Forslag til variabler for økologisk kvalitet for lokaliteter av forvaltningsrelevant marin natur

Denne rapporten diskuterer og komme med forslag variabler for å fastsette økologisk kvalitet for de marine naturtypene og naturenhetene presentert i Bekkby m.fl. (2021). Alternative variabler, standardiserte kriterier og terskelverdier for tilstand og naturmangfold har blitt diskutert, og definert der dette har vært mulig. Hensikten med å fastsette lokalitetskvalitet i forbindelse med kartlegging er å få frem forskjeller i økologiske kvaliteter mellom ulike lokaliteter av samme naturenhet.publishedVersio

Feltveileder for Kartlegging av marin naturvariasjon etter NiN (2.2.0).

Formålet med veilederen Veilederens hovedformål er å bidra til at resultatene av praktisk kartlegging i sjø i henhold til NiNs type og beskrivelsessystem blir så gode som mulig og sammenlignbare på tvers av kartleggere. Dette innebærer å beskrive hvordan, og i hvilken grad, den observerte naturvariasjonen bør forenkles under kartlegging. Veilederen skal oppsummere den kunnskapen som trengs for å kartlegge i sjø etter NiN, og i overenstemmelse med prinsippene som er omtalt i hovedveilederen (Bryn m. fl. 2018). Feltveilederen skal gi de generelle rammene for NiN-kartlegging i sjø, inkludert metodikk og verktøy, og har kartleggere som målgruppe. Denne feltveilederen dekker NiNs natursystemnivå med tilhørende type- og beskrivelsessystem for saltvannsbunnsystemer og marine vannmasser, og omfatter ikke andre deler av NiN. Veilederens Del D gir en beskrivelse av de ulike marine hovedtypene og miljøvariablene (LKMene) som definerer typeinndelingen. Denne delen gir også en veiledning til kartlegging av de ulike marine naturtypene på natursystemnivået for målestokkene 1:5 000, 1:20 000 og 1:100 000, i enkelte tilfeller også for målestokkene 1:500 og 1:2 500 (som er spesielt relevant for Fast fjærebeltebunn og evt. andre naturtyper som har liten arealutbredelse og som lar seg avgrense direkte i felt). Hovedveilederen (Bryn m. fl. (2018)) skisserer noen sentrale forutsetninger som en veileder for kartlegging av naturtyper avhenger av, blant annet at det finnes et type- og beskrivelsessystem som er tilpasset praktisk kartlegging. Det betyr at det må finnes tilstrekkelig erfaring med praktisk bruk av systemet. Disse forutsetningen er i all hovedsak ikke oppfylt for kartlegging i sjø. Det er derfor viktig å presisere at dette er en første-generasjons veileder for kartlegging i sjø etter NiN (versjon 2.2.0) på natursystemnivå. Etter hvert som denne veilederen testes i felt, vil erfaringer høstes og bidra til en videre utvikling og en revidering basert på nye erfaringer og evt. nye metoder som måtte utvikles.Feltveileder for Kartlegging av marin naturvariasjon etter NiN (2.2.0).publishedVersio

Forslag til forvaltningsrelevante marine naturenheter

Regjeringen ønsker å prioritere kartlegging av naturtyper som enten er truet, viktige for mange arter, dekker sentrale økosystemfunksjoner, eller er spesielt dårlig kartlagt. En marin faggruppe ble nedsatt for å operasjonalisere kriteriene og bruke disse til å velge ut forvaltningsrelevant marin natur ved bruk av NiN-systemet.publishedVersio

Feltbasert kunnskap, metodikk og kriterier for økologisk kvalitet til et utvalg av marine naturtyper

Prosjektleder/Hovedforfatter Eli RindeVi kommer her med innspill til utvikling av metodikk og kriterier for kartlegging og fastsettelse av økologisk kvalitet til et utvalg av marine naturtyper basert på feltundersøkelser. De utvalgte naturtypene er ålegrasenger, sukkertareskog, muslingbunner (både blåskjellbunner og flatøstersbanker), helofytt-saltvannssumper og ruglbunner. Undersøkelsene av ålegrasenger og sukkertareskog hadde fokus på å identifisere eventuelle sesongvariasjoner i egenskaper knyttet til naturmangfold og tilstand. For alle naturtypene har vi basert på feltundersøkelsene og tidligere verdikriterier for naturmangfold, vurdert hvilke egenskaper som egner seg som primær- og sekundærvariabler for naturmangfold og tilstand. Ruglbunner ble undersøkt ved Vega (Nordland), og de øvrige naturtypene hovedsakelig i Oslofjorden. Blåskjellbanker ble undersøkte både i Oslofjorden, Sør-Norge og ved Vega.publishedVersio

A simplified frailty score predicts survival and can aid treatment-intensity decisions in older patients with DLBCL

Diffuse large B-cell lymphoma (DLBCL) patients have a median age of 70 years. Yet, empirical knowledge on treatment for older patients is limited as they are frequently excluded from clinical trials. We aimed to construct a simplified frailty score and examine survival and treatment-related mortality (TRM) according to frailty status and treatment intensity in an older, real-world DLBCL population. All patients ≥70 years diagnosed with DLBCL 2006-2016 in south-eastern Norway (n=784) were included retrospectively, and divided into a training (n=522) and validation cohort (n=262). We constructed and validated a frailty score based on geriatric assessment variables, and examined survival and TRM according to frailty status and treatment. The frailty score identified three frailty groups with distinct survival and TRM, independent of established prognostic factors (2-year overall survival (OS) fit 82%, unfit 47%, frail 14%, P80%) was associated with better survival than attenuated R-CHOP (2-year OS 86% vs 70%, P=0.012), also in adjusted analysis. For unfit and frail patients, full-dose R-CHOP was not superior to attenuated R-CHOP, while an anthracycline-free regimen was associated with poorer survival in adjusted analyses. A simplified frailty score identified unfit and frail patients with higher risk of death and TRM, which can aid treatment intensity decisions in older DLBCL patients. In this study, fit patients benefit from full-dose R-CHOP, while unfit and frail patients have no benefit of full-dose R-CHOP over R-miniCHOP. An online calculator for assessment of the frailty score is available at https://wide.shinyapps.io/app-frailty

Forslag til metodikk for å vurdere økologisk kvalitet for lokaliteter av forvaltningsrelevante marine naturenheter

Denne rapporten diskuterer og komme med forslag variabler for å fastsette økologisk kvalitet for de marine naturtypene og naturenhetene presentert i Bekkby m.fl. (2021). Alternative variabler, standardiserte kriterier og terskelverdier for tilstand og naturmangfold har blitt diskutert, og definert der dette har vært mulig. Hensikten med å fastsette lokalitetskvalitet i forbindelse med kartlegging er å få frem forskjeller i økologiske kvaliteter mellom ulike lokaliteter av samme naturenhet. Dette arbeidet har vært tett knyttet til flere avsluttede og pågående prosjekter. Det er viktig at elementene som velges som en del av økologisk kvalitet lar seg kartlegge med metodikk og utstyr som er tilgjengelige i dag, enten gjennom feltarbeid, modellering eller andre teknikker. Dette for at kartleggingen skal kunne utføres på en relativt kostnadseffektiv måte og dekke relevante områder for forvaltningen innenfor budsjettstørrelser som det er vanlig å operere innenfor i dag. Dette har faggruppen hatt i bakhodet når kriterier for lokalitetskvalitet og tilhørende trinninndeling har blitt diskutert. Rapporten er ikke en kartleggingsveileder og beskriver derfor ikke hvordan (eller når) forekomstene og variablene skal kartlegges i felt. Faggruppen forutsetter at feltkartleggere gjør seg godt kjent med definisjonene av naturenhetene og de foreslåtte variablene, basistrinnene og trinninndelingene som det finnes definisjoner og metodikk for.Forslag til metodikk for å vurdere økologisk kvalitet for lokaliteter av forvaltningsrelevante marine naturenheterpublishedVersio

Utvikling av kartleggingsmetodikk og kriterier for lokalitetskvalitet for marine naturtyper.

Prosjektleder Eli RindeDette arbeidet er en videreføring av påbegynt arbeid fra 2020 og 2021 knyttet til kunnskap og metodeutvikling for kartlegging av marine naturtyper og for å kunne beskrive naturtypelokaliteters økologiske kvalitet. Arbeidet i 2022 har hatt søkelys på grunn bløtbunn, ålegrasenger og andre undervannsenger, tangsamfunn, sukkertareskog, stortareskog, ruglbunner, helofyttsaltvannssump,sterke tidevannsstrømmer og korallrev/sjøfjærsamfunn. I Oslofjorden har tidligere kartlagte forekomster av enkelte naturtyper, blitt re-kartlagt.MiljødirektoratetpublishedVersio