Mitigating climate change effects on cultural heritage?

How fast do archaeological deposits, soil features and artefacts degrade? Is it possible to preserve archaeological remains in situ without significant loss of information potential? Modern archaeology and heritage management needs to prepare for and respond to modern climate change, causing higher temperatures, increased and more concentrated precipitation events and changes from snow to rain which may lead to an irrevocable loss of information. This paper suggests sets of threshold levels and threat evaluations of heritage sites, possible mitigation and management strategies, on a basis of archaeological observations and results of palaeoecological and geochemical analyses of archaeological deposits from rural sites in northernmost Norway, combined with climate data and continuous monitoring of soil temperature, moisture and redox potential in sections. This data, collected in an interdisciplinary research project, constitutes the basic research material for evaluations of conservation state and preservation conditions. Decay studies indicate that many site types may be at risk with the predicted climate change. The results have consequences for heritage management of a large number of sites from all periods

Déclaration sur l’approche par l’archéologie sociale du changement climatique

Manifiesto sobre Arqueología Social del Cambio Climático aprobado en la Cumbre SACC celebrada en Kiel. Aprobado y firmado el 6 de septiembre de 2021.[ES] El SACC es un grupo independiente, constituido en Kiel, de investigadores e investigadoras que trabajan sobre cambio climático. El objetivo de SACC es reunir científicos y científicas internacionales y representantes de importantes organizaciones internacionales de las áreas de arqueología, paleoecología y gestión del patrimonio para con el fin de discutir y evaluar la contribución de la investigación arqueológica y paleo-ecológica para comprender la interrelación entre el cambio social, el cultural, el ecológico y el climático. Pretendemos resaltar cómo la arqueología, a través del estudio de la conducta adaptativa en el pasado, es capaz de reforzar tanto la resiliencia socio-ecológica de nuestras sociedades, como su capacidad adaptativa ante el actual cambio climático. Además, pretendemos contribuir a la comprensión del impacto del cambio climático en los yacimientos y sitios arqueológicos y patrimoniales, así como en los paisajes culturales, los museos, las colecciones y archivos patrimoniales. SACC celebrará cumbres cada dos años y emitirá una declaración o manifiesto al término de cada una de ellas. S ACC está organizada por un comité interino presidido por las personas convocantes del SACC 1.[EN] SACC is an independent group of researchers working on climate change in the past constituted in Kiel. The aim of SACC is to bring together international scientists and representatives of important international organisations in the fields of archaeology, paleoecology and heritage management to discuss and evaluate the contribution of archaeological and paleo-ecological research to understand the link between social, cultural, ecological and climatic change; and to highlight how archaeology, through the study of past adaptive behaviour, is able to enhance socio-ecological resilience of societies as well as their adaptive capacity to current climate change; furthermore, to contribute to the understanding of the impact of climate change on archaeological and heritage sites as well as on cultural landscapes, museums, collections, and archives. SACC will hold its summit every second year with a declaration at the end of each summit. SACC is organized by a steering committee chaired by the SACC 1 organisers.[FR] Le SACC est un groupe indépendant de chercheurs travaillant sur le changement climatique dans le passé, qui s’est formé à Kiel. L’objectif du S ACC est de réunir des scientifiques internationaux et des représentants d’organisations internationales importantes dans les domaines de l’archéologie, de la paléoécologie et de la gestion du patrimoine. Il a pour objectif de discuter et d’évaluer la contribution de la recherche archéologique et paléo-écologique à la compréhension du lien entre les changements sociaux, culturels, écologiques et climatiques et de souligner comment l’archéologie, par l’étude du comportement adaptatif du passé, est capable d’améliorer la résilience socioécologique des sociétés ainsi que leur capacité d’adaptation au changement climatique actuel. En outre, il contribue à la compréhension de l’impact du changement climatique sur les sites archéologiques et patrimoniaux ainsi que sur les paysages culturels, les musées, les collections et les archives. Le SACC tiendra son conseil tous les deux ans avec une déclaration à la fin de chaque conseil. Il est organisé par un comité de pilotage présidé par les organisateurs de SACC 1.Peer reviewe

Gravhaug og hulvei. E18-prosjektet, Eikeberg, 5/1, Tønsberg, Vestfold.

Uriversitetets kultulhistoriske museer (UKM) foretok i periodene 6.-16. juni og 25. juni-2. juli 2003 en arkeologisk undersøkelse på Eikeberg 5/1. Undersøkelsen inngår i E18-prosjektet, som er et forvaltningsinitiert utgravningsprosjekt. Bakgrunnen er at Statens Vegvesen planlegger bygging av ny E18 i Vestfold. Haugen på Eikeberg viste seg ved undersøkelsen å være en gravhaug med bevart sentralgrav fra eldre jernalder. Graven er datert ved hjelp av gjenstandene; en trelags avsatskam i bein, et mørkt gråbrunt bukskår fra leirkar med glattet utside samt en ring av tetningskitt fra en ume i organisk materiale. Graven lå veldig grunt, på toppen av en naturlig fjellknaus. Man har fyllt på ekstra stein mot nordøst og deretter lagt jord. På den måte har man fått maksimalt imponerende haug ut av minimalt arbeide. Lokaliteten inneholdt også en hulvei. Veiens forløp kunne sikkert bestemmes på de 12 sydligste meter, videre nordover var den mindre tydelig grunnet senere forstyrrelser. Snittet i veien avslørte en klassisk hulveisprofil. Den er trolig ikke påført materialer, bare trampet til. Veiens alder kunne ikke bestemmes, men dens umiddelbare nærhet til gravhaugen, samt forsøkene på å gjøre haugen mest mulig imponerende ut mot veien sannsynliggjør samtidighet. Prosjektleder: Lars Erik Gjerpe

Dyrkningsspor. Ramsum, 77/3, 8, Grytingen, 79/1, 4, 9,10,13 og Lund, 83/1, 3, 4,10, Stokke kommune, Vestfold.

I forbindelse med reguleringsplan for nytt byggefelt på Lundskogen-Grytingen (Ramsum 77/3, 8, Grytingen 79/1, 4, 9,10,13, og Lund 83/1, 3, 4,10), Stokke kommune, Vestfold, ble det i 2001 foretatt registrering for kulturminner i området. Oppdraget ble utført av fylkeskommunen. Man påviste da 23 rydningsrøyser og andre fossile dyrkningsspor. Etter registreringen ble en del av de registrerte kultuminner foreslått bevart i et samlet område SØ i reguleringsplanen. I desember 2002 anbefalte UKM at Riksantikvaren fattet vedtak om arkeologiske undersøkelser på de områder som søktes frigitt for bebyggelse (sak F 066/02). Tiltakshaver er Rasmussen & Skjelbred as., Storgata 16, 3160 Stokke. Tiltakshaver har betalt for undersøkelsen

Hulveier. E18-prosjektet, Bakskjul nedre, 135/1, Re, Vestfold

Undersøkelsen på Bakskjul ble gjennomført 17.-1-8. juni og 26. juni 2003. Den inngår i E18-prosjektet, som er et forvaltningsinitiert utgravningsprosjekt. Bakgrunnen er at Statens Vegvesen planlegger bygging av ny E18 i Vestfold. Lokaliteten hører inn under E 18-prosjektets satsningsområde om middelalder på landsbygden, med bakgrunn i en synfaring av området fra 1980-tallet. Ifølge synfaringen skulle det være en hustuft, trolig fra middelalder, dyrkningsspor samt en hulvei på stedet. Det ble lagt prøvesnitt i fomodete anlegg, og store deler av området ble gått over med metallsøker. Ut fra samtlige undersøkelsesmetoder konkludertes det at lokaliteten utelukkende var fra nyere tid og at videre undersøkelser ikke kunne foretas med hjemmel i Lov om kulturminner. Lokaliteten er ikke blitt innmålt og har ikke fått C-nr. ettersom det ikke foreligger noen funn eller prøver fra den. Prosjektleder: Lars Erik Gjerpe

Preserving Rural Settlement Sites in Norway? Investigations of Archaeological Deposits in a Changing Climate. Implications for Archaeological Heritage Management

Since the adoption of the Malta Convention (Council of Europe 1992), the strategy of cultural heritage management in many countries has changed from ex situ to in situ preservation of archaeological remains. The question is whether this change in strategy increases the protection or the risk of losing the undocumented heritage it was meant to protect? The strategy puts a large responsibility on present and future generations, as the concept of in situ preservation implies that the heritage sites remain unchanged ‘forever’. To ensure that in situ preservation may be considered a possibility, knowledge about the present state of preservation as well as the physical and chemical conditions for future preservation capacity is necessary. This accumulated knowledge is called environmental monitoring. The alternatives to in situ preservation are to simply let sites deteriorate and eventually disappear, or to preserve through detailed archaeological investigation and documentation, also called ex situ preservation or preservation by record. The possibilities, limitations and consequences of in situ site preservation are main topics of this work. The focus of this thesis is on three complex topics; in situ preservation of unsaturated archaeological deposits (discussed in chapters 2, 4, 5, 6 and 7), rural medieval archaeology (discussed in chapters 3, 4, 6 and 7) and effects of climate change on archaeological remains (discussed in chapters 2, 4, 5, 6 and 7), all within the context of Norwegian Cultural Heritage management and research. Specific aims of the present study are; • To which extent is archaeological contextual readability retained in rural archaeological deposits at different stages of degradation? • Which are the possible effects of the rates of degradation on their contextual readability? • Is it possible to define threshold levels in the archaeological deposits? • When archaeological observations are coupled with environmental parameters, can one define which parameters most affect the present conservation state and conditions for future in situ preservation of archaeological deposits in the unsaturated zone? • What may be the effects of climate change on these parameters? • How can studies of artefact preservation and microscopic and macroscopic subfossils contribute to evaluations of state of preservation? • Can degradation processes be curbed or mitigated? If so, which mitigation strategies may be required for the investigated sites? • How may this contribute to a decision support system for cultural heritage management? The results of the research presented here have demonstrated that it is possible to define parameters that most affect preservation of archaeological sites and it is possible to see effects of climate change on these parameters. That accentuates the importance of preparing strategies to deal with the effects of climate change on the preservation of cultural heritage sites. This work advocates the necessity for the development of sustainable mitigating actions for a number of different threat situations as exemplified in the threshold levels, and to evaluate the scientific potential of sites chosen for in situ preservation

Kaupangregistreringen høst 2005. Bosetningsspor og gravfelt. Bjønnes, 1031/2, Kaupang søndre, 1012/1, Kaupang nordre, 1029, 1, 4, 5, Lamøya, 1030/1, Larvik kommune, Vestfold.

Denne rapport foreligger som en tilleggsrapport til rapporten av Steinar Kristensen (2005) om registreringene i samme område våren 2005. Registreringene på Kaupangområdet høsten 2005 i form av maskinell sjakting var svært omfattende. Til sammen ble det gravd 227 sjakter og avdekket totalt 17225m2. Det utgjør omtrent 29 % av den del av undersøkelsesområdet som skulle sjaktes, noe som må anses for å være en høy undersøkelsesgrad på registreringsnivå. Det er registrert i alt 52 anlegg fordelt på minst to hus (28 stolpehull), 8 kokegroper, samt 10 sikre og 2 mulige gravminner (hvorav 8 sikre og 2 mulige fotgrøfter, 1 flatmarksgrav og 1 overpløyd gravrøys). Det er således registrert i alt 10 nye automatisk fredete lokaliteter; 2 områder med bosetningsspor med blant annet hustomter, 2 felt med kokegroper hvorav et trolig kan knyttes til et slettet gravfelt, 2 enkeltliggende kokegroper, 3 områder med ovepløyde/utpløyde graver som ligger inntil to områder med bevarte gravhauger, samt 1 mulig utpløyd grav. De viktigste resultatene av registreringen er: • Grensen for svartsjordsområdet på Kaupang er utvidet i nordenden som følge av funn fra registreringen. I dette området er det også funnet eldre bosetningsspor som ligger delvis under svartjordslaget. Dette omfatter blant annet et kraftig langhus (hus 1) som er ca. 7 m bredt og 34 m langt, båret av stolper i store, steinskodde stolpehull. Dette huset ligger delvis under ytterkanten av det bevarte svartjordslagets nordgrense. • Løsfunn fra yngre steinalder på Kaupang søndre 1012/2 ses i sammenheng med registreringen av steinalderlokaliteter funnet våren 2005. • Spesielt på Lamøya,1030/1, ble det gjort funn av mange gravminner under dyrket mark. Dette sannsynliggjør at det opprinnelig har vært snakk om et stort, sammenhengende gravfelt på Lamøya for bebyggelsen fra jemalder og vikingtid på Kaupang. Det er foretatt to C14-datering: 1 kokegrop utenfor hus 1 er datert til 1200 +/-40 BP (Beta nr. 215567). 1 stolpehull i hus 2 er datert til 2490 +/-40 BP (Beta nr. 215568). Prosjektleder: Inger M. Berg-Hansen