Reinscribing the lived body: A qualitative study of extraordinary religious healing experiences in norwegian contexts

Poor health often motivates people to engage in religious and spiritual approaches to healing. However, there is limited research on such experiences from a northern European perspective. This article investigates healing experiences related to Christian faith and practices in Norway by thematic analysis of 25 semi-structured interviews with individuals who have experienced healing of different ailments. In so doing, healing events across diverse contexts are characterised, and the results show that such experiences not only feature practices in which other people are present in prayer, preaching, and the laying on of hands, but also spontaneous extraordinary encounters with a divine being through visions and voices. The healing events are further described as experiences of transformational, powerful touch. In light of the lived body theory, these transformational experiences can be understood as re-inscriptions of health that are manifested in the intertwined bio–psycho–social–spiritual aspects of the body.publishedVersio

‘Existential’ in Scandinavian healthcare journals: An analysis of the concept and implications for future research

The concept of ‘existential’, used frequently in Scandinavian healthcare journals, is associated with various, often unclear, meanings, highlighting the need for a more accurate understanding of the concept. In this integrative review we analyse how the concept has been used in Scandinavian healthcare journals from 1984 to 2020, exploring the trajectory of the concept, its definitions and its applications. A secondary aim is to offer some clarity regarding how the concept may be used in future healthcare research and provide a definition of ‘existential’ based on our findings. Our findings show that while the concept is increasingly used, it is rarely defined, and there appears to be no consensus on the concept’s meaning. We categorise applications of the concept into five overarching themes: (1) Suffering and re-orientation, (2) Meaning and meaninglessness, (3) Existential philosophy in relation to health (4) Existential questions as approaches to care and (5) Usage and demarcation of existential, spiritual and religious concepts. Based on the findings, we propose a definition of the concept of ‘existential’ in the healthcare context. The study contributes to, and underscores advantages and limitations of, the use of the concept in healthcare research.publishedVersio

Ungdoms opplevelse av overgangsfasen fra foreldrestyrt til selvstyrt mestring av Diabetes Mellitus type 1

Sammendrag Bakgrunn: Ungdomstiden er for mange en tid for å gå mot selvstendighet. For ungdom med en kronisk sykdom som diabetes mellitus type 1 kan denne overgangsfasen for å bli mer selvstendig være vanskeligere å navigere enn for andre ungdommer. For å gå fra foreldrestyrt til selvstyrt mestring av Diabetes Mellitus type 1 er det mange daglige tiltak som ungdommen gradvis skal overta ansvaret for selv, dette kan være utfordrende for både ungdom og foresatte. Hensikt: Hensikten med oppgaven er å få økt kunnskap om ungdommers opplevelse av overgangsperioden fra foreldrestyrt til selvstyrt mestring av Diabetes Mellitus type 1. Metode: Vi har brukt en integrativ litteraturoversikt i denne oppgaven, basert på fire kvalitative forskningsartikler analysert etter Fribergs metode. Grunnlaget for drøftingen er dannet av analysen fra forskningsartiklene, annen relevant faglitteratur og våre egne refleksjoner. Resultater: Resultatene tyder på at det som er viktigst for ungdommer i overgangsfasen for å bli mer selvstendige i mestring av egen Diabetes mellitus type 1 er; nok informasjon, et trygt og støttende nettverk og å ha nok tro på egen mestringsevne. Funn fra forskningsartiklene tyder på at en god relasjon og åpenhet med de nærmeste var en viktig faktor i følelsen av mestring i nevnte overgangsfase. Det vanskelig å komme med en klar konklusjon da de valgte forskningsartiklene er basert på kvalitative intervjuer, og resultatene vi får vil da være basert på informantenes subjektive opplevelser. Som fremtidige sykepleiere vil det være viktig å se pasient og pårørende både som en helhet og individ i nevnte overgang for å oppnå mest mulig grad av mestring. Nøkkelord: Ungdom, Diabetes mellitus type 1, mestring, selvstendighet, empowerment, sykeplei

Fremmedsproglig dialog i et ikt-didaktisk design

Resum

Helende erfaringer og den levde kroppen. Vendepunktopplevelser

Beskrivelser av helende erfaringer kan både tiltrekke og utfordre oss. På den ene siden ser det ut til at mange lengter etter heling eller helbredelse. I Norge kommer dette særlig til uttrykk i det store antallet som har oppsøkt og viser interesse for «Snåsamannen», Joralf Gjerstad, en mann med varme hender». På den andre siden har debatten om Snåsamannen vist at flere tar avstand fra slike helingspraksiser fordi de er skeptiske til om helbredelse utover det som kan forklares med konvensjonell medisin, faktisk er mulig. Noen sliter med skuffelse fordi sykdom og smerte ikke forsvant i møte med forventet helbredelse, og noen har opplevd bønn om helbredelse som et åndelig overgrep (Austad 2016 ). I forlengelsen av de vanskelige erfaringene har mange kirkelige ledere og sjelesørgere kvidd seg for å gå inn i helende praksiser, til tross for at kristendommen nettopp kan forstås som en «religion of healing» (Porterfield 2005: 4). Biskop Per Arne Dahl i Den norske kirke beklaget på kirkens vegne. Vitenskapelig Helende erfaringer og den levde kroppen dens unnfallenhet når det gjelder helbredende tjenester (Vårt Land 20.01.2016). En slik unnfallenhet kan ha gjort det vanskelig å komme til kirken med sine belastninger. Likevel finnes det ulike helingspraksiser, både i Den norske kirke, i andre kirkesamfunn og utenfor en rituell, formalisert kontekst. Enkeltmennesker rapporterer også om helende erfaringer (Henriksen & Pabst 2013: 28–30). Vi har ønsket å se nærmere på helingserfaringer og helingspraksiser, og har etablert et forskningsprosjekt som vi har kalt Helingserfaringer og den levde kroppen. Spørsmålet vi har stilt er: Hva kjennetegner menneskers helende erfaringer knyttet til ressurser fra kristen tro og praksis?publishedVersio

Lockdown and non-COVID-19 deaths: cause-­specific mortality during the first wave of the 2020 pandemic in Norway: a population-­based register study

Objective To explore the potential impact of the first wave of COVID-19 pandemic on all cause and cause-specific mortality in Norway. Design Population-based register study. Setting The Norwegian cause of Death Registry and the National Population Register of Norway. Participants All recorded deaths in Norway from March to May from 2010 to 2020. Main outcome measures Rate (per 100 000) of all-cause mortality and causes of death in the European Shortlist for Causes of Death from March to May 2020. The rates were age standardised and adjusted to a 100% register coverage and compared with a 95% prediction interval (PI) from linear regression based on corresponding rates for 2010–2019. Results 113 710 deaths were included, of which 10 226 were from 2020. We did not observe any deviation from predicted total mortality. There were fewer than predicted deaths from chronic lower respiratory diseases excluding asthma (11.4, 95% PI 11.8 to 15.2) and from other non-ischaemic, non-rheumatic heart diseases (13.9, 95% PI 14.5 to 20.2). The death rates were higher than predicted for Alzheimer’s disease (7.3, 95% PI 5.5 to 7.3) and diabetes mellitus (4.1, 95% PI 2.1 to 3.4). Conclusions There was no significant difference in the frequency of the major causes of death in the first wave of the 2020 COVID-19 pandemic in Norway compared with corresponding periods 2010–2019. There was an increase in diabetes mellitus and Alzheimer’s deaths. Reduced mortality due to some heart and lung conditions may be linked to infection control measures.publishedVersio

Kriterer for sirkulære bygg. Kartlegging av bransjestandard

Kriterier for sirkulære bygg - Kartlegging av bransjestandard Det er behov for videre metodeutvikling av sirkularitet i norske bygninger, inkludert målenheter, definisjoner, systemgrenser og kartlegging av bransjestandard. Denne rapporten samler nåværende statistikk og data for å sette «dagens» bransjestandard for sirkularitet i norske bygg. Resultatene viser at den norske byggenæringen er rundt 7% sirkulær i 2023 ifølge FutureBuilts sirkularitetsindeksmetode. Framskrivingene viser at sirkularitet kan være rundt 14-42% innen 2030 og 34-71% innen 2050 når en rekke politiske og strukturelle tiltak og endringer gjennomføres. Det vises også at dersom målet om full sirkularitet skal oppnås må det settes inn enda flere tiltak. Allikevel er det høye usikkerheter i datakvalitet på grunn av mange antagelser, mange datahull, og et lappeteppe av ulike datakilder. Resultatene fra denne studien er et første steg mot å kartlegge sirkularitet i den norske byggenæringen og viser at et mye mer detaljert datagrunnlag om sirkulær statistikk trengs for å redusere usikkerheter. Resultatene viser hvor mye som må til for at Norges byggenæring skal være fullt sirkulær. Disse resultatene er nyttige for blant annet videreutvikling av FutureBuilts sirkularitetsindeks og Grønn Byggallianses miljødashboard. ZEN partnere FutureBuilt, Bærum kommune, Oslo kommune, Statsbygg, Asplan Viak, og Multiconsult har bidratt til denne rapporten. I tillegg har Entra bidratt.publishedVersio

Geriatric Rehabilitation as an Integral Part of Geriatric Medicine in the Nordic Countries

Neðst á síðunni er hægt að nálgast greinina í heild sinni með því að smella á hlekkinn View/OpenObjective: Firstly to outline the theoretical and practical framework for geriatric rehabilitation in Iceland and other Nordic countries and secondly to survey the scientific medical publications for evidence based geriatric rehabilitation. Methods: Brain storming on geriatric rehabilitation in a working group of Nordic teachers in geriatric medicine. Papers on scientific programs for geriatric rehabilitation from Internet sources were collected and analyzed. All articles describing randomized studies in geriatric rehabilitation were selected for overview. The papers were divided into four groups according to diseases, infirmity and resource settings; 1) stroke, 2) hip-fractures, 3) acute admissions and 4) programs conducted in nursing homes, day hospitals and home services. Results: A spectrum of biological and social events creates the conditions underlying most causes for illness and disability in old people. The process of established geriatric services promotes the efficiency of geriatric rehabilitation. The literature survey included 27 scientific studies (8586 patients) on randomized studies with valid endpoints. Geriatric rehabilitation programs for stroke patients in geriatric settings, six studies (1138 patients), reduced mortality and the need for nursing home placement but the outcome for ADL. Function and length of stay was more variable between the studies. The outcome of geriatric rehabilitation was even more decisive in the randomized hip-fracture studies, six studies (2171 patients). Eight studies were found comparing the outcome between acute admission of frail elderly to either geriatric (GEMU, GRU) or general medical wards. The outcome as regards to mortality rate at one year, placement to a nursing home, physical function, contentment with services, readmission rate and cost was all significantly better in the geriatric settings. Internal comparisons of geriatric programs in nursing homes, day hospitals and in home service, seven studies (1261 patient), revealed some differences in outcomes in function, contentment and costs. Conclusions: Specialized geriatric rehabilitation is complicated but effective when properly performed. Interdisciplinary teamwork, targeting of patients, comprehensive assessment and intensive and patient-targeted rehabilitation seem to characterize the most effective programs. Rehabilitation of frail elderly people poses a major challenge for the future and has to be developed further for the sake of quality of life of elderly people as well as for economic reasons.Markmið: Að gera úttekt á öldrunarendurhæfingu á Íslandi og öðrum Norðurlöndum, marka hinn hugmyndafræðilega grunn, tengja hann norrænum veruleika og taka saman vísindalegar niðurstöður um árangur öldrunarendurhæfingar. Aðferð: Hugarflugsfundir vinnuhóps kennara í öldrunarlækningum um öldrunarendurhæfingu. Sértæk leit í helstu læknatímarita á Medline í greinum sem fjalla um aðferðir og meðferðarleiðir endurhæfingar fyrir aldraða á vísindalegan hátt. Um er að ræða samantekt á rannsóknum sem notast við slembiúrtök og taka til elstu aldurshópa. Greinunum var skipt niður í fjóra flokka eftir sjúkdómum, færni og staðsetningu; 1) heilablóðfall, 2) mjaðmarbrot, 3) bráðveikir og hrumir, 4) prógrömm á hjúkrunarheimilum, dagspítölum og í heimaþjónustu. Niðurstöður: Lífeðlisfræðilegir og félagslegir þættir marka veikindaferli og fötlun aldraðra. Verklag öldrunarþjónustunnar skiptir miklu um árangur öldrunarendurhæfingar. Leit í 27 tímaritsgreinum náði til 8586 sjúklinga en þær báru saman slembiúrtök og höfðu haldbærar viðmiðanir. Endurhæfing aldraðra heilablóðfallssjúklinga á öldrunarlækningadeild, sex rannsóknir (1138 sjúklingar), dró úr dánarlíkum og minnkaði þörf fyrir stofnanavist en breyting á mælanlegri færni og legudagafjöldi varð ekki afgerandi hjá öllum. Enn betri árangur náðist við endurhæfingu eftir mjaðmarbrot, sex rannsóknir (2171 sjúklingur). Átta rannsóknir (4016 sjúklingar) báru saman árangur öldrunarlækningadeilda borið saman við almennar lyflæknisdeildir í meðhöndlun bráðveikra og hrumra sjúklinga. Niðurstöður voru flestar afgerandi betri á öldrunarlækningadeildum hvað varðar dánartíðni að ári, vistun á hjúkrunarheimili, líkamlega færni, ánægju, endurinnlagnir og kostnað. Innbyrðis samanburður á endurhæfingaraðferðum fyrir aldraða á hjúkrunarheimilum, dagspítölum og í heimaþjónustu, sjö rannsóknir (1261 sjúklingur), sýndu mun á nokkrum viðmiðunum í færniþáttum, ánægju og kostnaði. Ályktanir: Sérhæfð endurhæfing aldraðra er flókin en skilar árangri þegar rétt er á haldið. Bestur árangur næst með fjölfaglegri teymisvinnu, val á þeim sjúklingum sem mestu áhættuna hafa, alhliða öldrunarmati og virkri og einstaklingsmiðaðri endurhæfingu. Endurhæfing á hrumu gömlu fólki er og verður vaxandi viðfangsefni fyrir heilbrigðisþjónustuna og mikilvægt að hún nái því markmiði að auka lífsgæði aldraðs fólks. Benda rannsóknir einnig til að við það skapist einnig efnahagslegur ávinningur fyrir land og þjóð