63 research outputs found
Studie av Soma Øst-bru
Master's thesis in Structural engineeringRapporten studerer forskjellen i krefter og armering for 4 slakkarmerte bruer, disse er modellert som skall- og bjelkemodeller. Bruene har en konstant bredde (B) på 5 meter, sidespennet for bruene skrives som 0.6875*L, hvor L er lengden på midtspennet. Forholdet for bruene (L/B) er: 1.1, 1.5, 2.2 og 3.0.
Bruene er modellert, analysert og dimensjonert i Sofistik. Resultater for krefter og armeringsmengder, samt relative forskjeller er presentert både grafisk og ved tabell.
Referansemodellen «Soma Øst» (L/B=2.2) er hentet fra et samtidig prosjekt ved bruavdelingen, SVV i Stavanger. Denne modellen er verifisert ved hjelp av håndberegninger. Prosedyrer i Sofistik er også kontrollert manuelt med basis i EK2 [1], N-400 [2] og designprogrammet NMH [2].
Skall- og bjelkemodellene gir ulike resultater for krefter og armering gitt forutsetningene i rapporten. Fundamentale forskjeller i teori sees i sammenheng med resultater og det drøftes for de forskjellige lasttilfellene.
Forholdet mellom tverr og lengdearmering for skallmodeller gir betydelig mer enn 20% for enveisplater. Type lastvirkning er avgjørende for armeringsforskjeller mellom skall- og bjelkemodell. Eksentriske laster som gir bøyning i tverretning gir armering i tverretning for skallmodell. Bjelkemodellen armerer i lengderetning for eksentriske laster noe som utgjør at behovene for bjelke- og skallmodeller er svært ulike. Skallmodeller er krevende å verifisere i motsetning til bjelkemodellen som er enklere.
Plateeffekter hvor tverrkontraksjoner er med på å øke stivheten synliggjøres spesielt i de tilfeller hvor L/B er lite. Når L/B øker og er høyere enn to fremkommer det at kreftene distribueres mer i lengderetning
Utvikling i boforhold 1987-1997 : Rapport til Boligutvalget
Fire av fem voksne nordmenn bor i bolig som husholdningen eier, og enda flere ønsker å bo i eid bolig. Eierandelen totalt har endret seg lite de siste ti årene. Det har imidlertid blitt større generasjonsforskjeller. I 1987 var eierandelen lavest blant yngre og eldre. I de ti årene etter 1987 har eierandelen økt blant eldre, særlig enslige eldre, og blitt litt lavere blant yngre. Mye tyder på at det særlig har skjedd blant de mindre etablerte. Det er først og fremst blant unge/yngre enslige at andelen som bor i eid bolig er blitt redusert. Senere etablering blant unge har også bidratt til at eierandelen blant unge er redusert. Antakelig er også utviklingen blant de unge noe av forklaringen på at eierandelen blant "fattige" og blant sosialhjelpsmottakere har gått noe ned. Geografisk er forskjellene i andelen eiere forholdsvis små (andelen selveiere varierer imidlertid betydelig, og er lav i Oslo). Tallene kan tyde på at forskjellen mellom landsdelene er blitt litt redusert
Endringer i bruk av barnetilsyn fra 2002 til 2010 : Tabellrapport
Rapporten presenterer en del tabeller som er laget mest mulig sammenlignbare for to undersøkelser om barnefamiliers tilsynsordninger som ble gjennomført i årene 2002 og 2010. Undersøkelsene skiller seg en del fra hverandre i opplegg og innhold. I denne rapporten er både grupperings- og analysevariabler samordnet så langt det lar seg gjøre. Det er likevel ikke full sammenlignbarhet på alle områder. Særlig har det betydning at den første undersøkelsen ble gjennomført om våren, altså på slutten av et ”barnehageår”, mens den andre ble gjennomført om høsten, altså på begynnelsen av et ”barnehageår”.
Høsten 2010 hadde 90 prosent av barna i alderen 1-5 år (alder ved utgangen av året) barnehage som viktigste tilsynsordning, mot 47 prosent våren 2002. Det var først og fremst andelen med heltidsplass som hadde økt. Atskillig færre barn enn før passes dermed hovedsakelig av foreldrene eller av dagmamma eller praktikant på dagtid
Hos mor, hos far eller delt bosted? Individuelle endringer i barns bo-ordning når foreldrene bor hver for seg
Rapporten presenterer tabeller om individuelle endringer i barns bosted eller boordning når foreldrene bor hver for seg, om foreldrene har endret barnets boordning siden de selv skilte lag og hva slags endringer de i så fall har gjennomført.
Analysene er basert på Undersøkelsen om samvær og bosted 2012, en utvalgsundersøkelse gjennomført av Statistisk sentralbyrå. Gjennom undersøkelsen ble det
samlet inn opplysninger om alle barna i foreldrerelasjonen. Tabellene i denne
rapporten bygger på opplysninger om det yngste barnet.
Det er ikke den geografiske dimensjonen ved eventuelle endringer i bo-ordning
som beskrives, men endringer i den faktiske/juridiske tilknytningen mellom barnet
og foreldrene. Det skilles mellom tre bo-ordninger. Barnet kan bo fast hos mor, bo
fast hos far eller ha delt bosted. I det siste tilfellet bor barnet omtrent like mye hos
far som hos mor, og foreldrene deler den daglige omsorgen for barnet.
Blant foreldre som ikke (lenger) bodde sammen i 2012, bodde barna fast hos mor i
66 prosent av tilfellene, hos far i 8 prosent, og i 25 prosent av tilfellene praktiserte
foreldrene en ordning med delt bosted for barnet. Hvis foreldrene tidligere hadde
valgt å la barnet bo fast hos mor, bodde det fortsatt hos mor på intervjutidspunktet i
92 prosent av tilfellene. Blant dem som tidligere hadde valgt delt bosted for barnet,
var det noe færre, 83 prosent, som fortsatt hadde delt bosted på intervjutidspunktet,
og blant dem som tidligere valgte å la barnet bo fast hos far, bodde barnet fortsatt
hos far på intervjutidspunktet i 71 prosent av tilfellene. Det å bo fast hos mor ser
altså ut til å være den mest stabile bo-ordningen.
Mens 78 prosent av de ikke yrkesaktive fedrene rapporterte at de hadde hatt en boordning hvor barnet bodde fast hos mor hele tiden siden bruddet, gjaldt dette 55
prosent av de yrkesaktive fedrene. Det var mindre forskjell etter hvorvidt mor var
yrkesaktiv eller ikke. Mens 72 prosent av de ikke yrkesaktive mødrene rapporterte
at de hadde hatt barnet boende fast hos seg helt siden bruddet, gjaldt dette 67
prosent av de yrkesaktive mødrene.
Blant de yrkesaktive mødrene er det en klar tendens til at andelen som svarer at
barnet har bodd fast hos mor hele tiden er høyere jo færre timer mor arbeider, og at
andelen som svarer at barnet har hatt delt bosted hele tiden er lavere jo færre timer
mor arbeider. Blant mødre som i 2012 jobbet deltid, var andelen hvor barnet bodde
fast hos mor hele tiden, 75 prosent, blant dem som jobbet tilnærmet heltid (31-40
timer per uke) 67 prosent og blant dem som arbeidet mer enn full tid (41 timer eller
mer) 58 prosent. Andelen av mødrene som hadde delt bosted for barnet hele tiden,
var 13 prosent blant dem som arbeidet deltid, 21 prosent blant dem som arbeidet
tilnærmet full tid og 26 prosent blant dem som arbeidet mer enn full tid. I den siste
gruppen (41 timer eller mer) var det relativt mange mødre som rapporterte at de
hadde endret bo-ordning for barnet fra at det bodde fast hos mor til at det hadde
delt bosted (5 prosent av alle), mens omtrent like mange (4 prosent) rapporterte om
endring motsatt veg, fra delt bosted til å bo fast hos mor.
Konflikter mellom foreldrene kan gjøre det vanskeligere å opprettholde en ordning
med delt bosted for barnet. Blant foreldre som tidligere hadde delt bosted og ”i stor
grad” eller ”til en viss grad” opplevde at de hadde konflikter med den tidligere
partneren, var det noe færre som på intervjutidspunktet fortsatt hadde delt bosted,
enn blant dem som ”i liten grad” opplevde konflikt og blant dem som ”ikke i det
hele tatt” opplevde noen konflikt, 76 mot henholdsvis 84 og 85 prosent. I de fleste
tilfellene var delt bosted erstattet med en ordning hvor barnet bodde fast hos mor.
Blant foreldre hvor barnet tidligere hadde delt bosted, var andelen som ikke hadde
endret bo-ordningen, noe høyere blant fedre og mødre som (fortsatt) var enslige på
intervjutidspunktet, enn blant dem som da bodde sammen med (ny) partner,
henholdsvis 87 og 80 prosent for fedrenes vedkommende og 83 og 75 prosent for
mødrene. I de fleste tilfellene var ordningen med delt bosted for barnet erstattet
med en ordning hvor barnet bodde fast hos mor. Delt bosted for barnet ser ut til å
være en mer stabil bo-ordning når foreldrene lever som enslige enn når de flytter
sammen med en ny partner
Bosted og samvær 2002, 2004 og 2012. Endringer i ansvar og omsorg for barna når mor og far bor hver for seg
Prosjektet er finansiert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Praktiseres delt bosted for barn av andre foreldregrupper enn før?
I denne rapporten analyseres endringer i barns bosted i tiden 2002 til 2012 blant
foreldre som bor hver for seg, og hvorvidt det var andre grupper som valgte en
ordning med delt bosted, eller en ordning der barnet bodde hos far, i 2012 enn
tidligere. Analysene er basert på Undersøkelsen om samvær og bidrag 2002,
Undersøkelsen om samvær og bidrag 2004 og Undersøkelsen om samvær og
bosted 2012, gjennomført av Statistisk sentralbyrå. Rapporten er en av flere
rapporter fra prosjektet «Barns samvær og bosted i familier der foreldrene ikke bor
sammen», som er et samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå og Institutt for
samfunnsforskning.Prosjektet er finansiert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Samarbeid mellom foreldre som bor hver for seg
Denne rapporten tar for seg samarbeid mellom foreldre som bor hver for seg. Vi
ser på ulike former for samarbeid og hvordan dette samarbeidet fungerer for ulike
grupper foreldre. Analysene er basert på Undersøkelsen om samvær og bosted 2012
gjennomført av Statistisk sentralbyrå. Rapporten er en av flere rapporter fra
prosjektet «Barns samvær og bosted i familier der foreldrene ikke bor sammen»,
som er et samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå og Institutt for
samfunnsforskning.Prosjektet er finansiert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartemente
Hvilke fedre har lite eller ingen kontakt med barna når foreldrene bor hver for seg?
I denne rapporten presenteres en del resultater om fedre som ikke bor sammen med
barnas mor. Rapporten viser hvilke av disse fedrene som har liten kontakt med
barna sine. I tillegg blir det gitt en oversikt over hvor mange av dem som har mye
kontakt. Analysene er basert på Undersøkelsen om samvær og bosted 2012
gjennomført av Statistisk sentralbyrå. Rapporten er en av flere rapporter fra
prosjektet «Barns samvær og bosted i familier der foreldrene ikke bor sammen».
Prosjektet er et samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå og Institutt for
samfunnsforskning.Prosjektet er finansiert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Barnebidrag før og etter bidragsreformen : en analyse av undersøkelsene om samvær og bidrag 2002 og 2004
1. oktober 2003 ble det innført nye regler for beregning av barnebidrag for barn man ikke bor fast sammen med. På
oppdrag fra Barne- og familiedepartementet har Statistisk sentralbyrå gjennomført to utvalgsundersøkelser blant
foreldre som lever atskilt, - den første høsten 2002 og den andre høsten 2004. Både foreldre som bor sammen med
barna til daglig, og de som ikke bor sammen med barna, deltok. Disse foreldregruppene kalles her henholdsvis
omsorgsforeldre og samværsforeldre. De to undersøkelsene gir et bilde av foreldrenes fordeling av omsorg og ansvar
for felles barn, og av deres økonomiske situasjon, ett år før og ett år etter at de nye reglene trådte i kraft. Denne
rapporten diskuterer hvorvidt det var endringer i betalt og mottatt barnebidrag for felles barn fra 2002 til 2004.
Analysene tyder på at fedre uten samvær i gjennomsnitt betalte høyere barnebidrag i 2004 enn i 2002. I 2002
mottok mødre med lav inntekt noe lavere bidrag enn dem med høy inntekt, når vi tar hensyn til andre forskjeller
mellom de to gruppene. I 2004 var det omvendt. Da mottok mødre med lav inntekt mer i bidrag enn dem med høy
inntekt. Fedre med høy inntekt betalte omtrent like høyt bidrag i 2002 og i 2004, men ikke i de tilfellene hvor mor
samtidig hadde lav inntekt. Da betalte fedrene i gjennomsnitt noe mer i 2004 enn i 2002.
Disse endringene i fordelingen av betalt og mottatt barnebidrag etter foreldrenes inntekt, og omfanget av samværsforelderens
kontakt med barnet/barna, stemmer nokså bra overens med hva vi ventet å finne etter innføringen av de
nye beregningsreglene for barnebidrag. Det kan se ut til at en del av foreldrene har foregrepet reformen og tatt den på forskudd. I de tilfellene hvor barna
bodde omtrent like mye hos hver av foreldrene, tok foreldrene allerede før bidragsreformen hensyn til kostnadene
ved samvær når bidraget ble fastsatt, mens andre grupper med mye samvær først begynte å ta hensyn til samværet i
bidragsfastsettelsen etter at de nye reglene for beregning av barnebidrag var trådt i kraft
Mer faktisk enn avtalt samvær : samværsforeldres samvære med sine barn
Foreldre som ikke bor sammen, har gjerne avtale om hvor ofte barna skal få treffe faren. De fleste samværsfedrene er sammen med barna omtrent så mye som avtalen forutsetter eller mer. Både mødrenes og fedrenes svar tyder på det. Men noen fedre har også mindre samvær med barna enn avtalt, færre ifølge samværsfedrenes egne svar enn ifølge mødrenes. Når barna bor fast hos far, er de i mange tilfelle omtrent like mye sammen med begge foreldrene
- …