Tiltaksrettet overvåking av Årdalsfjorden i henhold til vannforskriften. Overvåking for Hydro Aluminium Årdal Karbon, Hydro Aluminium Årdal Metallverk og Norsun

Alle de fem sedimentstasjonene klassifiseres til «moderat økologisk tilstand» og «ikke god kjemisk tilstand». Bunnfauna gir god tilstand, men overskridelser av EQS-verdien for flere vannregionspesifikke stoffer (hovedsakelig PAH-forbindelser) trekker tilstandsklassen ned til «moderat». Det var avtagende konsentrasjoner av disse stoffene i sedimentet med økende avstand fra utslippet. Samtlige sedimentstasjoner klassifiseres til å være i «ikke god kjemisk tilstand» pga. overskridelse av EQS-verdiene for EUs prioriterte miljøgifter, deriblant en rekke PAH-forbindelser, samt nikkel på den innerste stasjonen AR4. Alle biotastasjonene får også «ikke god kjemisk tilstand». Konsentrasjonen av kadmium i o-skjell overskrider EQS på alle stasjonene, samt PAH-forbindelser på G2 og G4. På biotastasjonene er det ikke gjort noen undersøkelser av biologiske kvalitetselementer, og økologisk tilstand kan ikke klassifiseres. Det er imidlertid overskridelser av flere vannregionspesifikke stoffer på alle stasjonene, bl.a. sink i o-skjell. Det var også overskridelser for kobber og arsen på flere stasjoner. Det var store overskridelser av EQS-verdien for PAH16 på de tre innerste stasjonene. For PAH-forbindelsene er det en tydelig konsentrasjonsgradient, med lavere konsentrasjoner med økende avstand fra utslippspunktet. Bunnfauna viste «god tilstand» på alle stasjoner. Faunaen var moderat til middels artsrik, og med normale individmengder. Faunasammensetningen besto bl.a. av flere tallrike sensitive arter. På stasjon R10 og ÅB11 var det noe større innslag av tolerante og opportunistiske arter enn på de tre øvrige. Totalt sett virker ikke bunnfaunaen å være påvirket av utslippene av suspendert stoff.Hydro Aluminium Årdal Karbon, Hydro Aluminium Årdal Metallverk og Norsu

Overvåking av Ytre Oslofjord 2014-2018. Tilførsler og undersøkelser i vannmassene i 2017. Fagrapport

Overvåkningsprogrammet av vannmassene i Ytre Oslofjord fremskaffer informasjon om miljøtilstand og tilførsler, med fokus på næringssalter (eutrofi). Rapporten beskriver tilførsler for 2016 samt undersøkelser og resultater for planteplankton, hydrofysiske og hydrokjemiske forhold i 2017. Vinteren 2016/2017 fant det ikke sted noen større utskiftning av bunnvannet i randsonen og i de mer lukkede fjordene. Stasjoner nærmere hovedfjorden hadde utskiftning av bunnvannet i perioden. Næringssaltnivåene var i vinterperioden lavere eller likt med 2016, mens sommerverdiene var noe høyere. Ved Leira, Larviksfjorden og Sandefjordsfjorden var det vinterstid betydelig lavere nitratkonsentrasjoner enn tidligere år. Sannsynlig årsak er vinterproduksjon av planteplankton før våroppblomstringen. Økningen i næringssalter sommerstid er forårsaket av økt avrenning. Ved Sandefjordsfjorden og Kippenes ble det i juli registrert økning i næringssalter samtidig med en økning i saltholdigheten i overflaten. Innblanding av næringsrikt vann fra underliggende vannlag til overflaten forklarer observerte endringer.Overvåking av Ytre Oslofjord 2014-2018. Tilførsler og undersøkelser i vannmassene i 2017. FagrapportpublishedVersio

Årsovervåking med FerryBox og satelllittdata – Indre Oslofjord 2023 – datarapport

Prosjektleder: Wenche EikremDenne rapporten presenterer resultatene fra årsovervåkingen 2023 utført for Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord i 2023 med bruk av NIVAs FerryBox system for måling og prøveinnsamling og fjernmålingsdata fra Copernicus-satellittene Sentinel-2 og 3. Høyoppløselige sensor-data fra FerryBox med observasjoner hver andre dag illustrerer frekvensen og intensiteten til algeblomstringene i fjorden godt og viser at de kan ha en varighet på under 2 uker. Med månedlig prøvetagning kan man miste informasjon om flere oppblomstringer. De øvrige sensordataene viser utviklingen av andre miljø- og klimavariabler. Satellittdata gir en god romslig dekning av fjorden og gjør det mulig å følge utviklingen av klorofyll-a i tid og rom. For mange stasjoner kunne antallet observasjoner fordobles og for andre med få eller ingen in situ observasjoner gir satellitt nye data. Samsvaret mellom satellittdata og in situ data var god. Temperaturen i Vestfjorden var som lavest i januar og som varmest i månedsskiftet juni/juli. Saltholdigheten i overflaten varierer mellom årstidene og fra år til år avhengig av mengden nedbør. 2023 var nedbørsrikt år med lav saltholdighet i vår, sommer og spesielt i høstmånedene. Næringssaltverdiene var høyest på vinteren og i forbindelse med ekstremværet «Hans» ble det målt høye konsentrasjoner av løst organisk karbon (august-oktober), og total nitrogen og total fosfor i august. Det var en kraftig våroppblomstring av kiselalger i den sentrale delen av indre Oslofjorden i mars og en betydelig kiselalgeoppblomstring i oktober i kjølvannet av ekstremværet «Hans».Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre OslofjordpublishedVersio

Marine phytoplankton community data and corresponding environmental properties from eastern Norway, 1896–2020

Time series are essential for studying the long-term effects of human impact and climatic changes on the natural environment. Although data exist, no long-term phytoplankton dataset for the Norwegian coastal area has been compiled and made publicly available in a standardised format. Here we report on a compilation of phytoplankton data from inner Oslofjorden going back more than a century. The database contains 605 sampling events from 1896 to 2020, and environmental data has also been provided when available. Although the sampling frequency has varied over time, the high taxonomic quality and relatively similar methodology make it very useful. For the last 15 years (2006–2020), the sampling frequency has been almost monthly throughout the year. This dataset can be used for time series analysis to understand community structure and changes over time. It can also be used to study common taxa’ responses to environmental variables and changes, seasonal or annual species diversity and be useful for developing ecological indicators.publishedVersio

CDOM absorption properties of natural water bodies along extreme environmental gradients

We present absorption properties of colored dissolved organic matter (CDOM) sampled in six different water bodies along extreme altitudinal, latitudinal, and trophic state gradients. Three sites are in Norway: the mesotrophic Lysefjord (LF), Samnangerfjord (SF), and Røst Coastal Water (RCW); two sites are in China: the oligotrophic Lake Namtso (LN) and the eutrophic Bohai Sea (BS); and one site is in Uganda: the eutrophic Lake Victoria (LV). The site locations ranged from equatorial to subarctic regions, and they included water types from oligotrophic to eutrophic and altitudes from 0 m to 4700 m. The mean CDOM absorption coefficients at 440 nm [ a CDOM (440) aCDOM(440) ] and 320 nm [ a CDOM (320) aCDOM(320) ] varied in the ranges 0.063–0.35 m −1 −1 and 0.34–2.28 m −1 −1 , respectively, with highest values in LV, Uganda and the lowest in the high-altitude LN, Tibet. The mean spectral slopes S 280−500 S280−500 and S 350−500 S350−500 were found to vary in the ranges of 0.017–0.032 nm −1 −1 and 0.013–0.015 nm −1 −1 , respectively. The highest mean value for S 280−500 S280−500 as well as the lowest mean value for S 350−500 S350−500 were found in LN. Scatter plots of S 280−500 S280−500 versus a CDOM (440) aCDOM(440) and a CDOM (320) aCDOM(320) values ranges revealed a close connection between RCW, LF, and SF on one side, and BS and LV on the other side. CDOM seems to originate from terrestrial sources in LF, SF, BS, and LV, while RCW is characterized by autochthonous-oceanic CDOM, and LN by autochthonous CDOM. Photobleaching of CDOM is prominent in LN, demonstrated by absorption towards lower wavelengths in the UV spectrum. We conclude that high altitudes, implying high levels of UV radiation and oligotrophic water conditions are most important for making a significant change in CDOM absorption properties.publishedVersio

Årsovervåking med FerryBox - Indre Oslofjord 2017 Year: 2017

Prosjektleder Kai SørensenHer rapporteres resultatene fra 2017 for årsovervåkingen med FerryBox i Indre Oslofjord for 2017. Undersøkelsene omfatter fysiske, kjemiske og biologiske forhold målt med FerryBox om bord på MS Color Fantasy. Målingene omfatter sensormålinger mellom 59.7-59.9 °N i Vestfjorden, og vannprøvetakinger på stasjonen Dk1 tatt ved hjelp av en automatisk prøvetaker om bord på fartøyet. Året var preget av sesongmessige variasjoner i temperatur og saltholdighet. Klorofyll a mengden i produksjonsperioden lå mellom 1 og 6.5 μg klorofyll a L-1 med en biomasse maksimum i mars målt som cellekarbon.Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre OslofjordpublishedVersio

Årsovervåking med FerryBox - Indre Oslofjord 2018 - Datarapport

Her rapporteres resultatene fra 2018 for årsovervåkingen med FerryBox i Indre Oslofjord for 2018. Undersøkelsene omfatter fysiske, kjemiske og biologiske forhold målt med FerryBox om bord på MS Color Fantasy. Målingene omfatter sensormålinger mellom 59.7-59.9 °N i Vestfjorden, og vannprøvetakinger på stasjonen Dk1 tatt ved hjelp av en automatisk prøvetaker om bord på fartøyet. Året var preget av sesongmessige variasjoner i temperatur og saltholdighet, med en relativt lang periode med lav saltholdighet. Klorofyll a mengden i produksjonsperioden lå mellom <0,3 og 10,0 μg klorofyll a L-1 med en biomasse maksimum i mars

Tiltaksrettet overvåking av Årdalsfjorden i henhold til vannforskriften. Overvåking for Hydro Aluminium Årdal Karbon, Hydro Aluminium Årdal Metallverk og Norsun

Alle de fem sedimentstasjonene klassifiseres til «moderat økologisk tilstand» og «ikke god kjemisk tilstand». Bunnfauna gir god tilstand, men overskridelser av EQS-verdien for flere vannregionspesifikke stoffer (hovedsakelig PAH-forbindelser) trekker tilstandsklassen ned til «moderat». Det var avtagende konsentrasjoner av disse stoffene i sedimentet med økende avstand fra utslippet. Samtlige sedimentstasjoner klassifiseres til å være i «ikke god kjemisk tilstand» pga. overskridelse av EQS-verdiene for EUs prioriterte miljøgifter, deriblant en rekke PAH-forbindelser, samt nikkel på den innerste stasjonen AR4. Alle biotastasjonene får også «ikke god kjemisk tilstand». Konsentrasjonen av kadmium i o-skjell overskrider EQS på alle stasjonene, samt PAH-forbindelser på G2 og G4. På biotastasjonene er det ikke gjort noen undersøkelser av biologiske kvalitetselementer, og økologisk tilstand kan ikke klassifiseres. Det er imidlertid overskridelser av flere vannregionspesifikke stoffer på alle stasjonene, bl.a. sink i o-skjell. Det var også overskridelser for kobber og arsen på flere stasjoner. Det var store overskridelser av EQS-verdien for PAH16 på de tre innerste stasjonene. For PAH-forbindelsene er det en tydelig konsentrasjonsgradient, med lavere konsentrasjoner med økende avstand fra utslippspunktet. Bunnfauna viste «god tilstand» på alle stasjoner. Faunaen var moderat til middels artsrik, og med normale individmengder. Faunasammensetningen besto bl.a. av flere tallrike sensitive arter. På stasjon R10 og ÅB11 var det noe større innslag av tolerante og opportunistiske arter enn på de tre øvrige. Totalt sett virker ikke bunnfaunaen å være påvirket av utslippene av suspendert stoff.Hydro Aluminium Årdal Karbon, Hydro Aluminium Årdal Metallverk og Norsu

Overvåking av Ytre Oslofjord 2014-2018. Tilførsler og undersøkelser i vannmassene i 2014. Fagrapport.

Overvåkingsprogrammet av vannmassene i Ytre Oslofjord skal fremskaffe informasjon om miljøtilstand og tilførsler til området, med fokus på næringssalter (eutrofi). Rapporten beskriver tilførsler for 2013 samt presenterer undersøkelser og resultater for planteplankton, hydrofysiske og hydrokjemiske forhold i 2014. Jordbruk er største kilde for tilførsler av fosfor og nitrogen. Befolkning, industri og «natur» er omtrent like store når det gjelder fosfor. For nitrogen er industri den minste. Numedalslågen viser en økende trend for transport av nitrogen, mens Skiensvassdraget viser minkende trend. Vintertemperaturen i 2014 var omtrent på nivå med de senere årene, mens Skagerrak hadde relativt høy temperatur på våren. Temperaturen var godt over langtidsgjennomsnittet om sommeren og utover høsten. Moderate utskiftninger av bunnvann ble registrert i en rekke av sidefjordene i løpet av vinteren og våren, mens sidefjorder med grunne terskler som Iddefjorden ikke har hatt utskiftning av bunnvannet siden vinteren 2010. Sommer og høst hadde forholdsvis høy biomasse av planteplankton, og minimumskonsentrasjon av oksygen i bunnvannet var lavere enn i 2013. Konsentrasjon av nitrogen om vinteren var stort sett som tidligere år. I tilknytning til perioder med avrenning og reduserte saltholdig-heter i overflaten om sommeren og høsten ble det registrert økning i nitrogen- og silikatkonsentrasjonen. Ved de indre og vestlige stasjonene var det korte perioder med innblanding av intermediært vann som resulterte i en økning i fosfatkonsentrasjonen. Tilførselen av næringssalter i sommerperioden resulterte i gode vekstbetingelser for planteplankton som igjen førte til økt sedimentasjon og forbruk av oksygen i bunnvannet

Tiltaksrettet overvåking av Vefsnfjorden i henhold til vannforskriften. Overvåking for Alcoa Mosjøen

NIVA har gjennomført tiltaksrettet overvåking i Vefsnfjorden for Alcoa Mosjøen. Overvåkingsprogrammet er utført i henhold til vannforskriften på bakgrunn av hvilke stoffer som bedriftene har utslipp av til Vefsnfjorden. Hensikten med overvåkingen har vært å identifisere hvorvidt bedriftenes utslipp påvirker vannforekomstens økologiske og kjemiske tilstand. Det ble gjort analyser av PAH-forbindelser og metaller i prøver av sediment og biota (blåskjell/o-skjell). Det ble også gjort undersøkelse av bunnfauna. Alle de fire sedimentstasjonene klassifiseres til «moderat økologisk tilstand» og «ikke god kjemisk tilstand». Stasjon M5, VF05 og VF08 får «moderat tilstand» for bløtbunnsfauna, samt overskridelser av EQS-verdien for flere av de vannregionspesifikke stoffene. VF02 får «god tilstand» for bløtbunnsfauna, men overskridelser av EQS-verdien for flere av de vannregionspesifikke stoffene trekker tilstandsklassen ned til «moderat». PAH16 overskred EQS-grensen på alle sedimentstasjonene. Biotastasjonene får alle «god kjemisk tilstand» med unntak av B1 (Finnvika), som har overskridelse av EQS-verdien for den EU-prioriterte miljøgiften kadmium, og klassifiseres til «ikke god kjemisk tilstand». Økologisk tilstand kan ikke klassifiseres, da det ikke er gjort noen undersøkelser av biologiske kvalitetselementer på disse stasjonene. På stasjon B1 (Finnvika) er midlertid verdien for det vannregionspesifikke stoffet sink over EQS-grensen, og miljømålet om «god økologisk tilstand» er dermed ikke nådd.Alcoa Mosjøe