Early school leaving in the care population - Differences by county of origin

In many Western countries, children in immigrant families are considered at increased risk of experiencing social problems and marginalisation and are often overrepresented in the care population. How these children fare in the educational system is crucial for their future adult life. International research over several decades has shown that many child welfare clients quit school prematurely, but less is known about their educational progress by country of origin. Based on a large-scale longitudinal study from Norway, this article examines early school leaving between ethnic minority groups and the ethnic majority in the child welfare population. The results show substantial differences in early school leaving by country of origin, even when adjusted for any differences by gender, school grades and parental educational level. The lowest rate of early school leaving was found among youths originating from Sri Lanka, Vietnam and Pakistan, while youths originating from Afghanistan, South America, Morocco, Western countries and Norway (i.e. the ethnic majority) had the highest rate of early school leaving

Transformasjon og integrasjon : kvalifisering av minoritetsetniske kvinner til arbeid og deltakelse i den norske velferdsstaten

Deltakelse i arbeidslivet er et viktig politisk virkemiddel for integrasjon av innvandrerbefolkningen. Minoritetsetniske kvinners deltakelse i arbeidslivet skal særlig fremme kjønnslikestilling og bekjempe fattigdom. Marianne Rugkåsa viser i sin doktoravhandling i sosialantropologi hvordan arbeidslinja, som et grunnleggende ideal i norsk velferds- og sosialpolitikk, er forankret i norsk kulturhistorie. I avhandlingen blir integrasjon av minoritetsetniske kvinner sett som et ledd i en prosess hvor alle mennesker skal integreres i den norske velferdsstaten. Minoritetsetniske kvinner må tilegne seg nødvendige kunnskaper og ferdigheter, blant annet gjennom arbeidskvalifisering, slik at de kan delta i arbeidslivet. Dette blir sett i sammenheng med hvordan norske bønder og arbeidere på begynnelsen av 1900- tallet måtte tilegne seg nye kvalifikasjoner og tilpasse seg middelklassens normer og verdier. Tilsvarende må etniske minoriteter i dagens samfunn tilpasse seg majoritetsbefolkningens normer og verdier. Majoritetens oppfatninger av hva som er normalt og akseptabelt danner både et utgangspunkt for majoritetens beskrivelse av seg selv og av alle grupper som faller utenfor det ”normale”. Mange minoritetsetniske kvinner oppfattes som svært forskjellige fra norske kvinner, blant annet på grunn av klesdrakt eller hvordan de lever. Politiske myndigheter og offentlig ansattes beskrivelser av minoritetsetniske kvinner, og videre hva de lærer dem at de må endre for å tilpasse seg majoritetssamfunnet, belyser majoritetens normer og oppfatninger av ”normalitet”. Samtidig gir dette et bilde av hva som bidrar til å forme alle mennesker i det norske samfunnet. I avhandlingen diskuteres også hvorvidt integrasjon i arbeidslivet vil føre til integrasjon av minoritetsbefolkningen på andre arenaer i majoritetssamfunnet

Betydningen av barns deltakelse i bekjempelse av fattigdom

Barns rett til deltakelse og medvirkning står sterkt i den norske velferdsstaten. Det er tydelige føringer når det gjelder at barns stemme skal høres, når offentlige institusjoner tar avgjørelser som angår dem. I Nav har likevel barn sjelden vært gitt mulighet til å uttale seg om sin egen situasjon, erfaringer og behov; det er voksnes behov som i størst grad har vært prioritert. I artikkelen diskuterer vi med utgangspunkt i kvalitative data fra forskningsprosjektet Helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier i Nav hvordan informasjon om barns situasjon påvirker oppfølging av lavinntektsfamilier med kompleks problematikk. Vi argumenterer for at større oppmerksomhet mot barna kan bidra til et mer helhetlig perspektiv på familienes situasjon, og at barns deltakelse og samhandling med Nav-ansatte kan gi et bredere og mer nyansert bilde av barnas og familienes behov slik at de kan få bedre hjelp

Dilemmas and conflicting pressures in social work practice.

On the basis of 102 texts in which social workers describe their experiences from and reflections on their own practice, we identify and analyse a number of conflicting pressures and dilemmas social workers often encounter in their practice. The social workers describe how they have to balance between providing care and implementing policy, while also helping people, exercising control, and being loyal to both clients, colleagues and authorities. The article sheds light on how ideological, organisational and economic factors affect social work practice, and how social workers’ relations and collaboration with different actors often lead to conflicting loyalties. By exploring the contradictions and dilemmas that arise in and influence social work, this article can provide insight into the factors that cause conflicting pressures

Omsorg for andre(s) barn - barnevern, profesjon og integrering

Artikkelen tar utgangspunkt i et forskningsprosjekt knyttet til videreutdanningen Barnevern i et minoritetsperspektiv. Som et ledd i det pedagogiske opplegget ved fire høgskoler 1) leverte deltakerne på denne videreutdanningen inn kasus fra sine respektive arbeidsplasser i barnevernet. Kasusene utgjør det empiriske grunnlaget for forskningsprosjektet og beskriver problemstillinger og utfordringer som barnevernsarbeidere kan stilles overfor i møte med barn og familier med minoritetsbakgrunn. I denne artikkelen drøfter vi omsorgsutøvelse på institusjon slik de barnevernsansatte selv forstår og framstiller den i sine kasusbeskrivelser. Omsorgsutøvelse blir i artikkelen knyttet til forhandlinger om kulturelle verdier, og disse forhandlingene gjenspeiler seg i flere av de kasusene som analyseres i forskningsprosjektet. Vi drøfter sentrale temaer som omsorgsforståelse og profesjonell omsorg, og hvordan kultur og integrering får betydning i den daglige omsorgsutøvelse

Omsorg for andre(s) barn - barnevern, profesjon og integrering

Artikkelen tar utgangspunkt i et forskningsprosjekt knyttet til videreutdanningen Barnevern i et minoritetsperspektiv. Som et ledd i det pedagogiske opplegget ved fire høgskoler 1) leverte deltakerne på denne videreutdanningen inn kasus fra sine respektive arbeidsplasser i barnevernet. Kasusene utgjør det empiriske grunnlaget for forskningsprosjektet og beskriver problemstillinger og utfordringer som barnevernsarbeidere kan stilles overfor i møte med barn og familier med minoritetsbakgrunn. I denne artikkelen drøfter vi omsorgsutøvelse på institusjon slik de barnevernsansatte selv forstår og framstiller den i sine kasusbeskrivelser. Omsorgsutøvelse blir i artikkelen knyttet til forhandlinger om kulturelle verdier, og disse forhandlingene gjenspeiler seg i flere av de kasusene som analyseres i forskningsprosjektet. Vi drøfter sentrale temaer som omsorgsforståelse og profesjonell omsorg, og hvordan kultur og integrering får betydning i den daglige omsorgsutøvelse

Kulturalisering og symbolsk mening i barnevernsarbeid

artikkelen drøftes hvordan barnevernsarbeidere bruker kulturelle forklaringer for å forstå minoritetsetniske barn og foreldres situasjon. Dette definerer vi som kulturalisering, en prosess der gitte situasjoner, problemer eller annerledeshet fortolkes, og påvirker handling på grunnlag av generaliserte kulturelle frtolkninger framfor komplekse individuelle, sosiale eller politiske forhold. I artikkelen pekes det i tillegg til dette også på hvordan kulturalisering vil kunne tilsløre sosiale problemer og usynliggjøre hvordan strukturelle og institusjonelle mekanismer kan føre til annengjøring og diskriminering. Artikkelens empiriske utgangspunkt er kasus, beskrevet av barnevernsarbeidere som var deltakere i videreutdanningen Barnevern i et minoritetsperspektiv, gjennomført første gang i 2008 ved fire høgskoler i Norge, som et ledd i Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementets satsing på et mer kunnskapsbasert barnevern

Samvær i praksis: En forskningsbasert undersøkelse av samværsordninger i barnevernet. Hovedrapport fra prosjektet «Samvær etter omsorgsovertakelse»

OsloMet Skriftserie 2023 nr 1 av Elisabeth Gording Stang, Gunn-Astrid Baugerud, Elisabeth Backe-Hansen og Marianne Rugkåsa.  ISSN 2535-6984 (trykt)/ISSN 2535-6992 (online)ISBN 978-82-8364-459-3 (trykt)/ISBN 978-82-8364-460-9 (online

Improving follow-up with low-income families in Norway: What is new and what is already regular social work practice?

Policymakers emphasise knowledge-based practices and evaluate their effectiveness. The Norwegian Directorate of Labour and Welfare has developed a model for Comprehensive follow-up of Low-income Families (the so-called HOLF model). The model includes several elements common in social work, such as relational and empowering practices, in addition to the implementation of intervention-specific tools and principles. Because most of the family coordinators are professional social workers, we measure pre-implementation practices related to intervention elements relevant to the HOLF model (i.e. relational skills, empowerment, comprehensive follow-up processes, goal-focused meetings, and the coordination of services). The data stem from a baseline survey conducted among 58 family coordinators in 29 Labour and Welfare offices in a cluster-randomised trial. The results demonstrate that family coordinators had high levels of relational skills prior to the intervention, were goal-focused in their meetings and emphasised empowerment, whereas comprehensive follow-up processes and the coordination of services were less apparent. Hence, this study shows the importance of measuring various social work competences prior to programme implementation, as some practices the intervention aims at improving might already be more or less prevalen