Danningsbegrepet i barnehagens årsplaner - en diskursanalytisk tilnærming

Danningsbegrepet er innført i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, noe som gjør det både viktig og interessant å utvikle ny kunnskap om danningsbegrepet i barnehagens virksomhet så vel teoretisk som praktisk. Intensjonen i denne artikkelen er å løfte fram, analysere og diskutere hvilke danningsdiskurser som kan spores i årsplanenes beskrivelser av danning . Det empiriske grunnlaget for denne kvalitative analysen er tyve årsplaner fra ulike typer av barnehager lokalisert i to større norske bykommuner. Metodologiske perspektiver er knyttet til flere, men særlig til Focault sin kritiske diskursanalyse. Studien bygger på teoretiske perspektiver fra Klafki sin danningsteori og kritisk konstruktive didaktikk, samt til Kosellec sin begrepshistoriske utredning om danningsbegrepet. Avslutningsvis blir de to diskursene som analysen resulterte i; subjektivitets diskursen og felleskapsdiskursen presentert og drøftet ut fra relevante teoretiske og praktiske perspektiver.publishedVersio

Children with language difficulties: identification and adapted language provision in Early Childhood Education and Care, and subsequent assessment by the Educational Psychological Service

We investigated how children with language difficulties are identified, and which adapted provision is given in Norwegian Early Childhood Education and Care (ECEC) before referrals are made to The Educational Psychological Service (EPS), and the EPS assessment of such difficulties. A qualitative content analysis of 20 documents pertaining to four children with language difficulties were conducted, based on national regulations, national guidelines and theories on language development and language difficulties. The ECEC used observations of social settings to identify language difficulties, which mainly reported pronunciation difficulties. The EPS identified a broader spectrum of language difficulties, which was not always in accordance with ECECs observations. The adapted provision given in ECEC before the referral and in the gap between the referral and the decision on special needs assistance was lacking. This implies a need to target the gap between when a referral is made and when special needs assistance is received.publishedVersio

Perspektiver på kvalitet i barnehagen

Denne artikkelen bygger på studien ”Barnehagens organisering og strukturelle faktorers betydning for kvalitet” (Vassenden m.fl. 2011), som tar utgangspunkt i de senere årenes utviklingstrekk og endringer innen barnehagesektoren. Betydningen av organisering og størrelse for barnehagenes daglige kvalitet både for barn og voksne utforskes i artikkelen ut fra både kvantitative og kvalitative data. Tre ulike barnehageformer står sentralt i artikkelen og belyses i forhold til pedagogisk kvalitet: små avdelingsbarnehager, mellomstore avdelingsbarnehager og store avdelingsfrie barnehager (basebarnehager). Gruppestørrelse, antall voksne pr. barn samt de voksnes mulighet for faglig utvikling analyseres. De mellomstore barnehagene kommer heldigst ut i dette materialet. De synes å være store nok til å sikre faglig utvikling for personalet, og små og oversiktlig nok til å ivareta trygge rammer for barna. m.fl

Kvalitet i barnehagen

I denne rapporten presenteres dybdestudien i det longitudinelle forskningsprosjektet Gode Barnehager for barn i Norge (GoBaN, www.goban.no). Med bakgrunn i hovedstudien ble et utvalg på syv barnehager studert mer inngående i denne kvalitative studien. Den overordnede målsettingen er å utdype kunnskap om hva som kjennetegner barnehager med god kvalitet, det vil si med middels til gode skårer på Early Childhood Environment Rating Scale - Revised (ECERS-R). Videre er hovedproblemstillingen: Hva kjennetegner barnehager med god kvalitet (middels til god kvalitet målt med ECERS-R), og hvilke pedagogiske virksomheter tilbys barna i disse barnehagene? Denne hovedproblemstillingen konkretiseres ytterligere gjennom syv delspørsmål som omhandler: barnehagens organisering og ledelse, personalets pedagogiske intensjoner, pedagogisk innhold og prosesser, samt barns perspektiv og barnehagens atmosfære. Teoretisk bygger studien på sosiokulturelle og økologiske perspektiver samt nyere forskning om kvalitet i barnehagen. Utvalget i dybdestudien er gjort fra barnehager i den tidligere gjennomførte hovedstudien i GoBaN. Metodisk er en etnografisk tilnærming valgt, som bygger på et bredt empirisk datamateriale fra syv casestudier, der både intervjuer, observasjoner og feltnotat er benyttet. Studiens hovedresultater viser oppsummert at gode barnehager er kjennetegnet av: høy kompetanse, profesjonell entusiasme, felles mål og retning for det pedagogiske arbeidet, en helhetlig tilnærming til barns omsorg, lek og læring, en vektlegging av å være ute, naturopplevelser, en klar ledelse av personalgrupper og barnegrupper, strukturering av hverdagen tilpasset barna, en organisering i mindre grupper for aktiviteter og lek, både voksen- og barneinitierte aktiviteter, et personale som samarbeider godt både internt, med foreldrene og med eksterne parter, samt fokus på barns perspektiv, barns medvirkning og trivsel. Vi finner også at det er utviklingspotensialer i barnegruppene, som å sikre inklusjon av alle barn i lek og samspill, bruk av mer åpne spørsmål og vedvarende, utforskende felles samtaler, bevisstgjøring av mangfold knyttet til likestilling og kjønnsrolleproblematikk og synliggjøring av kulturelt mangfold som går ut over det språklige, samt behov for økt didaktisk kompetanse. Til slutt trekkes noen implikasjoner for policy og praksis fram

Svenske førskolelærere om læring i planlegging og praksis relatert til den nasjonale læreplanen

Artikkelen fokuserer på en studie av svenske førskolelæreres oppfatninger av sider ved egen pedagogisk planlegging og praksis, sett i relasjon til den nasjonale læreplanen. Resultatene fra den kvalitative analysen er pre- <br />sentert i form av kategorier innenfor de to aspektene: læringsaspektet (I) og metode- og kunnskapsaspektet (II). Studien er basert på empiriske data fra dybdeintervjuer med åtte svenske førskolelærere. Til avslutning blir noen <br />hovedresultater i denne studien diskuterte i relasjon til noen av funnene i to uavhengige, men parallelle studier gjennomført på New Zealand og i Norge

Barn og barnehagelærere i samtaler om estetiske spørgsmålstillinger i barnehagen

I denne artikkelen presenteres en kvalitativ empirisk småskala-studie om hvordan barn (4–6 år) kan delta i refleksjoner omkring estetiske problemstillinger i samtaler med barnehagelærere. Studien bygger på kvalitative fokusgruppeintervju med barn gjennomført av barnehagelærere. Den bygger på estetiske og pedagogiske teoriperspektiver, samt relevant forskning på området. En fortolkende og beskrivende analyse resulterte i to brede hovedtematikker. Den ene tematikken dreier seg om selve kunstbegrepet, den andre om forholdet fantasi og virkelighet. Avslutningsvis diskuteres resultatene og noen implikasjoner trekkes fram, blant annet om danningsaspektet og barnehagelærerens betydning for å fremme slike refleksive samtaler

”Er det bra, eller?” Pedagogiske spenningsfelt i møte med digitale verktøy i norske barnehager.

Title: “Is it good, or?” Pedagogical tensions when meeting digital tools in Norwegian Early childhood education. Abstract: In this article a qualitative study about preschool teacher’s perspectives on digital technology in Early Childhood Education and care (ECEC) is presented. The research question is: What challenges and possibilities with digital technology does preschool teachers meet in educational practice in kindergarten? The results are based on empirical data from group interviews with the pedagogical staff in three Norwegian Early ECEC institutions. The study is anchored in socio cultural perspectives on knowledge-building. The results are presented and discussed within three categories: knowledge, process and vision. Finally, among other things, the meaning of critical reflection when it comes to implementation of digital technology is discussed

Pedagogy and interdisciplinarity: Research on the reformed kindergarten teacher education (KTE) in Norway

In this paper, the objective is to explore the area of pedagogy in the reform of kindergarten teacher education (KTE), which was implemented in 2013 in Norway. The data material is based on semi-structured interviews with 41 educators from six focus groups, and is analysed with a hermeneutical approach. The main findings is presented in three themes; i) complexity of leadership, ii) professional competition and iii) fragmentation of a subject. The principal conclusion highlights that pedagogy, as a subject, is weakened, unclear and less defined within interdisciplinary education. Implication for leadership in Higher Education Educations (HEI) indicates in general the need for a clarification of the content of the term “pedagogy” and particularly its role in the reformed KTE in Norway.publishedVersio