltlommer og en mulig vegg-grøft. Strukturene som ble avdekket på feltet kunne ikke knyttes tii gravfeltet som Lorange gravde ut på den såkaite Smedengen. Det ble imidlertid funnet rester etter 2 eller 3 hus

Dyrkningslag og kullgrop, Eldstad vestre, 184/3, Ullensaker, Akershus

I forbindelse med reguleringsplan for Sørbakkveien øst, Mogreina, ble det gjennomført en arkeologisk undersøkelse i perioden 24.-27. juni 2011 av en lokalitet med dyrkningsspor og kullgrop (ID118174). Lokaliteten lå i 50-70 år gammel barskog og ble undersøkt ved maskinell sjakting, dokumentasjon av profiler og prøvetaking. Kullgropa var stratigrafisk eldre enn dyrkningslaget og setter dermed en bakre grense for dette. En 14C-datering fra gropa viste 300±30 BP. Dateringen faller i hovedsak i etterreformatorisk tid, men kan også være førreformatorisk. To forhistoriske trekullsdateringer fra nederste del av dyrkningslaget, 2650±30 BP og 1295±25 BP, antas å stamme fra eldre aktiviteter på stedet. Kullgropa vitner om kullproduksjon på Elstad på 1500-1600-tallet e. Kr. Det kan imidlertid ikke utelukkes at det har blitt brukt fossilt brensel og at gropa heller skal sees i sammenheng med nyere tids kullmiler påvist i området under registreringen (ID118146/1-12). Hvorvidt det dreier seg om en kullgrop til produksjon av kull til for eksempel en smie eller en kullmile til produksjon av kull til et jernverk, kunne ikke avgjøres. Prosjektleder: Grethe Bjørkan Bukkemoe

Seaways to Complexity. : A Study of Sociopolitical Organisation Along the Coast of Northwestern Scandinavia in the Late Neolithic and Early Bronze Age, Equinox, 2021.

Bokanmeldelse av boka Seaways to Complexity. A Study of Sociopolitical Organisation Along the Coast of Northwestern Scandinavia in the Late Neolithic and Early Bronze Age, Equinox, 2021. Av Knut Ivar Austvoll

Rock Art and Trade Networks: From Scandinavia to the Italian Alps

This article uses rock art to explore potential bonds between Scandinavia and Italy, starting in the second half of the third millennium BCE with the enigmatic Mjeltehaugen burial monument in coastal western Norway and its striking rock art images, and ending in the first millennium BCE with ship motifs in inland Val Camonica, Italy. While the carved dagger on the Mjeltehaugen slab is unique in its Nordic setting, such weapon depictions are frequently seen on the Continent, e.g. in South Tyrol, and more often in later Nordic rock art. Strong evidence of trade relations between the Italian Alps and Scandinavia is found c. 1500–1100 BCE when the importation of copper from South Tyrol coincided with two-way transmission of luxury items, and again in a different form, c. 1000–700 BCE when strong similarities in burial traditions between the two areas may be seen as evidence of direct cultural connections or a shared cultural koiné. In order to understand the social fabric of these relations and how they unfolded through time, the authors discuss several different models of interaction. It is hypothesised that rock art practices played a role in establishing and maintaining durable social relations, through what we consider to be a two-way transmission of symbolic concepts and iconography during seasonal meetings related to trade and travel

Nordic-Mediterranean relations in the second millennium BC

When we started planning this session proposal it was our intention to provide a forum in which to discuss new results and perspectives on the very old question of long-distance connections and exchange throughout Europe and the Mediterranean. Participants were asked to first consider provenance analysis of both raw materials and manufactured goods as a means to shed light on mobility and connectivity between Bronze Age societies. Secondly, they were asked to explore the implications of long-distance connectivity at both a local and regional level. The call was well received, resulting in a series of very interesting papers followed by lively discussion in a crowded room at the Bronze Age Symposium in Gothenburg

Rock art and trade networks: From scandinavia to the italian alps

This article uses rock art to explore potential bonds between Scandinavia and Italy, starting in the second half of the third millennium BCE with the enigmatic Mjeltehaugen burial monument in coastal western Norway and its striking rock art images, and ending in the first millennium BCE with ship motifs in inland Val Camonica, Italy. While the carved dagger on the Mjeltehaugen slab is unique in its Nordic setting, such weapon depictions are frequently seen on the Continent, e.g. in South Tyrol, and more often in later Nordic rock art. Strong evidence of trade relations between the Italian Alps and Scandinavia is found c. 1500–1100 BCE when the importation of copper from South Tyrol coincided with two-way transmission of luxury items, and again in a different form, c. 1000–700 BCE when strong similarities in burial traditions between the two areas may be seen as evidence of direct cultural connections or a shared cultural koiné. In order to understand the social fabric of these relations and how they unfolded through time, the authors discuss several different models of interaction. It is hypothesised that rock art practices played a role in establishing and maintaining durable social relations, through what we consider to be a two-way transmission of symbolic concepts and iconography during seasonal meetings related to trade and travel

Taking the Stranger on Board - The Two Maritime Legacies of Bronze Age Rock Art

In this chapter, we argue that the strong maritime focus in South Scandinavian Bronze Age rock art could be seen as the result of a fusion of two diff erent maritime legacies. The fi rst legacy relates to the North Scandinavian hunter-gatherer tradition of making rock art at maritime locations in the landscape, in connection with seasonal gatherings, and with an emphasis on transformative animistic features and boats. The second major maritime 60 NORTH MEETS SOUTH impact relates to Bell Beaker infl uence in southern Scandinavia, prior to the Nordic Bronze Age, and is associated with regular overseas sailing, intensifi ed interaction across the North Sea, and trade in raw materials and exotica. By incorporating two diff erent maritime legacies both on a practical and a symbolic level, the societies in southern Scandinavia created new maritime institutions which enabled them to enter and participate actively in the maritime exchange networks of the Nordic Bronze Age. We regard the institutionalisation of this particular kind of maritime-ness as a crucial feature, a doxa for the reproduction of the Nordic Bronze Age societies