Norsulfid AS avd. Grong Gruber. Kontrollundersøkelser

Årsliste 2003Tungmetallkonsentrasjonene i Huddingsvassdaget var i 2002 lavere enn i det foregående år. Dette har sammenheng med at tilførslene fra dagbruddsområdet var noe lavere enn i 2001 og at tilførslene fra deponiområdet i østre Huddingsvatn også var lavere enn i 2001. Situasjonen i Orvassdraget vil bli fulgt opp med særskilt program. Fra selve deponiområdet i østre Huddingsvatn viser forurensningstilførslene også en avtakende tendens etter at deponering opphørte i mai 1998 og en har fått kontroll med støtutslippene fra dagbruddsområdet. I Huddingsvatn har imidlertid forholdene fortsatt ikke normalisert seg når det gjelder bunndyrsammensetning og fiskeproduksjon.Norsulfid A

Forurensningssituasjonen i Mjøsa med tilløpselver 2012

Denne rapporten gir en kortfattet oversikt over de viktigste resultatene fra overvåkingen i Vannområde Mjøsa i 2012. Undersøkelsene er utført på oppdrag fra Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselver. Overvåkingen omfatter fysiske, kjemiske og biologiske forhold i Mjøsas hovedvannmasser, hygieniske forhold, konsentrasjoner og transport av næringsstoffer i de seks største tilløpselvene samt i utløpselva Vorma. Videre er biologiske forhold i utvalgte tilløpselver undersøkt. Årsrapporten for 2012 gir en fyldigere presentasjon av måledata og vurderinger. Data presenteres også fortløpende gjennom NIVAs overvåkingsverktøy Aquamonitor.Vassdragsforbundet for Mjøsa med tilløpselve

Ecosystem effects of thermal manipulation of a whole lake, Lake Breisjøen, southern Norway (THERMOS project)

International audienceWe conducted a 3-year artificial deepening of the thermocline in the dimictic Lake Breisjøen, southern Norway, by means of a large submerged propeller. An adjacent lake served as untreated reference. The manipulation increased thermocline depth from 6 to 20 m, caused a significant increase in the heat content, and delayed ice-on by about 20 days. There were only minor changes in water chemistry. Concentrations of sulphate declined, perhaps due to greater reduction of sulphate at the sediment-water interface. Concentrations of particulate carbon and nitrogen decreased, perhaps due to increased sedimentation velocity. Water transparency increased. There was no significant change in concentration of phosphorus, the growth-limiting nutrient. There were few significant changes in principal biological components. Phytoplankton biomass and productivity did not change, although the chlorophyll-a concentration showed a small decrease. Phytoplankton species richness increased, and the species composition shifted. Growth of periphyton increased. There was no change in the macrophyte community. The manipulation did not affect the zooplankton biodiversity, but caused a significant shift in the relative abundance (measured as biomass) in the two major copepod species. The manipulation did not affect the individual density, but appeared to have changed the vertical distribution of zoobenthos. Fish populations were not affected. The lake is oligotrophic and clearwater and the manipulation did not change the supply of phosphorus, and thus there were only minor changes in lake chemistry and biology. Effects might be larger in eutrophic and dystrophic lakes in which internal processes are stronger

Inflammatory Disease Processes and Interactions with Nutrition

Inflammation is a stereotypical physiological response to infections and tissue injury; it initiates pathogen killing as well as tissue repair processes and helps to restore homeostasis at infected or damaged sites. Acute inflammatory reactions are usually self-limiting and resolve rapidly, due to the involvement of negative feedback mechanisms. Thus, regulated inflammatory responses are essential to remain healthy and maintain homeostasis. However, inflammatory responses that fail to regulate themselves can become chronic and contribute to the perpetuation and progression of disease. Characteristics typical of chronic inflammatory responses underlying the pathophysiology of several disorders include loss of barrier function, responsiveness to a normally benign stimulus, infiltration of inflammatory cells into compartments where they are not normally found in such high numbers, and overproduction of oxidants, cytokines, chemokines, eicosanoids and matrix metalloproteinases. The levels of these mediators amplify the inflammatory response, are destructive and contribute to the clinical symptoms. Various dietary components including long chain ω-3 fatty acids, antioxidant vitamins, plant flavonoids, prebiotics and probiotics have the potential to modulate predisposition to chronic inflammatory conditions and may have a role in their therapy. These components act through a variety of mechanisms including decreasing inflammatory mediator production through effects on cell signaling and gene expression (ω-3 fatty acids, vitamin E, plant flavonoids), reducing the production of damaging oxidants (vitamin E and other antioxidants), and promoting gut barrier function and anti-inflammatory responses (prebiotics and probiotics). However, in general really strong evidence of benefit to human health through anti-inflammatory actions is lacking for most of these dietary components. Thus, further studies addressing efficacy in humans linked to studies providing greater understanding of the mechanisms of action involved are require

Allergotoxicology: Research of Pollutant Influence on the Development of Allergic Reactions

Alergotoksikologija je znanstvenoistraživačko područje koje se bavi ispitivanjem utjecaja polutanata (onečišćivača zraka) na nastanak alergijskih reakcija i bolesti. Ispitivanja su prvobitno bila usmjerena na polutante vanjskih prostora, a u novije vrijeme sve više na polutante unutarnjih prostora u kojima ljudi provode većinu vremena. Polutanti po svojoj prirodi mogu biti krute, tekuće ili plinovite čestice, koje se razlikuju s obzirom na veličinu, sastav i izvor iz kojeg nastaju. S obzirom na izvor mogu biti biološkog i nebiološkog podrijetla. Polutanti koji su predmet suvremenih istraživanja s gledišta nastanka alergijskih bolesti su respirabilne krute čestice, ozon, dušični oksidi i bioaerosoli. Mehanizam djelovanja polutanata ovisi o veličini čestica, njihovoj topljivosti i mjestu ulaska u organizam. Dosadašnja ispitivanja su pokazala da različite čestice uvjetuju različite imunosne i neimunosne odgovore u organizmu. Interakcija polutanata i alergena može se zbivati izvan eksponirane osobe, tj. sa samim alergenom ili u eksponiranoj osobi na sluznicama i koži. Polutanti mogu biti nosioci alergena i mogu interferirati na različitim nivoima u nastanku alergijske reakcije. U ovom prikazu razma raju se dosadašnja saznanja o mehanizmima djelovanja polutanata na alergene, na imunosni sustav izloženih osoba na osnovi epidemioloških populacijskih istraživanja, kliničkih studija ekspozcije u kontroliranim uvjetima i eksperimentalnih testnih sistema in vivo i in vitro.Allergotoxicology studies the infl uence of pollutants on the development of allergic reactions and diseases. At the beginning, the research was focused on outdoor air pollutants, while recently it turns to the indoor environment, mainly because people this is where people spend most of their time. Air pollutants may be solid, soluble, or gaseous particles in nature, and they can differ in size, structure, and sources. Pollutants can be of biological or nonbiological origin. Currently interesting air pollutants include particulate matter, ozone, nitrogen oxides, and bioaerosols. The mechanisms of pollutant activity depend on the particle size, solubility, site of deposition, and specifi c chemical properties. Recent studies have shown that different pollutants provoke different immunological and nonimmunological responses in exposed persons. Interaction between air pollutants and allergens can take place outside the exposed person i.e. with allergen itself, or inside the organism on mucous membranes and skin. Pollutants may be the carriers of allergens and may exacerbate allergic reactions and diseases. This review presents recent views about the mechanisms of pollutant activity on allergens and immune system response in exposed persons, based on epidemiological population studies, clinical studies of exposure under controlled conditions, and experimental tests in vitro and in vivo

Vannkvalitet og biologiske forhold i Øystre Slidre-vassdraget og Begna i 2000

Rapporten gir en beskrivelse av vannkvaliteten og forurensningsgraden av næringssalter i Øyangen, Heggefjorden og Strondafjorden samt Begna ved Bagn i 2000. Den oppsummerer også tidsutviklingen i vannkvaliteten fra 1980-tallet til 2000. Ut fra sesongmiddelverdiene av næringssalter og klorofyll-a kan Øyangen, Heggefjorden og Strondafjorden betegnes som næringsfattige (oligotrofe) innsjøer. Mengden og sammensetningen av alger var også karakteristisk for næringsfattige innsjøer. Vannkvaliteten var meget god i vekstsesongen. I vintersesongen var imidlertid vannmassene i deler av Øyangen markert forurenset av næringssalter, organisk stoff og tarmbakterier fra kloakkrenseanlegget som betjener Beitostølen-området. Et nytt renseanlegg med større kapasitet er for tiden under bygging, men også med det nye anlegget vil det stilles store krav til optimal drift for at ikke vannkvaliteten i Øyangen skal forringes. Heggefjorden har sannsynligvis blitt mer sårbar for tilførsler av næringssalter etter Lomen-reguleringen, men dette har hittil ikke ført til noen forringelse av vannkvaliteten. Krepsdyrplanktonet hadde en gunstig sammensetning med tanke på omsetning av produsert algebiomasse både i Øyangen og Heggefjorden. Siden 1991 har det skjedd en reduksjon i alge-mengdene i Strondafjorden, og det har ikke blitt observert markerte algeoppblomstringer i de senere årene. Middelkonsentrasjonene av fosfor og klorofyll i 2000 var de laveste som er registrert siden målingene startet. Vannkvaliteten var også meget god vurdert ut fra et hygienisk-bakteriologisk synspunkt i 2000. Resultatene fra overvåkingen i perioden 1984-93 viser imidlertid at små økninger i tilførslene av næringssalter i kombinasjon med pent og varmt vær lett kan føre til algeoppblomstringer og dermed problemer for brukerne av innsjøen. Vannvegetasjonen i Begna ved Bagn var artsrik og frodig, men undersøkelsen gav ikke indikasjoner på at den kraftige veksten var forårsaket av næringssaltforurensninger. Reguleringen av elva har ført til stabilsering av vannstanden, manglende islegging om vinteren og økt sedimentering av finmateriale. Dette er antagelig de viktigste årsakene til utviklingen av store bestander av vannvegetasjon i området. Situasjonen var lite endret siden 1985

Tiltaksorientert overvåking i vannområde Mjøsa. Årsrapport/datarapport for 2011

Rapporten omhandler vannkvalitet og biologiske forhold i vannområde Mjøsa i 2011 samt tidsutviklingen gjennom overvåkingsperioden 1972-2011. Miljøtilstanden i Mjøsa og i tilløpselvene har blitt sterkt forbedret med hensyn til overgjødsling siden 70- og 80-tallet. Algemengden i Mjøsa målt som klorofyll-a og total planteplanktonbiomasse er henholdsvis 50 % og 70 % lavere sammenlignet med tilsvarende verdier på 70-tallet. Middelverdien for total-fosfor i vekstsesongen for alger ble redusert fra ca. 8-12 µg/l på 70-tallet til ca. 4-5 µg/l i perioden 2002-2008. I 2009-2011 var konsentrasjonen igjen noe høyere med middelverdier på 6-8 µg/l. Den relativt høye middelverdien i 2011 (7,6 µg/l) henger sammen med stor avrenning og stor tilførsel av næringsstoffer i forbindelse med «pinseflommen» i juni og stor avrenning videre utover i sesongen. En betydelig andel av det tilførte fosforet var trolig bundet til partikler som sedimenterte raskt ut av vannmassene. Det ble derfor bare i mindre grad tilgjengelig for algevekst. Høyt partikkelinnhold sammen med noe økt humuspåvirkning og periodevis mye alger førte til redusert siktedyp i Mjøsa i 2011. Totalbiomassen av planteplankton var noe høyere enn i perioden 2004-2010, men økningen kan ikke karakteriseres som dramatisk. Ved hovedstasjonen ble det registrert en biomassetopp av planteplankton i juli-august. På sensommeren og høsten var planteplanktonet dominert av kiselalgene Tabellaria fenestrata og Fragilaria crotonensis samt cyanobakterien Tychonema bourrellyi. De økte andelene av F. crotonensis og T. bourrellyi kan være uttrykk for flomeffekter i 2011, men dette indikerer også en negativ tendens, som startet i 2010, og som bør følges nøye i tiden framover