Voluntary movement frequencies in submaximal one- and two-legged knee extension exercise and pedaling

Understanding of behavior and control of human voluntary rhythmic stereotyped leg movements is useful in work to improve performance, function, and rehabilitation of exercising, healthy, and injured humans. The present study aimed at adding to the existing understanding within this field. To pursue the aim, correlations between freely chosen movement frequencies in relatively simple, single-joint, one- and two-legged knee extension exercise were investigated. The same was done for more complex, multiple-joint, one- and two-legged pedaling. These particular activities were chosen because they could be considered related to some extent, as they shared a key aspect of knee extension, and because they at the same time were different. The activities were performed at submaximal intensities, by healthy individuals (n=16, thereof 8 women; 23.4±2.7 years; 1.70±0.11 m; 68.6±11.2 kg).High and fair correlations (R-values of 0.99 and 0.75) occurred between frequencies generated with the dominant leg and the nondominant leg during knee extension exercise and pedaling, respectively. Fair to high correlations (R-values between 0.71 and 0.95) occurred between frequencies performed with each of the two legs in an activity, and the two-legged frequency performed in the same type of activity. In general, the correlations were higher for knee extension exercise than for pedaling. Correlations between knee extension and pedaling frequencies were of modest occurrence.The correlations between movement frequencies generated separately by each of the legs might be interpreted to support the following working hypothesis, which was based on existing literature. It is likely that involved central pattern generators (CPGs) of the two legs share a common frequency generator or that separate frequency generators of each leg are attuned via interneuronal connections. Further, activity type appeared to be relevant. Thus, the apparent common rhythmogenesis for the two legs appeared to be stronger for the relatively simple single-joint activity of knee extension exercise as compared to the more complex multi-joint activity of pedaling. Finally, it appeared that the shared aspect of knee extension in the related types of activities of knee extension exercise and pedaling was insufficient to cause obvious correlations between generated movement frequencies in the two types of activities

Lærerens arbeid for å fremme elevers lesemotivasjon

Denne oppgaven er en del av min mastergrad i skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i begynneropplæring ved OsloMet – Storbyuniversitet. Masteravhandlingen handler om leseopplæring og motivasjon på 1. trinn i grunnskolen, og tittelen er «lærerens arbeid for å fremme elevers lesemotivasjon». Begynneropplæringen i lesing har stor betydning for tilegnelsen av gode leseferdigheter, og elevenes motivasjon for lesing. Studiens formål har vært å undersøke læreres perspektiv på hva som er viktig for å fremme lesemotivasjon i leseopplæringen på 1. trinn. Med utgangspunkt i dette bygger studien på følgende problemstilling: ”Hva vektlegger lærere i første klasse for å fremme lesemotivasjon hos elevene, og på hvilken måte samsvarer deres praksis med relevant teori og forskning på området?” For å belyse problemstillingen ble det benyttet kvalitativt casestudie. Data ble samlet inn gjennom intervju og observasjon av tre lærere som arbeider på 1. trinn i inneværende skoleår. Datamaterialet presenteres i lys av teori om leseopplæring og lesemotivasjon. Oppgavens teoretiske fundament for motivasjon bygger på forventning om lesemestring (Bandura, 1997) og behov for kompetanse, tilhørighet og autonomi (Deci & Ryan, 2002). Resultatene i denne studien viser at forskningsdeltakerne legger vekt på flere like elementer i leseopplæringen for å fremme lesemotivasjon. Alle deltakerne vektlegger: 1) mestring og variasjon 2) opplevd verdi i lesing og 3) valg og litteraturmuligheter. Forskningsprosjektet har belyst hva lærere vektlegger i den første leseopplæringen for å fremme lesemotivasjon, og målet med studien har vært å gi innsikt og økt kunnskap om et viktig tema. Resultatene i studien viser også at elevene ved skolestart ofte er motiverte, og dette kan ha betydning for lærerens arbeid med lesemotivasjon på første trinn

Ungdom og unge voksnes subjektive opplevelser av digitalt selvskadeinnhold - en metasyntese

Bakgrunn: Omfanget av selvskadeinnhold på internett, og en mulig økning i selvskade, vekker bekymring om skadelige konsekvenser for unge som skader seg selv. Eksisterende forskning, som i stor grad er basert på kvantitativ metodologi, har identifisert både mulige risikoer og fordeler ved ungdom og unge voksnes involvering med digitalt selvskadeinnhold. Kvalitative studier, som fremhever subjektiv erfaring og bidrar til innsikt i de unges egne opplevelser, har vært lite vektlagt i eksisterende oversiktsstudier. Formål: Denne studien har som formål å syntetisere og oppsummere kvalitativ forskning på ungdom og unge voksnes subjektive opplevelser av digitalt selvskadeinnhold, og utvikle nye teoretiske begreper som bidrar til økt forståelse av involvering med digitalt selvskadeinnhold fra de unges eget perspektiv. Metode: Studien er en metasyntese med metaetnografi som metode. Systematisk litteratursøk, planlagt og gjennomført av min hovedveileder, og seleksjon av studier mot inklusjons- og eksklusjonskriterier førte til at 16 kvalitative studier ble inkludert i metasyntesen. Funnene fra de inkluderte studiene ble analysert videre og syntetisert. Resultater: Videre analyse og syntese av funn resulterte i tre metatemaer: 1. Fellesskap – digital involvering med andre som skader seg, 2. Mestring og selvutvikling – digital involvering reduserer selvskade og 3. Forverring – digital involvering fører til redusert ytre innflytelse og normalisering av selvskade. Diskusjon: Metasyntesens funn støtter eksisterende forskning, som har funnet at involvering med digitalt selvskadeinnhold har både positive og negative aspekter. Samtidig kan funnene bidra til nyansering av forskningen ved å vektlegge subjektiv erfaring og variasjon i de unges opplevelser. Involvering med digitalt selvskadeinnhold, og med andre som skader seg, ble drøftet i lys av utviklingsprosesser i perioden som ungdom og ung voksen, manglende hjelpesøking i helsetjenester, selvskadens funksjoner, stigmatisering av selvskade og mulig risiko for smitte, forsterkning og forverring. Konklusjon: På tvers av inkluderte studier opplevde ungdom og unge mennesker at involvering med digitalt selvskadeinnhold, og i digitale felleskap, særlig reduserte ensomhet. Involveringen med digitalt selvskadeinnhold, og med andre som skader seg, kan forstås i en kontekst av utviklingsprosesser relatert til selvet, identitet og evnen til å etablere meningsfulle relasjoner, interpersonlig intimitet og tilhørighet til et fellesskap, i perioden som ungdom og ung voksen. Anonym digital interaksjon med andre som skader seg kan ses som å fylle mangler i interaksjon med andre utenfor internett, som skyldes skam, stigma og behov for å beskytte seg selv eller andre. For unge kan digital involvering med selvskadeinnhold og andre som skader seg være en måte å møte sosiale og utviklingsmessige behov, eller behov for støtte og hjelp, som de opplever ikke kan møtes på andre måter. Baksiden er at involveringen kan føre til forverring av selvskade

Hva kjennetegner forskning på lærerrollen under Kunnskapsløftet? En forskningskartlegging av studier av norske lærere, lærerstudenter og lærerutdannere

Den norske lærerrollen har blitt påvirket av en rekke utviklingstrekk siden årtusenskiftet. I denne artikkelen undersøker vi hva som kjennetegner forskning på lærerrollen publisert siden innføringen av Kunnskapsløftet. Vi beskriver tematiske, metodiske og analytiske egenskaper ved forskningsfeltet, basert på en systematisk forskningskartlegging av tidsskriftsartikler publisert mellom 2007 og 2016 med norske lærere, lærerstudenter og lærerutdannere som informanter. Et hovedfunn er at forskningen i stor grad er orientert mot læreres praksis, mens andre aspekter av lærerrollen er mindre belyst. Avslutningsvis diskuterer vi implikasjoner for forholdet mellom forsknings- og praksisfeltet

Hva kjennetegner forskning på lærerrollen under Kunnskapsløftet? En forskningskartlegging av studier av norske lærere, lærerstudenter og lærerutdannere

Den norske lærerrollen har blitt påvirket av en rekke utviklingstrekk siden årtusenskiftet. I denne artikkelen undersøker vi hva som kjennetegner forskning på lærerrollen publisert siden innføringen av Kunnskapsløftet. Vi beskriver tematiske, metodiske og analytiske egenskaper ved forskningsfeltet, basert på en systematisk forskningskartlegging av tidsskriftsartikler publisert mellom 2007 og 2016 med norske lærere, lærerstudenter og lærerutdannere som informanter. Et hovedfunn er at forskningen i stor grad er orientert mot læreres praksis, mens andre aspekter av lærerrollen er mindre belyst. Avslutningsvis diskuterer vi implikasjoner for forholdet mellom forsknings- og praksisfeltet

Hva kjennetegner forskning på lærerrollen under Kunnskapsløftet? En forskningskartlegging av studier av norske lærere, lærerstudenter og lærerutdannere

Den norske lærerrollen har blitt påvirket av en rekke utviklingstrekk siden årtusenskiftet. I denne artikkelen undersøker vi hva som kjennetegner forskning på lærerrollen publisert siden innføringen av Kunnskapsløftet. Vi beskriver tematiske, metodiske og analytiske egenskaper ved forskningsfeltet, basert på en systematisk forskningskartlegging av tidsskriftsartikler publisert mellom 2007 og 2016 med norske lærere, lærerstudenter og lærerutdannere som informanter. Et hovedfunn er at forskningen i stor grad er orientert mot læreres praksis, mens andre aspekter av lærerrollen er mindre belyst. Avslutningsvis diskuterer vi implikasjoner for forholdet mellom forsknings- og praksisfeltet.Nøkkelord: forskningskartlegging, kunnskapsoppsummering, lærerrollen, lærerprofesjonalitetWhat characterises research on teacher roles during the Knowledge Promotion? A systematic review of studies of Norwegian teachers, student teachers and teacher educatorsAbstractNorwegian teacher roles have been affected by a range of developments since the turn of the century. In this article, we examine the characteristics of research on teacher roles, published since the introduction of the Knowledge Promotion curriculum. We describe thematic, methodological and analytical characteristics of the research field, based on a systematic, configurative literature review of journal articles published between 2007 and 2016 that include Norwegian teachers, student teachers, and teacher educators as informants. A main finding is that the research literature is primarily oriented towards teachers' professional practice, whereas other aspects of teacher roles have received less attention. In conclusion, we discuss implications for the relationship between the field of research and the field of practice.Keywords: systematic review, literature review, teacher roles, teacher profes-sionalis

Pro Pelo SB med MeltWire

Did you know that plastic is one of the biggest environmental challenges we face? It is estimated that by 2050 the sea will contain more plastic than fish. In addition, about 29,500 tonnes of plastic waste are thrown each year, 80% of which are transported to Germany or Sweden for recycling. What many don't think about is that this is not as environmentally friendly as everyone wants to believe. Huge amounts of Co2 is emitted into the atmosphere during transport itself. MeltWire wants to change this. We will collect plastic waste from local industry, thus making recycling of plastic sustainable, in addition we will get payed for it. The companies that process the plastic type we are going to use in our product struggles to get rid of the residual material that is considered as special waste. Since many of them today pay good money to get the plastic removed, this is a great opportunity for us. We are also helping to extend the life cycle of plastic that has a long breakdown time and give the old plastic a new life as part of a new and creative trend, namely 3D printing. In 2015, around 278,000 printers were sold worldwide and it is predicted that this figure will double annually by 2019. By recycling and melting residual plastics from the manufacturing industry, we will make plastic filaments used in such 3D printers. By doing this, we will save the environment for huge amounts of Co2 emissions, but also help less plastic waste reach the water. In fact, 15 tonnes of plastic are dumped into the sea every minute. We will pick up residual plastic locally, we have also come into contact with local players in 3D printing. These will be testing and quality testing our product. Since we have an exciting business model, it also makes us lucrative in terms of earnings and revenue, since we do not pay for raw materials, we have big margins which make us very profitable. And it is even possible that once again we have a higher result than we have sales

Hva kjennetegner forskning på norske lærere under Kunnskapsløftet?

Formålet med denne forskningskartleggingen har vært å beskrive forskningsfeltet på lærerrollen i Norge under Kunnskapsløftet som utdanningsreform og hva dette kan fortelle oss om lærerrollen i dag. Hvilken forskning finnes? Hva kjennetegner den? Forskningskartleggingen er et resultat av arbeidet til Ekspertgruppa for lærerrollen nedsatt av KD i juli 2015 og mandatets etterspørsel etter en beskrivelse og analyse av lærerrollen i dag