Timothy varieties for northern Norway and mountain districts

Timoteisortane ‘Engmo’, ‘Vega’ og ‘Noreng’ og foredlingslinjene ‘GpTi8905’, ‘LøTi8801’ og ‘LøTi9001’ er testa i reinbestand på åtte felt i Nord-Noreg og i fjellbygdene på Austlandet i tidsrommet 1999-2005. Alle sortane viste seg å vera tilstrekkeleg hardføre i prøvetida. Det var ikkje sikker forskjell mellom sortar i avling i førsteslåtten, medan ‘Vega’ og ‘Noreng’ hadde størst gjenvekst. Det var liten forskjell i fordøyelegheit mellom sortane. Fiberkvaliteten målt på NIRS kalibrert etter totalt ufordøyeleg NDF målt med in sacco-metoden var dårlegast hos ‘Vega’. ‘Noreng’ hadde bra fiberkvalitet, men lågare innhald av vassløyseleg karbohydrat enn ‘Engmo’. Forsøket viser at forskjellen mellom nordlege sortar og foredlingslinjer av timotei er liten, og at det derfor bør vera nok med ein nordleg sort i marknaden.Timoteisortar for Nord-Noreg og fjellbygdeneTimothy varieties for northern Norway and mountain districtspublishedVersio

Feltrapport fra JOVA-programmet for Volbufeltet 2014

Dyrket mark i Volbufeltet benyttes hovedsakelig til grasdyrking (83 %) med mjølkeku, storfe og sau som de viktigste husdyrslagene i 2014/2015. Husdyrtallet er kraftig redusert over den siste 10-årsperioden. Både husdyrgjødselmengder og tilført mineralgjødsel har gått ned, og i 2014 ble det tilført mer enn 30 % mindre av både nitrogen (N) og fosfor (P) enn gjennomsnittet for overvåkingsperioden. Tapene fra jordbruksarealet var i 2014 på 30 g P/daa og 1,7 kg N/daa, begge lavere enn snittet for overvåkingsperioden. Feltet er naturlig lite utsatt for erosjon på grunn av grasdyrkingen, og det var et partikkeltap på kun 14 kg/daa

Utmarksbeite, fôrkvalitet til sau

Fôrkvalitet hos vanlig forekommende grasarter i utmarksbeite til sau i Vingelen og Rendalen i Nord-Østerdal er undersøkt ved hjelp av NIRS-analyse. Smyle, som er svært vanlig i blåbærskog og rishei, holdt energiverdien godt oppe utover sommeren, men proteininnholdet var lavt på ettersommeren, spesielt i Rendalen. Sølvbunke hadde tilfredsstillende energiverdi tidlig på sommeren, men falt i verdi utover sommeren og viste et høyt innhold av ufordøyelig fiber. Proteininnholdet i sølvbunke var imidlertid høyere enn i smyle. Prøver av artene engkvein, gulaks og fjelltimotei fra Vingelen viste generelt høy fôrverdi. Omfanget av beiting på ulike urter er undersøkt ved å sammenligne dekningsgrad på fem flater med og uten beitebur i urterik engbjørkeskog i Vingelen. Skogstorkenebb var den mest prefererte urten med stor nedgang i dekningsgrad med beiting og tydelige beitespor på plantene. Blåbær, engsyre, gullris, fjellfiol og gaukesyre hadde også beitespor og tydelig mindre dekningsgrad med beiting. Andre urter av noe omfang i rutene viste mindre utslag av beiting, dette gjaldt marikåpe, engsoleie, harerug og ryllik. Mange andre urter ble registrert, men disse hadde for lite omfang til at å si noe sikkert om beitepåvirkning. Prosjektet ble finansiert av Småfeprogrammet for Fjellregionen

Smyle (Avenella flexuosa) - avling, gjenvekst og fôrkvalitet

Avenella flexuosa is the main pasture plant in blueberry mountain birch forest and dwarf birch— blueberry moorland, which covers large parts of outfield pastures in the mountainous region of southern Norway. Four sites in blueberry mountain birch forest in Vingelen, Tolga, Hedmark, was fenced in and harvested at different times in summer 2014. Regrowth was also recorded. The grass from sample plots was dried after harvest, and analyzed for feed quality using NIRS. There were no statistically significant differences in total yields between different harvesting systems. Grass growth was highest in early summer, and harvesting on July 3 gave 70% of the total grass yield in the season. Grass yields in undisturbed turf increased until the last harvest (early September). Regrowth after harvest was small at the end of the season, but growth here corresponded growth in undisturbed turf. Avenella flexuosa remained at leaf stage during the season. The energy value was highest at harvest first in July, and relatively constant at later harvests at a level around 0.80 feed units per kg dry matter. The protein content was 8 to 10 percent of dry matter, with the highest content in the first half of the growing season, and in regrowth. The content of water-soluble carbohydrates ranged between 18 and 25 percent of dry matter. Avenella flexuosa in blueberry mountain birch forest showed great flexibility in relation to defoliation as grass yields and feed quality were little affected by harvesting management

Dyrkingsforsøk med luserne og raudkløver

Kløver og luserne har interesse i engdyrkinga på grunn av biologisk N-fiksering, høgt proteininnhald og lågt fiberinnhald. Nye norske sortar av luserne har betre overvintringseigenskapar enn utanlandske sortar og kan utvide dyrkingsområdet for arten. Luserne og raudkløver er prøvde i dyrkingsforsøk med ulike haustesystem ved Bioforskeiningane Apelsvoll, Løken og Tjøtta, og i lokale forsøk i fjellbygdene på Austlandet, på Vestlandet og i NordNoreg. Luserne gav godt tilslag på Tjøtta, men konkurrerte dårleg i blanding med gras på Apelsvoll og Løken. Dette kan skuldast uvanleg våte somrar i starten av engperioden på Austlandet. To slåttar i året gav best resultat for luserne, men treslåttssystem med sein tredjeslått sist i september/først i oktober gav også bra bestand på Tjøtta og Apelsvoll, men ikkje på Løken. Tidleg tredjeslått gav dårleg resultat alle stader for luserne, men raudkløver greidde seg bra også i dette systemet. Fôrkvaliteten var best ved tre haustingar. Høgt innhald av ufordøyeleg fiber i seint hausta luserne gjer at planten ikkje må haustast for seint dersom fôret skal brukast til dyr i høg produksjon. Luserne greidde seg dårleg i dei lokale forsøka, mykje på grunn av at bakteriekulturen ikkje fungerte det eine utleggsåret. Forsøka viser at luserne er vanskelegare å etablere og meir kravfull til jord og klima enn raudkløver, men også at luserne kan gje godt resultat så langt nord som på Helgeland. Varigheit av raudkløver og etablering av raudkløver i grasmark vart undersøkt gjennom feltstudium i Nordland og forsøk på Tjøtta og Løken. Raudkløverplantar i gamle enger viste høg alder med greina rotsystem, og det var lite fornying av kløver med få unge plantar. Prøving med å la enga stå etter førsteslått for å gje frø til fornying av kløver gav dårleg resultat, medan oversåing av kløverfrø gav godt resultat, spesielt når såinga vart gjort om våren

Effekt av kaliumgjødsling til eng på sandjord seint i sesongen

Sandjord har lite kationebytekapasitet og lite lagerkapasitet for næringsstoff som kalium. Kalium er mellom anna viktig i innvintringa, og ei ekstra kalium-gjødsling om hausten kan derfor i teorien hjelpe enga å klare seg gjennom vinteren. Dersom me gjødsla med 6 kg ekstra kalium ut over gjødselplan, anten før eller etter sisteslått, fekk me ikkje sikker meiravling i førsteslåtten til 13 feltforsøk på sandjord med låg syreløyseleg kalium. Me har ikkje funne effekt av kaliumgjødsel til eng på sandjord seint i sesongen. Årsaka til dette resultatet botnar truleg i at kaliumforsyninga til engvekstane har vore tilstrekkeleg med gjødsling etter gjødselplanen.Effekt av kaliumgjødsling til eng på sandjord seint i sesongenpublishedVersio

Vilkår og tiltak for å oppretthalde stølsdrift i og utanfor verneområde

Stølsdrifta er i sterk endring, frå svært sterk bruk på av skog og beite tidlegare, til svak utnytting i dag. I samband med utviding av Ormtjernkampen Nasjonalpark er det aktuelt å verne eit større stølsdriftområde for å ta vare på stølsdrifta, kulturlandskapsverdiane og landskapsbiletet som tidlegare bruk av fjellet har skapt. Rapporten viser den historiske bruken av fjellet, der ein og har forsøkt å trekkje opp utviklingstrekk framover og korleis verneverdiane er truga av eit landskap i rask endring. Rapporten tek også opp spørsmål kring dei mange lover og ulike verkemiddel som styrer arealbruken og stølsdrifta, aktuelle forvaltingsregime knytt til vern og bruk, og vilkår og tiltak som er aktuelle for å sikre stølsdrifta framover.publishedVersio

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Resultater fra flerårige høstetidsforsøk i blandingseng med timotei, engsvingel og rødkløver

I blandingseng av timotei, engsvingel og rødkløver på lokaliteter i Stjørdal, Øystre Slidre og Klepp har en fastliggende over fire år prøvd ut ulike to-, tre- og fireslåttsystem på to nitrogengjødslingsnivå. Førsteslått har blitt tatt fra sein stengelstrekking til full skyting hos timotei, og påfølgende slåtter har blitt fastsatt etter akkumulert varmesum eller tatt på fast dato. Avling, kvalitet, fenologisk utviklingstrinn og botanisk sammensetning har blitt registrert i alle slåtter, til dels også artsvis.publishedVersio

Miljø- og klimavennlig melkeproduksjon - Inspirasjon fra seks melkeproduksjonsbruk

I denne rapporten presenterer vi seks gårder som viser at det er mulig å forene god økonomi med en miljømessig bærekraftig produksjon, men økonomien var best på de største gårdene. Felles for alle gårdene er næringsrik jord med god jordstruktur og god drenering, fokus på agronomi og godt husdyrstell. Dette resulterte i gode avlinger, god utnytting av tilførte næringsstoff, moderat bruk av energi og moderate utslipp av klimagasser. Fra observasjoner på disse gårdene og diskusjon på arbeidsseminar med gårdbrukerne, prosjektgruppe og inviterte gjester kan vi tipse om noen tiltak for miljøvennlig melkeproduksjon: god drenering, lite kjøring på våt jord, utføre jordarbeiding, gjødsling og høsting straks været og jorda er egnet, slepeslange med stripespreder i stedet for tankvogn for spredning av bløtgjødsel, unngå større og tyngre utstyr og større maskinpark enn nødvendig, riktige dekk og riktig lufttrykk, godt vedlikehold av maskiner og bygninger, bruk av tre i fjøsbygninger og -innredning, ombruk av gamle materialer, samarbeid med naboer om bruk av husdyrgjødsel for å spare kjøring, unngå sterk gjødsling, sats på kløver i enga, godt og rikelig grovfor, godt kalveoppdrett og god dyrevelferd. Flere tips finnes i rapporten

The Agrodiversity Experiment: three years of data from a multisite study in intensively managed grasslands

Intensively managed grasslands are globally prominent ecosystems. We investigated whether experimental increases in plant diversity in intensively managed grassland communities can increase their resource use efficiency. This work consisted of a coordinated, continental-scale 33-site experiment. The core design was 30 plots, representing 15 grassland communities at two seeding densities. The 15 communities were comprised of four monocultures (two grasses and two legumes) and 11 four-species mixtures that varied in the relative abundance of the four species at sowing. There were 1028 plots in the core experiment, with another 572 plots sown for additional treatments. Sites agreed a protocol and employed the same experimental methods with certain plot management factors, such as seeding rates and number of cuts, determined by local practice. The four species used at a site depended on geographical location, but the species were chosen according to four functional traits: a fast-establishing grass, a slow-establishing persistent grass, a fast-establishing legume, and a slow-establishing persistent legume. As the objective was to maximize yield for intensive grassland production, the species chosen were all high-yielding agronomic species. The data set contains species-specific biomass measurements (yield per species and of weeds) for all harvests for up to four years at 33 sites. Samples of harvested vegetation were also analyzed for forage quality at 26 sites. Analyses showed that the yield of the mixtures exceeded that of the average monoculture in >97% of comparisons. Mixture biomass also exceeded that of the best monoculture (transgressive overyielding) at about 60% of sites. There was also a positive relationship between the diversity of the communities and aboveground biomass that was consistent across sites and persisted for three years. Weed invasion in mixtures was very much less than that in monocultures. These data should be of interest to ecologists studying relationships between diversity and ecosystem function and to agronomists interested in sustainable intensification. The large spatial scale of the sites provides opportunity for analyses across spatial (and temporal) scales. The database can also complement existing databases and meta-analyses on biodiversity–ecosystem function relationships in natural communities by focusing on those same relationships within intensively managed agricultural grasslands